Ingen har ansvaret for studenter i fengsel

Halden (Khrono): Ved hver leseplass står en PC som studentene kan bruke til å google ting de lurer på i studiene sine. De får opp siden med forhåndsvisningstekst som alle andre. Men, når de trykker på et treff får de som regel opp en melding om at siden er stengt, de kan ikke se det som står der.

Det svært begrensede internettet er til for de innsatte mennene i Halden fengsel. På høysikkerhetsavdelingen må de telles flere ganger om dagen, og hvis de vil sende mail må det leses gjennom, og noen andre må sende mailen for dem.

— Den største forskjellen på å studere utenfor og innenfor murene er at du ikke får gått på forelesning, og at du ikke har fri tilgang til internett, sier «Rune».

Han har kortbarbert hår og klare blå øyne. Rune studerer byggingeniør på NTNU, men har ikke en eneste medstudent.

— Vi mister den sosiale delen av det å studere. Jeg kan ikke ha faglige samtaler med noen, eller diskutere i en kollokviegruppe.

Han deler lesesalen i Halden fengsel med flere andre studenter som tar høyere utdanning, selv om ingen studerer det samme. «Andreas» er en av dem.

Ingen midler til høyere utdanning

Det henger stativer til å tørke reagensrør på veggene, og bordene står i grupper. Khrono møter Rune og Andreas i en naturfagssal hvor innsatte som får videregående opplæring har timer. Det kunne ha vært en hvilken som helst ny skolebygning, hadde det ikke vært for den massive betongmuren utenfor vinduet.

Hverken Rune eller Andreas har belter i olabuksene eller klokker på håndleddene. De må gjennom sikkerhetskontroll flere ganger om dagen, og det er lettere å bare la det være.

Andreas studerer sosiologi ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

— Jeg vil starte med samme utgangspunkt som andre i samfunnet når jeg kommer ut igjen. Det er helt i orden om jeg havner litt lenger bak i køen, men jeg ønsker meg en fair sjanse, sier han.

— Men jeg har måttet holde deg i øra i noen år, for å få deg til å ta utdanning, skyter rådgiver Janne Skontorp Offerdal inn.

Andreas ler og nikker.

Offerdal er en av to rådgivere som jobber i Halden fengsel, i tillegg til flere lærere. De er ansatt av Halden videregående skole, og er en innleid tjeneste til fengselet. Selv om de bare får midler til å tilby videregående opplæring til innsatte, går halvparten av tiden til Offerdal med til å tilrettelegge for de som ønsker å ta høyere utdanning.

— Vi skal legge til rette for at innsatte får ta høyere utdanning - men det er ingen egne ressurser til det, sier Offerdal.

Det er på hennes kontor studentene kan være på nettet under oppsyn, eller ringe en foreleser hvis de må.

— Høyere utdanning blir en sak mellom studenten og universitetet eller høgskolen, men de er avhengige av at vi som egentlig skal gi videregående opplæring legger til rette for kontakten mellom dem og universitetet eller høgskolen, sier hun, og legger til:

— Vi er bekymret for situasjonen til studenter i fengsel.

Gråsone

Fylkesmannen i Hordaland (FMHO) koordinerer videregående opplæring i norske fengsler.

Paal Christopher Breivik, seniorrådgiver hos Fylkesmannen, bekrefter at ingen har det uttalte ansvaret for å gi høyere utdanning til innsatte.

— Kriminalomsorgen er tilbakeholdne med å ta ansvar for denne gruppa, sier han, og utdyper:

— De havner i en slags gråsone. Det ligger både utenfor vårt oppdrag og utenfor vårt budsjett å sørge for at de får tatt høyere utdanning, sier Breivik.

Dermed er det ofte opp til de enkelte videregående-ansatte hvor mye tilrettelegging de innsatte får, mener han.

— Gruppen innsatte som er kvalifiserte til å studere er økende. Samtidig tyder mye på at det er blitt vanskeligere for innsatte å være student. Dette harmonerer ikke godt med det rehabiliterende fokus til alle parter i kriminalomsorgen. Forskning viser at utdanning er noen av de mest avgjørende momentene i et menneskets forsøk på å endre retning i eget liv, sier Breivik.

Han sier at for innsatte i høysikkerhetsfengsler havner man også fort i skjæringspunktet for sikkerhet - og hva de har rett på. Breivik peker på at det er lettere for innsatte i større fengsler, som nettopp Halden.

— De har ofte infrastruktur som gjør at de får hjelp i kontakten med lærestedene.

Tar lenger tid

Rådgiver Offerdal har vært med på å bygge opp skoleavdelingen i fengselet siden Halden fengsel åpnet i 2010.

— Alt tar lenger tid når du er innsatt på en institusjon. Det er kjedelig, ting tar tid og jeg er ikke alltid tilgjengelig. Det er ikke noe ålreit, sier hun, og ser på Rune og Andreas.

— Nei, vi må jo banke på hos deg og be pent hver gang vi skal på internett - men det er sånn det er, sier Rune.

Både han og Andreas soner dommer på over ti år for alvorlig kriminalitet. De er opptatt av å ikke klage på forholdene.

— Med de begrensningene som finnes, synes jeg det er veldig godt tilrettelagt. Vi har tilgang til PC og mulighet til å være på internett med en rådgiver til stede, sier Rune.

I løpet av samtalen kommer en tredje student inn. «George» er varetektsfengslet, og studerer filosofi på NTNU.

— Den største utfordringen som filosofistudent her, er at jeg ikke har noen medstudenter å diskutere med, sier han, og fortsetter:

— Et viktig spørsmål i denne sammenhengen er om man burde «tvinge» innsatte til å ta utdanning. Jeg tror at dersom de ble presset til det, ville det gjort dem bedre i stand til å oppfylle sin del av samfunnskontrakten etterpå.

George peker på at det er få som ønsker å leve et liv som kriminelle, og er opptatt av at utdanning i fengsel er nødvendig for rehabiliteringen.

— Tenk om en høy prosent av de som blir løslatt fra norske fengsler løslates med bachelorgrader. På en måte vil kriminalomsorgen eller fengsler kunne bli utdanningsetater istedenfor oppbevaringsetater som de er i dag.

Flere uten utdanning i fengsel

Blant innsatte i norske fengsler er det bare halvparten så mange som i befolkningen forøvrig som har tatt høyere utdanning. Innsatte generelt har også lavere utdanningsnivå enn resten av befolkningen. Det viser tall fra rapporten «Norske innsette: utdanning, arbeid og planar».

Den viser også at 10 prosent av innsatte har ønske om å ta høyere utdanning mens de er i fengsel. Det står at ettersom det ikke er de som tilbyr videregående opplæring sitt ansvar å gi opplæring på universitets- eller høgskolenivå i fengslene, «står denne gruppa studentar overfor store utfordringar.»

En av utfordringene er ifølge rapporten at «utdanningsinstitusjonane deira har berre i avgrensa grad (og noko tilfeldig) samarbeid med kriminalomsorga og opplæring innanfor kriminalomsorga.»

— Insatte i Norge har sine borgerrettigheter. De har rett på det samme tilbudet som andre, selv om de ikke har friheten sin, sier Arve Egil Asbjørnsen.

Han er en av forskerne bak rapporten. Han mener økte krav om tilstedeværelse gjør det vanskeligere for innsatte studenter.

— Før kvalitetsreformen var det slik at studenten leste mye på egenhånd, og kunne møte til eksamen og forelesning da det passet. Nå baserer man seg mer på samarbeid, møter og evaluering underveis. Forandringene får den uønskede effekten at gruppen studenter i fengsel faller ut, og det blir opp til institusjonene og fagmiljøene å finne alternative måter slik at innsatte skal kunne ta høyere utdanning, sier han.

Ansvar til en viss grad

— Vi ser behov for at det blir tydeligere definert hvem som har ansvar for at innsatte kan gjennomføre studier i fengsel, sier Torill Holsvik Høyem, avdelingsdirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet.

Høyem viser til straffegjennomføringsloven §4, som sier at kriminalomsorgen skal, gjennom samarbeid med andre offentlige etater, tilrettelegge for at innsatte får de tjenester som lovgivningen gir dem rett til. Samtidig sier hun at det ikke er regelfestet om det er opplæringsmyndighetene eller kriminalomsorgen som har ansvar for at studenter i fengsel kan gjennomføre studier ved en høgskole eller et universitet.

Hun mener grunnen til at det ikke er satt av midler til å gi utdanning til denne gruppen er nettopp fordi det er uklart hvem som har ansvaret for studenter i fengsel.

— Seniorrådgiver Breivik hos Fylkesmannen i Hordaland mener Kriminalomsorgen er tilbakeholdne med å ta ansvar for denne gruppen. Stemmer det?

— Kriminalomsorgen forsøker så langt det er mulig og innenfor de ressurser som er tilgjengelig å tilrettelegge for at innsatte kan gjennomføre studier i fengsel. I 2016 var det totalt 149 innsatte i norske fengsler som var registrert som studenter, i henhold til Tilstandsrapport fra Fylkesmannen i Hordaland, 2016. Dette kan tyde på at kriminalomsorgen til en viss grad tar ansvar for denne gruppen, ofte i samarbeid med skolen i fengsel, svarer hun.

Departementet: Opp til insitusjonene

Kjartan Almenning, politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, sier til Khrono i en mail at høyere utdanning ikke er en lovfestet rett, men et tilbud, og at universitetet eller høgskolen må vurdere tilrettelegging.

— Det er lagt til grunn i forarbeidene til straffeprosessgjennomføringsloven at denne type tjenester som tilbys av virksomheter utenfor kriminalomsorgen, må ses i lys av disse virksomhetenes økonomiske rammer og egne prioriteringer. Det vil derfor i stor grad være opp til den enkelte UH-institusjon å vurdere eventuell annen tilrettelegging for studenter som er i fengsel enn for andre studenter. Vi forutsetter at kriminalomsorgen og aktuelle universiteter og høyskoler bør ha en dialog om behov og muligheter, skriver han.

Almenning peker på at FMHO har ansvaret for videregående, og at det ikke er fastsatt krav i loven om tilrettelegging for avleggelse av eksamen på annet sted enn ved utdanningsinstitusjonen, men sier samtidig at det ikke er noe i loven som er til hinder for at eksamen kan avlegges et annet sted.

— Universitetene og høyskolene selv må vurdere omfanget av særskilt tilrettelegging av eksamener for innsatte som av ulike grunner ikke kan avlegge eksamen i institusjonens lokaler.

— Hvorfor settes det ikke av midler til oppfølging og tilrettelegging for denne gruppen - mener dere at det er tilstrekkelig som det er?

— Vi mener denne typen oppfølging av innsatte er noe som ligger til kriminalomsorgen og at det er der en vurdering av om det trengs bedre oppfølging bør gjøres.

Ser på det som jobb

Innsatte i norske fengsler har arbeidsplikt. Det betyr at de enten må jobbe - eller studere. Andreas tar gjerne med bøkene til cella og leser best alene, om kvelden.

— Du må kanskje være hakket mer disiplinert for å studere her. Det kan være lett å falle ut, og du har ingen form for fallskjerm, sier Andreas.

— Hvordan håndterer man en studiehverdag med de begrensingene dere har?

— Det handler nok litt om hvordan man er skrudd sammen som menneske. Her inne må man akseptere at noe bare ikke er aktuelt, og så jobbe ut fra det, svarer han.

Rune sier han studerer så godt han kan på lesesalen.

— Jeg ser på studiet som en jobb. Selv om jeg kanskje ikke har lyst, så går jeg til lesesalen hver dag og sitter med selvstudium de timene det er åpent her, sier Rune.

Han har noen av lab-øvelsene har trenger fra før, så han er ikke nødt til å møte opp på NTNU for å få det godkjent - noe som ville ha blitt umulig.

— Jeg hadde gått litt på studiet før livet mitt tok en gal retning, sier han.

Nå ønsker han å stille sterkere i møte med arbeidslivet når han kommer ut.

— Når jeg kommer ut herfra er jeg 50. Mest sannsynlig har jeg 20 yrkesaktive år igjen, og da vil jeg kunne bruke dem på noe nyttig.