Litteratur
Taylor Swift har havnet på pensum. Vi dro til et universitet der popgiganten setter tonen i litteraturundervisningen.
Hun ber studentene diskutere om Taylor Swift er en litterær gigant
Gent (Khrono): — Dette er ikke en Taylor Swift-fanklubb, vi er her for å studere litteratur.
Elly McCausland ser ut over forelesningssalen.
Det er mandag ettermiddag ved Universitetet i Gent, i den flamske delen av Belgia. For universitetslektor McCausland har det vært travle dager. For noen dager siden ga hun oss beskjed om at det var lurt å komme tidlig. Uvanlig mange studenter har meldt seg opp til det nye kurset hennes i engelskspråklig litteratur, de måtte bytte rom og låne stoler for å få plass til alle.
Like før de skulle starte ble kurset flyttet nok en gang, til en større sal.
Så her står hun og ser ut over studentene og forsikrer om at dette ikke bare er for Swifities, som Swift-fansen kalles. De er her for å diskutere litteratur.
Hun griper tak i en kaffekopp med et portrett av Taylor Swift, tar en slurk, og setter den ned igjen.
Retter litt på t-skjorta med påskriften «Het is een aula, geen kleutertuin» (Dette er et auditorium, ikke en barnehage), en liten hilsen til en journalist i avisa De Morgen, som hintet om barnehage da det ble kjent at McCausland denne høsten skulle holde et kurs for masterstudenter i engelskspråklig litteratur, med utgangspunktet i Taylor Swifts tektsunivers.
Trekker linjer fra Swift til Plath
Det skyller en aldri så liten Swift-bølge over akademia.
Den amerikanske popgiganten Taylor Swift, med fans som fikk en konsert i Seattle til å slå ut som et jordskjelv med styrke 2,3 på Richters skala, er blitt satt på pensum ved en rekke universiteter.
I januar 2022 introduserte Clive Davis Institute ved New York University et kurs om Swift, ledet av Britanny Spanos fra magasinet Rolling Stones. Flere har fulgt etter, som University of Texas, Stanford University og Berklee College of Music.
Men kurset som starter denne mandagen i Gent er trolig første gang Swift får en sentral plass i undervisningen ved et europeisk universitet. Det har ikke gått upåaktet hen. Vi er medier fra flere land til stede og McCausland forsikrer studentene om at det snart blir en journalistfri sone.
Inne på kontoret ved universitetet, en times tid før hun skal kjøre i gang kurset, forteller McCausland Khrono om hvordan ideen om et slikt kurs har vokst fram over tid, ikke minst under pandemien, da hun bodde i Norge og jobbet ved Universitetet i Oslo. Hun satt hjemme og hørte på album som Evermore og Folklore, fulgte diskusjoner om Swift, snakket med en kollega som nevnte at han hadde brukt Swift i en av sine klasser.
Da albumet Midnights kom i fjor begynte McCausland å trekke paralleller mellom Swifts låt The Great War og Sylvia Plaths dikt Daddy, som hun underviste om for flere år siden. Derifra vokste det videre.
— Jeg begynte å lage en liste over hva jeg kunne snakke om dersom jeg underviste om Swift og litteratur og skjønte at jeg lett hadde nok materiale til ti uker.
Fra Dylan til Swift?
— Det er ikke bare en måte å fange studentene på, en skal lære av Taylor Swift?
— Det er begge deler. Jeg forsøker definitivt å fange studentene i den betydningen at jeg vil gjøre litteratur så tilgjengelig for folk som mulig, spesielt studenter som ikke har engelsk som morsmål. Enkelte tekster er ikke spesielt tilgjengelige, ved å trekke linjer til en moderne artist som Swift er det mulig å engasjere dem mer. Men det er også personlig, jeg forsøker å lære bort noe jeg kan og brenner for.
McCausland beskriver hvordan hun kommer til å trekke linjer fra Swifts tekstunivers til klassiske verk i engelskspråklig litteratur. Det er ikke første gang, hun gjør det også på bloggen Swifterature, med undertittelen A love story: English literature and Taylor Swift.
Hun er ikke alene om å trekke slike linjer.
I en artikkel som ble publisert tidligere i år, argumenterte for eksempel Shakespeare-eksperten professor Jonathan Bate for at Swift er en «litterær gigant» og en virkelig poet. Bate trakk linjer til forfattere som Emily Dickinson. Så hva tenker McCausland? Hvor stor er Swift?
— Det er et interessant spørsmål, for det reiser andre spørsmål, som hva er en poet, hva er poesi, hva gjør litteratur stor? Det er umulig å svare, men det er viktige spørsmål å diskutere.
Enkelte av Swifts låter er helt klart eksempler på poesi, mener hun, men legger til at det selvsagt er subjektivt om du ser på det som stor litteratur.
— Jeg må si at jeg er mindre interessert i å svare på disse spørsmålene enn å stille dem. Jeg vil be studentene diskutere disse spørsmålene fordi det er mat for hjernen, det får dem til å tenke kritisk.
— Så hva om noen sier at «vel, Bob Dylan fikk en nobelpris i litteratur, Taylor Swift burde være den neste»?
— Jeg husker da Dylan fikk nobelprisen. Jeg jobbet i Danmark og husker at jeg og kollegene mine var veldig skeptiske. Hva var dette? Vi hadde en bokklubb og tenkte på å sette Dylan på leselista siden det nå tilsynelatende var litteratur. Jeg var nok litt snobbete om det, men det er jo noe av det jeg driver med nå, stiller spørsmål om hva litteratur er, hvem som får bestemme det. Om du nominerte Swift til nobelprisen i litteratur tror jeg mange ville ha vært enig, og det er mange som ville ha vært uenig. Men det er det samme med Bob Dylan, sier hun.
Swift eller Shakespeare?
Men altså, er Swift en litterær gigant? Inne i forelesningssalen, et par timer senere, har McCausland sendt spørsmålet over til studentene. På en storskjerm på veggen bak dem henger det et sitat fra nevnte Jonathan Bate.
«I generasjoner har litteratur vært en ressurs for tenåringer som søker trøst midt i hjertesorg og forvirring i ungdomsårene. Taylor Swift er blitt deres stemme i det 21. århundre», skriver Shakespeare-ekspert Bate.
Det synes som om Swift alltid har hatt en litterær følsomhet, legger han til og trekker fram en tekstlinje fra debutalbumet The Outside, der hun synger «I tried to take the road less travelled by», en tydelig hilsen til Robert Frosts dikt The Road Not Taken, fra 1915, der det heter «Two roads diverged in a wood, and I, I took the one less travelled by, And that has made all the difference».
Bate trekker også linjer til Shakespeare. Det er han ikke alene om.
Etter et kjapt nettsøk på «Taylor Swift or Shakespeare?» er McCausland i gang med å teste hvorvidt studentene kan avgjøre om et sitat tilhører Swift eller Shakespeare.
«My tounge will tell the anger of my heart, or else my heart concealing it will break.»
— Swift?
Hender løftes.
— Shakespeare?
Nye hender løftes.
«Past the curses and cries, Beyond the terror in the nightfall.»
— Swift?
— Shakespeare?
Trodde ingen ville bry seg
McCausland hadde ikke ventet at kurset skulle få så stor oppmerksomhet, verken fra journalister eller studenter.
— Jeg trodde ikke noen ville bry seg. Jeg husker jeg sa til venner og kolleger at jeg enten kom til å få fem eller 55 studenter, jeg har 61, kanskje flere. Men jeg trodde at det ville komme tre studenter og at jeg kom til å føle meg som en idiot.
En av de som er til stede på forelesningen er den 20 år gamle masterstudenten Zina Ringoot. Hun studerer egentlig i Antwerpen og forteller Khrono at hun kommer til Gent for å ta dette kurset på toppen av sine andre kurs i Antwerpen.
— Jeg studerer engelsk litteratur og er en stor Taylor Swift-fan, jeg vil se hvordan de to tingene kobles, sier Ringoot og forteller at hun planlegger å skrive masteroppgave om Swift-albumet «Folklore» og hvordan det knytter seg til romantikken i engelsk litteratur, hvordan tekster fra romantikken innarbeides av Swift. Hun peker på at tekstene er fulle av referanser til engelske forfatteren og mener det er interessant å se hvordan det innarbeides i tekstene.
— Hva venter du å få ut av kurset?
— Å lære mer om tekstene hennes, analysere dem, forså dem bedre, møte andre som også er interessert i det samme, sier Ringoot.
En annen som er på plass er 48 år gamle Heidi, som forteller at hun studerte litteratur i sin tid og nå venter på å bli godkjent som student for å ta dette ene kurset, ved siden av jobben. Hun har to døtre på 11 og 14, begge Swifties, forteller at hun jobbet hardt for å få billetter til Swifts pågående «Eras Tour» og håper kurset kan bli en god oppladning til hun skal på konsert med døtrene neste år.
— På grunn av dem kjenner jeg også mange Swift-låter, de blir spilt hele tiden hjemme hos oss.
Mens en poplåt som Shake It Up ikke nødvendigvis sier så mye, er andre tekster som noveller, sier hun.
— Er det litteratur, som «Stormfulle høyder»? Jeg vet ikke, men det har noe, sier hun.
Det har skjedd noe siden hun studerte litteratur for mer enn 20 år siden, det var ingen kurs som dette den gang. Ting har endret seg, hun viser til at Dylan fikk en nobelpris og sier hun ikke tror det ville ha vært mulig den gang.
Populærkultur i undervisningen
For McCausland handler det blant annet om å gjøre litteraturen mer tilgjengelig.
Hun avviser de som måtte mene hun reduserer stor litteratur ved å hente inn Taylor Swift for å forstå den klassiske litteraturen. Om det kan få studenter til å lese sentral litteratur, hvorfor ikke?
— Vi forsøker å inspirere studentene til å involvere seg i litteraturen og sjekke ut klassikere og annen viktig litteratur. Om jeg kan gjøre det ved å få dem til å høre på et par Taylor Swift-låter og snakke om dem i begynnelsen av timen, mener jeg det er en gyldig ting å gjøre, sier hun.
Det er ikke noe nytt at populærkultur brukes i undervisningen, eller kretser rundt populærkultur. Swift er bare ett eksempel på hvordan en kan engasjere studenter gjennom populærkultur, mener McCausland.
Hun tror universiteter og lærere i økende grad ser etter undervisningsmetoder som knytter seg til virkeligheten for en generasjon som har vokst opp med sosiale medier, der informasjon er mer eller mindre umiddelbart tilgjengelig.
— Jeg tror det er smart å bruke det i et klasserom, for det er det studentene våre kommer fra. Sannsynligvis er det for eksempel ikke så mange av dem som bruker biblioteker lenger.
— Selv om det er eksempler på bruk av populærkultur, er det ikke det en ser mest av. Er universitetene litt for konservative?
— Ja, jeg mener det. Amerikanske universiteter gjør mer av dette. Jeg vet det er en professor i Canada som underviser i et kurs om Drake og Weeknd og det er flere Taylor Swift-relaterte kurs i USA. I Europa er den typiske undervisningen kanskje mer konservativ, mer tradisjonell.
McCausland stanser opp et øyeblikk.
— Det er kanskje derfor dette ble en nyhet, legger hun til.