ny leder for beredskapsrådet
Hun er Beredskapsrådets nye leder
Gøril Heitmann går fra å være vanlig medlem til leder av Beredskapsrådet. Radikalisering og voldelig ekstremise er noen av oppgavene som venter.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Gøril Heitmann er valgt til ny leder for Beredskapsrådet. Hun overtar etter Solveig Svendsberget.
— Det er veldig gledelig og kjekt at rådet ønsket at jeg skulle bli leder, sier Heitmann til Khrono.
Heitmann har de siste tre årene vært assisterende universitetsdirektør ved UiT - Norges arktiske universitet. Før det hadde hun flere lederstillinger i Skatteetaten.
— Jeg ser fram til å ta fatt på arbeidsoppgavene som venter, sier Heitmann, som ikke akkurat er ukjent med hva som venter henne, ettersom hun har sittet som medlem i rådet de to siste årene.
- Les også: Slik var kontakten mellom departementet og sektoren da krisen bygget seg opp
- Les også: Beredskapskonferansen avlyst
— Veldig bra sammensatt
På spørsmål om hva hun som leder vil bidra med i tiden som kommer, dreier Heitmann fort svaret over på selve rådet.
— Jeg ser på Beredskapsrådet som veldig bra sammensatt slik det er nå. Vi representerer et bredt spekter av ulike erfaringer, og vi har et felles ønske om at disse erfaringene skal tas i bruk i hele sektoren, sier Heitmann engasjert, og fortsetter:
Det var uansett vanskelig å faktisk se for seg at pandemien skulle utvikle seg i den skalaen den har gjort.
Gøril Heitmann, leder for Beredskapsrådet
— Det vi må jobbe med nå er faktisk å nå ut til de ulike institusjonene med gode råd som handler om beredskapsarbeid. Vi vil også ta konkrete oppdrag innenfor spesielle områder der vi føler at sektoren trenger noe å navigere etter.
Hun nevner forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme og eksportkontroll, og retningslinjer innenfor disse feltene, som noe Beredskapsrådet vil fokusere på i tiden som kommer.
Vil intervjue medlemmene
Heitmann er selvsagt også svært klar over at vi nå befinner oss midt i en pandemi, og at arbeidet naturligvis vil bære preg av dette.
— Rent konkret ønsker vi å bruke erfaringene institusjonene har opparbeidet seg i denne perioden, til å bli bedre på det som har med beredskap å gjøre. Vi har allerede hatt møter der vi har delt tanker og erfaringer muntlig, men vi kommer også til å gå grundigere til verks. Vi planlegger blant annet å gjennomføre intervjuer med rådets medlemmer, og senere dele informasjonen vi får inn med resten av sektoren, forteller Heitmann.
Da koronasituasjonen eskalerte i midten av mars, foretok ikke Beredskapsrådet seg noe konkret. Men Heitmann forteller at arbeidet som hadde blitt gjort i forkant, gjorde at man var fullt klar over at en krisesituasjon som det koronapandemien har vist seg å kunne oppstå.
— Det var uansett vanskelig å faktisk se for seg at pandemien skulle utvikle seg i den skalaen den har gjort. Men risikoen for at det kunne bli sånn, lå der hele tiden. En pandemi er det vi har sett på som den største risikoen mot sektoren, også før koronapandemien inntraff, poengterer Heitmann avslutningsvis.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut