Høyt utdannede er mer positive til fagforeninger

I en undersøkelse utført på vegne av LO er 1003 deltagere, blant dem 240 LO-medlemmer, spurt en rekke positivt ladede spørsmål om fagbevegelsen. Svarene avslører at høyt utdannet i større grad enn andre har et positivt syn på fagforeninger.

— Folk med høyere utdanning er svært enig i at fagbevegelsen har stor betydning for arbeidslivet, og særlig nå under korona, sier førstesekretær i LO, Julie Lødrup.

I undersøkelsen blir det spurt om alle som arbeider bør være medlem av en arbeidstakerorganisasjon. Denne påstanden er folk med høgskole- og universitetsutdannelse mer enig i enn andre grupperinger.

Samtidig viser svarene at desto høyere lønn du har, desto mer uenig i påstanden er du. Det er også mer uenighet blant dem med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanningsnivå. Én av fem med grunnskolebakgrunn svarer at de er helt eller delvis uenig i at alle arbeidstakere bør være medlem av en arbeidstakerorganisasjon, mens tallet er et par prosent lavere blant dem med videregående skole som sitt utdanningsnivå.

For de med ett til fem år med høyere utdanning svarer 15 prosent at de er helt eller delvis uenig i påstanden, men for de med fem eller flere år på universitet eller høgskole er kun 9 prosent helt eller delvis uenig i påstanden.

— Ikke overraskende

I undersøkelsen blir det stilt et spørsmål om fagbevegelsen bør styrkes slik at arbeidstakere får større innflytelse over virksomheten der de jobber. Denne påstanden svarer svært få med mer enn fem år utdanning at de er uenige i, mens over 7 av 10 mener er derimot delvis eller helt enig i påstanden.

Til sammenligning svarer én av fem respondenter med grunnskoleutdanning at de er helt eller delvis uenig i påstanden.

— Funnene i undersøkelsen er ikke overraskende, men det er positivt fordi det viser at folk med høyere utdanning har de samme interessene som andre grupperinger, sier Lødrup.

Videre har LO spurt om koronasituasjonen har vist at samfunnet løser utfordringene best når myndighetene samarbeider med hovedorganisasjonene i arbeidslivet, som LO eller NHO.

Igjen er en stor overvekt av universitet- og høgskoleutdannede delvis enig eller helt enig i påstanden. Men spørsmålet viser at alle utdanningsgruppene er i stor grad enige om dette spørsmålet. Kun én av ti med bakgrunn fra videregående skole svarer at de er helt eller delvis uenige i påstanden.

Samme ønsker

Et siste spørsmål LO har stilt er om vanlige folk ville hatt det verre i Norge i dag uten sterke arbeidstakerorganisasjoner, og at vanlige folk ville kommet verre ut av koronakrisa uten sterke arbeidstakerorganisasjoner. Igjen skiller gruppen med mer enn fem år utdannelse seg ut. Kun åtte prosent er helt eller delvis uenig i påstanden. Til sammenligning er 15 prosent av folk med grunnskoleutdanning helt eller delvis uenig i påstanden.

— Jeg tror mye av grunnen til svarene i undersøkelser er at høyt utdannede har de samme behovene som andre yrkesgrupper. De har et ønske om fast jobb, ryddige arbeidstider og økt demokrati og medbestemmelse, sier Lødrup.