Rektorkappen er snart 100 år

Trondheim/Oslo (Khrono): NTNU-rektor Gunnar Bovim knepper igjen den aller øverste knappen i skjortekragen og strammer slipset. Rektorkappen er et plagg han bare har på noen få ganger i året, og da skal alt sitte riktig.

— Jeg påtar meg en rolle når jeg tar på meg kappen, jeg ter meg annerledes, sier rektoren. 

Midt i en av to massive steintrapper i inngangshallen til hovedbygningen på Gløshaugen på NTNU i Trondheim, får han hjelp av seniorkonsulent Ingeborg Vasli til å ta på det tradisjonstunge plagget. I dag er det bare for fotografen og Khronos lesere, for denne kappen er sjelden i bruk.

Noen med - noen uten

Høstens studiestart er over og vi har sett noen, slett ikke alle, universitetsrektorer i hermelin- og fløyelskapper høytidelig ønske studentene velkommen til universitetet. 

Ved de gamle universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og ved NTNU, holder man fast på rektorkappen, og noen av de yngre universitetene gjør det samme. Utenom rektor er det også andre, dekaner og styremedlemmer, som har kapper. Det varierer også mellom institiusjonene.

Der rektor har kappe, har ofte resten av rektoratet og også dekanene de høytidelige plaggene. Enkelte steder, som ved universitetene i Bergen og Oslo for eksempel, stiller også direktøren og hele styret i kappe ved høytidelige anledninger. Andre steder bruker ingen kappe i det hele tatt.

NTH først med kappe

De første 100 årene det var universiteter i Norge hadde man ingen tradisjon for verken kapper eller kjeder, selv om de følger eldre europeiske institusjoner helt fra middelalderen.

Akkurat den kappen som er i bruk i dag, er fra 2006, men tradisjonen for plagget er eldre.

Det var daværende rektor ved Norges Tekniske Høiskole (NTH), Richard Birkeland, som fikk ikle seg Norges aller første rektorkappe.

Den var en gave fra en gruppe ingeniører, tegnet av senere rektor Jacob Prytz, og overrakt NTH-rektoren av kong Haakon i 1923. Det var 13 år etter at NTH ble grunnlagt.

Nasjonsbygging

— Jeg tror denne lysten på kapper og ønsket om mer pomp og prakt kom etter at universitetsansatte og rektorer hadde vært utenlands og sett hvordan man gjorde dette ellers i Europa, sier Anne Kristine Børresen. 

Hun er dekan ved det humanistiske fakultet ved NTNU og professor i moderne historie. Ifølge henne var den økende bruken av akademiske symboleffekter tydeligere fra århundreskiftet og framover.

— Landet var også inne i en kraftig moderniseringsprosess etter unionsoppløsningen, og mange var opptatt av å demonstrere at Norge var en selvstendig, moderne nasjon, utdyper Børresen.

Oslo fulgte etter

Ikke lenge etter at NTNU fikk sin første kappe fulgte Universitetet i Oslo etter. I siste halvdelen av 1920-tallet, i overgangen mellom UiO-rektorene Fredrik Stang og Sem Sæland (som forøvrig var NTHs første rektor fra 1910-1914), kom rektorkappen til Universitetet i Oslo også.

Professor i historie ved UiO, John Peter Collett, deler oppfatningen om at det var ønsket om å tilhøre den akademiske tradisjonen i Europa som var den drivende motivasjonen for å begynne med rektorkappen i Norge.

— Tanken var at man skulle styrke universitetets anseelse nasjonalt og internasjonalt, og man var opptatt av å markere seg som del av et overnasjonalt akademisk fellesskap, som var eldre enn ens egen institusjon, forklarer Collett.

Hva rektorenes fløyels- og hermelintradisjon står for i dag er det uenighet om.

Collett mener kappen først og fremst er et symbol på universitetet som en uavhengig institusjon, og at rektor som valgt leder er representant for den posisjonen. 

— Kappe og kjede er symboler som knytter seg til uavhengige korporasjonen. Er du bærer av kappen, betyr det at her tilhører du et eget fellesskap med egne regler som er forpliktende langt utover den tiden du lever i, sier Collett.

Derfor mener han det blir rart regjeringsoppnevnte styremedlemmer og direktører ikler seg kappe.

— Ved flere institusjoner ser jeg at både direktører og regjeringsoppnevnte styremedlemmer går i kapper. Jeg synes det blir merkelig, også når rektor er en ansatt funksjonær. Det blir misvisende, ettersom kappen understreker at vi skal være selvstyrt og underlagt egne regler på et tidspunkt hvor det ikke lenger stemmer med realitetene, mener han, og legger til:

— Jo mindre selvstyrt man er, desto mer skal man pynte seg. Det er paradoksalt og på grensen til parodisk, mener han.

Føydalt og gammeldags

— Det er interessant at da det som nå er blitt Universitetet i Oslo ble grunnlagt, la man vekt på å ikke ha noen slike innslag, sier Fredrik Thue, historiker og professor ved Senter for profesjonsstudier ved HiOA.

Han forteller at institusjonene var tilbakeholdne med den slags effekter i starten.

— Det ble oppfattet som føydalt og gammeldags, så i starten var man ganske puritanske både når det gjaldt akademiske kapper og studentenes ønske om en egen studentuniform, forteller Thue.

Institusjonen som nå er Universitetet i Oslo hadde heller ikke rektor før i 1907. Tidligere hadde stort sett svenske adelsmenn fungert som kanslere for institusjonen. UiOs første rektor, professor Waldemar Christopher Brøgger, fikk Norges første rektorkjede av kong Haakon VII.

NTH fikk sitt rektorkjede i 1923.

— Så NTH var først med kapper, men i Oslo hadde de rektorkjedet før oss, sier dekan og professor Børresen ved NTNU.

Gjør stas på gjester

Kappen brukes ikke uten rektorkjedet, men kjedet kan brukes ved flere og ikke alltid fullt så høytidelige anledninger. Det brukes litt på samme måte som kjedene til ordførere, mener Gunnar Bovim. 

— Jeg bruker kappen kun ved helt spesielle anledninger, som immatrikulering og doktorpromosjon. Rektorkjedet bruker jeg oftere enn kappen, det er litt som et ordførerkjede: man gjør stas på gjestene og folk føler de blir sett, sier Bovim.

Det er i seremoniene, de offisielle anledningene hvor rektor er representant for institusjonen, at selve kappen blir brukt.

— Disse kappene er symboler som knytter seg til den uavhengige korporasjonen. Kappen betyr at man tilhører et fellesskap med egne regler som er forpliktende langt utover den tiden man selv representerer institusjonen eller vervet, sier John Peter Collett.

Han mener kappene er et symbol på institusjonens autonomi, men at den er i ferd med å vannes ut. Blant annet kaller han det merkelig at rektorer skal gå i kappe når de er ansatt og ikke valgt.

— Symbol på autoritet

NTNU-rektor Gunnar Bovim er ansatt og ikke valgt rektor. Men verken han eller professor Børresen er enige med Collett i at kappen først og fremst er et symbol på den selvstyrte institusjonen. 

— Det er jeg uenig i, svarer Bovim.

— Kappen symboliserer først og fremst faglig tyngde og autoritet, ikke autonomi, slår han fast.

Børresen nikker bifallende, og sier seg enig i at det er fagligheten og høytideligheten kappen symboliserer.

De påpeker at direktør og styreleder ved NTNU ikke går i kappe. Det er forbeholdt de akademiske stillingene.

Der er historieprofessor Collett enig med dem:

— Det syntes jeg var en helt riktig avgjørelse. Folk som er oppnevnt av regjeringen får la være å utstyre seg med lånte fjær, mener han.

Vil ikke avkle direktør

Både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen er rause med kappebruken. Her har både styremedlemmene, direktør, dekaner og prorektorer kapper. I Bergen har doktorander som blir kreert også kapper med egne fargekoder. 

— Å bruke kapper er en måte å vise at vi står i en langvarig akademisk tradisjon på, og at vi etterlever akademiske prinsipper som er utviklet ved institusjonen i lang tid, sier valgt rektor ved Universitetet iBergen (UiB), Dag Rune Olsen.

Ifølge ham handler det om å skape identitet og å anerkjenne en tradisjon.

— Rektors kappe forteller hvilken posisjon vedkommende som bærer den innehar, og den står for makt og verdighet. Dypest sett vil alle disse kappene fortelle om den tradisjonen vi står i, mener Olsen.

(UiB-rektor Dag Rune Olsen i rektorkappe under doktorpromosjon i august. Foto: Thor Brødreskift/UiB)

Ved UiB har styremedlemmer og direktøren kapper. Olsen sier avgjørelsen om det falt før han ble rektor, men at han ikke har noen ambisjoner om å endre på det.

— Jeg har ingen intensjoner om å avkle direktøren. Jeg synes det blir spesielt å diskutere hvem som skal få gå i kapper eller ikke gå i dem. Skal vi gjøre forskjell på valgte akademikere, studenter og regjeringsoppnevnte medlemmer, spør Olsen retorisk, og fortsetter:

— Samlet sett er styret det øverste styrende organet for universitetet, og jeg ser ingen grunn til å differensiere blant medlemmene, fastslår han.

— Dersom Collett mener at de utstyrer seg med lånte fjær, kan man jo se til de gamle britiske universitetene, hvor universitetets chancellor ofte var en adelsmann som hadde den flotteste kappen av alle. Det å gå med lånte fjær er i så fall en rik tradisjon, sier Olsen, en smule ironisk.

Han mener det blir en teknikalitet å gjøre forskjell på ansatt og valgt rektor med kappe i den sammenhengen.

— Helt uavhengig av om rektor er valgt eller ansatt, vil departementet se på styret som det øverste organet for institusjonen, og det er begrenset hvor fritt rektor kan opptre.

Tveit med ny kappe

Mari Sundli Tveit er rektor ved et av de yngre universitetene som også tar del i den akademiske kappetradisjonen. Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er også studentene i bunad og dress ved høytidelig studiestart. Nyansatt rektor Tveit har nettopp kjøpt seg ny kappe. 

— Kapper er en akademisk tradisjon vi har, og som vi ønsker å videreføre uavhengig av styringsmodell. Når det gjelder John Peter Colletts argument, så er det viktig at også ansatte rektorer må være like tydelige representanter for autonomi og akademisk frihet som de valgte, sier Sundli Tveit. 

Hun bruker kappen ved immatrikulering og doktorpromosjon. Ved NMBU bærer rektor, prorektor og dekaner kapper.

— Vi bruker den ved de høytideligste anledningene i det akademiske samfunnet. Å bruke kappen er også å vise respekt overfor studenter, ansatte og gjester, mener hun. 

Går heller i skinnjakke

På Høgskolen i Oslo og Akershus finnes det en rektorkappe, men ansatt rektor Curt Rice bruker den ikke - ikke fordi han er ansatt, men fordi han ikke deltar i anledninger hvor han synes det passer.

— Så vidt meg bekjent skaffet man den kappen for å kunne lede disputaser da man begynte med doktorgradsprogrammer, men det ansvaret har jeg delegert videre til dekanene, sier Rice.

Han bruker heller ikke kappen når han ønsker nye studenter velkommen på St. Hanshaugen i Oslo. I høst var det olabukse og skinnjakke (bildet under) som var det foretrukne antrekket.

— Det ville ikke falle meg inn å gå i kappe der, sier han, og utdyper:

— Jeg synes ikke det passer med stemningen vi ønsker oss, eller med profilen til Høgskolen i Oslo og Akershus som en moderne institusjon. For meg vil det å bruke kappe i den settingen skape en avstand, sier Rice.

Han presiserer samtidig at han ikke vil kritisere institusjoner som har lange tradisjoner for akademiske kapper.

— De som har tradisjon for det, må gjerne fortsette med det for min del.

Harry Potter-preg

Han er ikke enig med Collett i at ansatte rektorer i kapper er med på å vanne ut betydningen av kappene som symbol for akademisk frihet.

— Hvorvidt man er ansatt eller valgt spiller ingen rolle for hvorvidt rektor kan være en stemme for akademisk frihet. Jeg mener jeg er en stemme for akademisk frihet, og det er Bovim også. Så der synes jeg Collett bommer litt med sin kritikk, sier Rice.

Rice peker som UiB-rektor Olsen i retning av Europa.

— Ved Harvard har man for eksempel hatt ansatt rektor i 400 år, og de har vært en tydelig stemme for den akademiske friheten.

Men Rice tror ikke kappene har så lang levetid.

— Jeg håper vi blir et universitet i 2018, og da tror jeg disse kappene vil få et Harry Potter-preg.

Kappen som verdighetssymbol

Verdighetssymboler, kaller Børresen ved NTNU dem, både kappene og kjedene.

— Disse symbolene er for noen få utvalgte. De er verdighetssymboler som inngår i en institusjonstradisjon, sier hun.

Men de seremonielle effektene har ikke alltid vært i bruk ved norske høyere utdanningsinstitusjoner, på slutten av 60- og utover på 70-tallet ble mange av kappene hengende i skapet. 

— Da var det generell motstand mot ytre pomp og prakt, sier Collett. 

Professor Fredrik Thue gir ham rett i det, og sier at man så på den typen symboler som jålete og gammeldags.

Rektor Bovim ved NTNU har forståelse for at bruken kan forstås som det fremdeles.

— Når vi bruker kappe er vi på vårt mest pompøse, medgir han.

Representant for akademia

Det de alle er enige i, er at man med kappen representerer noe annet enn en selv som privatperson. 

— Du kan jo se på andre med kapper, i rettsvesenet gir dommerkappen en myndighet vedkommende ikke har uten den. Presten i kappe har visse fullmakter fra Gud, de er representanter for en myndighet, sier Collett. 

Han mener videre at alle som arbeider eller studerer ved en høyere utdanningsinstitusjon på sett og vis er en representant for den høyere utdanningen man har vært igjennom, og at det følger et ansvar med det.

— I andre land, ved eliteinstitusjoner som Harvard og Yale, er studenten nesten del av et adelskap. Vi har vært opptatte av å ikke ha det i Norge. Selv med en opphøyd posisjon er du et alminnelig menneske, men det viktige er at man er seg bevisst det ansvaret som følger med en utdannelse. Man er viderefører av akademiske verdier.

— Hvis kapper og seremonier kan hjelpe på det, da er jeg en tilhenger av det, sier han.

Ikke sans for selvhøytidelighet

I kappen er rektor representant for en institusjon, ikledd et akademisk symbol, det være seg et symbol for uavhengighet eller faglighet. Oppfordrer disse plaggene til selvhøytidelighet? 

Det kommer an på, mener professor Thue ved HiOA.

— Det er jo et spørsmål om hvorvidt man er høytidelig på vegne av seg selv eller institusjonen. Når du tar på deg kappen gjør du det som representant for institusjonen og dens verdier. Jeg har ikke sansen for det selvhøytidelige, slår Thue fast.

Han mener balanse mellom det høytidelige og det hverdagslige er viktig, og at gapet mellom dem ikke må bli for stort. 

Forsvarer av akademiske verdier

— På den ene siden mener jeg det er verdt å ta institusjoner alvorlig, og en veldig negativ innstilling til slike symboler kan føre til anti-institusjonelle holdninger som jeg mener ikke er bra. Det er viktig å symbolisere at institusjonene står for noe og ved for eksempel disputaser kan både symboler og riter være viktige elementer, sier Thue, og fortsetter:

— På den andre siden må man passe seg for at bruken ikke blir for teatralsk og utvendig. Man kan selv merke at det er komisk når kontrasten mellom hverdagslivet og pomp og prakt blir for stor, påpeker professoren.

— Når institusjonene viser seg på sitt beste, får symbolene mening, men det finnes en viktig balansegang her.

— Når er det på sitt beste?

— Når symbolene går sammen med et ekte forsvar for akademiske verdier. Som da tidligere UiO-rektor Ole Petter Ottersen uttalte seg mot klimaskepsis eller sto opp for ytringsfrihet, da fremsto han som en ekte institusjonsforsvarer, mener Thue.

(UiOs nye rektor Svein Stølen i kappen som tidligere ble brukt av avgått rektor Ole Petter Ottersen. T.h. prorektor Gro Bjørnerud Mo.)

Framtida for kapper

Selv om bruken av kapper varierer, er det ingen tvil om at tradisjonene har kommet tilbake etter pausen i andre halvdel av 1900-tallet. Både Collett og Thue mener særlig britiske og amerikanske filmer og serier bidrar til et økende ønske om kapper og seremonielle innslag, særlig når studentene har fullført en grad, for eksempel.

NTNU-rektor Gunnar Bovim sier han også har fått henvendelser fra studenter om å innføre en slik seremoni med kapper og hatter til studentene.

— Jeg har fått forespørsler fra 15 til 20 studenter som ønsker seg hatter og kapper til avslutningsseremoniene. Vi kommer nok ikke til å innføre det med det samme, det er jo plagg man bare skal bruke en gang, sier han. 

Både han og Børresen mener denne typen ritualer og seremonier er en trend i tiden. Bovim vil ikke si om kappen kommer til å bli hengende i skapet i fremtiden.

— Jeg ville nok ikke gått inn i en sorgprosess dersom vi begynte å gjøre det annerledes, sier han.