ukraina
Høyskole vil tilby studier på ukrainsk i Norge
Høyskolen Kristiania vil tilby ukrainske studenter i Norge utdanning på sitt eget språk med hjelp av ukrainske akademiske flyktninger i Norge.
(Saken vil bli oppdatert)
Kunnskapsdepartementet har bedt universiteter og høgskoler om innspill om hvordan de kan hjelpe når de ukrainske flyktningene ankommer.
Alle er velvillige, både offentlige og private institusjoner, og noen har kortere vei til konkrete løsninger enn andre.
Høyskolen Kristiania er blant de som har spilt inn forslag og de tilbyr blant annet sette opp nettstudier på ukrainsk i samarbeid med ukrainske akademikere. Dette vil kunne dermed tilbys til flyktninger som bosettes over hele landet.
— Som en ideell stiftelse hvis formål er å gi flest mulig anledning til en utdanning, skal Kristiania gjøre alt de kan for å ta imot og ivareta ukrainske flyktninger, poengterer høgskolen.
Ukrainsk studietilbud
Khrono har omtalt andre muligheter universiteter og høgskoler ser, men nytt fra Kristiania er forslag om studietilbud på ukrainsk.
— Kristiania har kapasitet til å utbygge utdanningstilbud på ukrainsk, undervist av ukrainske akademiske flyktninger. Dette kan også gjøres som eksilprogrammer i samarbeid med ukrainske universiteter, forteller høgskolen.
Det trekker da fram at faglige og administrative fra Ukrainske universiteter kan dermed gjennomføre undervisning i etablerte studieprogram fra sine universiteter hos Kristiania, med høyskolens støtte.
De poengterer at Ukraina har sterk kompetanse innen teknologi, informatikk, ingeniørfag og matematikk, og har vært et yndet land for outsourcing av programvareutvikling.
Opp mot 400 plasser
Høgskolen har i tillegg identifisert at de kan tilby minst 300 studieplasser innen teknologifag, over 100 plasser innen kunst- og designfag, og mulighet til å tilpasse undervisningstilbud innen både helse og merkantile fag, for flyktningene.
— Vi kan og vil bidra til å hjelpe flyktningene som kommer til Norge, sier prorektor for utdanning ved Høyskolen Kristiania, Sander Sværi. Han forteller at han opplever et stort engasjement fra mange kollegaer på høyskolen.
Det går fram av en nyhetsmelding på høgskolens nettsider.
Han legger til:
— Vi vil, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, bidra til å iverksette tiltak. Vi har meldt ifra om at vi gjerne vil ta imot flyktninger som studenter og ansatte, og at vi stiller vår infrastruktur til rådighet, forteller Sværi.
Nettstudier står sentralt
— Kristiania er blant Norges største og ledende på nettstudier. Med fleksibel oppstart kan studentene starte på tilpassede tilbud fortløpende gjennom året, og kommende år. Studiene kan gjennomføres på tvers av landegrenser, og kan derfor muliggjøre gjennomføring uansett hvor man bosettes i landet, og fullføres dersom man flytter underveis i studietiden, forklarer prorektoren.
Vi både kan og vil bidra til å hjelpe flyktningene som kommer til Norge.
Sværi legger til at Kristiania hurtig kan sette opp emner og studier på engelsk der tilsvarende i dag kun finnes på norsk.
Prorektoren er tydelig på at det vil bli stort behov for norskopplæring, og sier at høyskolen er veldig åpen for samarbeid med andre aktuelle universiteter og høgskoler om felles tilbud for studenter og faglige på flukt. Her vil Kristiania kunne bidra med sin ekspertise på fleksibel utdanning.
Stort behov for tolker
OsloMet viser til stort behov for tolketjenester framover og at det per i dag finnes altfor få kvalifiserte tolker til å dekke tolkebehovet på ukrainsk. Derfor setter universitetet i gang et ekstraordinært utdanningstilbud for tolker i ukrainsk.
Studiet «Innføring i tolking i offentlig sektor» har søknadsfrist 31. mars og studiestart 6. mai. Det vil tas opp inntil to grupper á 15 studenter, melder OsloMet på sine nettsider. Dette er et nettstudium på 30 studiepoeng med fysiske helgesamlinger.
– Kvalifiserte tolker er helt avgjørende for kommunikasjonen når flyktningene fra Ukraina møter den norske velferdsstaten. Vi er derfor svært glade for å kunne ta opp flere studenter på tolkeutdanningen allerede denne våren. Tolkene som gjennomfører denne utdanningen, vil med sine kunnskaper og ferdigheter kunne hjelpe Norge med å ta imot ukrainske mennesker på en god måte. De vil dermed bidra til å sikre likeverdig behandling og til å ivareta flyktningenes rettsikkerhet, sier rektor ved OsloMet, Christen Krogh.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut