Ingen krise i humaniora

Statssekretær Bjørn Haugstad kom for å lytte til humanistene i Bergen. Begge parter var samstemte i at det ikke er noen krise i humaniora.

Publisert   Sist oppdatert

Er humaniora relevant nok for samfunn og arbeidsliv? Er regjeringen kun opptatt av det målbare, og har for liten kunnskap om hva humanister faktisk driver med?

Statssekretær i innspillsmodus

— Jeg er ikke her for å svare, men for å få innspill. 

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, besøkte humanisthøyborgen på Sydneshaugen i Bergen i forbindelse med stortingsmeldingen om humaniora. Nå er departementet i innspillsmodus, mens selve meldingen er ventet neste år, skriver På Høyden.

Meldingen kommer til å definere denne regjeringens politiske rammer for humaniorafagene. Kunnskapsdepartementet fokuserer på humanioras rolle innenfor arbeidsliv, ny lærerutdanning, akademia og generell samfunnsrelevans. 

Jeg er sikker på at det finnes en masse av sexy og deilige problemstillinger ute i samfunnet, som er både faglig interessante og nyttige.

Bjørn Haugstad
Statssekretær, Kunnskapsdepartementet


Det har allerede kommet inn en rekke innspill til regjeringen. 

Gjensidige fordommer

— Det handler ikke om at humanister skal løpe etter kunnskapen som er umiddelbart anvendbar. 
Men Haugstad vil gjerne at forskerne på HF tar med seg mer av denne tenkningen. Ikke minst, fordi samfunnet er preget av hva han kaller et «gjensidig sett av fordommer», for eksempel den mellom humanister og NHO og arbeidsgiverorganisasjoner. NHO uttrykker bekymring for at humaniorameldingen blir en lang festtale, og mener humanister må bli flinkere til å selge seg inn mot utradisjonelle sektorer i arbeidslivet. 

Vil ha mer til språkfagene
Statssekretæren ville ha innspill, og instituttledere benyttet anledningen til å lage smørbrødliste.
Åse Johnsen ved Institutt for fremmedspråk rår over fag som i utgangspunktet er veldig anvendbare. Hun håper regjeringen ser dette, og at disse fagene blir satt inn i en høyere finansieringskategori i departementet. 

Hvor mange skal utdannes?

Jan Heiret ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Uviersitetet i Bergen var først skeptisk til meldingen, men ser nå frem til den. Han er enig med statssekretærens situasjonsbeskrivelse, og at det ikke er noen krise i humaniora. Han er villig til å diskutere dimensjonering - hvor mange kandidater skal humaniora utdanne? Fripro (Fri prosjektstøtte) bør styrkes, fremfor å satse på at humaniora øker noen få prosentpoeng i forskningsrådets øvrige forskningsprogrammer. 

Sexy problemstillinger

— Jeg er sikker på at det finnes en masse av sexy og deilige problemstillinger ute i samfunnet, som er både faglig interessante og nyttige, oppsummerte Haugstad.