Høster kritikk for byggekuttforslag både fra høyre og venstre

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp) varsler kraftige kutt i penger til bygg ved norske universiteter og høgskoler.

— Vi har behov for å rydde opp etter byggeskandalene til forrige regjering, sier statsråden til Dagens Næringsliv.

Øverst på kuttlista står, ifølge DN, campusprosjektet til NTNU. Det har i dag en budsjettramme på 11,8 milliarder kroner, etter å ha blitt nedskalert to ganger tidligere.

Nå får statsråden kritikk fra begge sider av det politiske spektrumet.

— Hver gang man får makt nedprioriterer man universitets- og høgskolesektoren

— Dette er et gedigent mageplask, sier stortingsrepresentant for Frp og medlem og næringskomiteen, Sivert Bjørnstad til Khrono.

Det mener han både fordi han mener dette signaliserer at regjeringen nedprioriterer kunnskap og fordi han mener Borten Moe signaliserte noe annet under valgkampen.

— Dette beviser nok en gang at hver gang det er rødgrønn regjering blir kunnskap, forskning, utvikling og innovasjon nedprioritert, selv om man prøver å si noe annet i opposisjon og valgkamp. Hver gang man får makt nedprioriterer man universitets- og høgskolesekton, sier han.

Han viser til at han og Ola Borten Moe er valgt inn fra samme fylke, Trøndelag.

— I alle debatter jeg møtte ham i da det var valgkamp i fjor pleide han å peke på at det trengtes mer penger til campusprosjektet ved NTNU, ikke mindre, sier han.

Bjørnstad sier at Solberg-regjeringen la opp til en såkalt «design to cost» -modell ved NTNU.

— Da er det slik at den rammen NTNU får til campusprosjektet … that´s it. Hvis budsjettet sprekker må de hente dette inn innenfor egen ramme. Vi gjorde dette fordi vi dessverre har sett altfor mye kostnadssprekker ved bygging i universitets- og høgskolesektoren, sier han.

Åpner for andre enn Statsbygg

Bjørnstad mener Borten Moe med dette ser vekk fra de faglige grunnene til å gjennomføre campusprosjektet ved NTNU.

— Han prøver å framstille det som at dette bare handler om å flytte noen studenter og bygg fra Dragvoll til Gløshaugen. Men begrunnelsen bak er jo å få til en helt ny tverrfaglighet rundt NTNU sine fag. NTNU mener dette er helt avgjørende for å løse samfunnsutfordringene. Dette aspektet mister man jo på veien hvis prosjektet strander nå.

— Hva mener du man kan gjøre isteden?

— Noe av det viktigste kan være å la andre enn Statsbygg ta byggherreoppdraget. har en ganske dårlig historikk på dette — særlig i universitets- og høgskolesektoren, sier han.

Frp-politikeren mener Ola Borten Moe burde satt i gang et forsøksprosjekt, og opprettet «Nye Bygg AS» etter modell fra Nye Veier AS.

— Eller han kunne bare satt bort prosjektet til noen private. Det finnes eiendomsinvestorer i Trondheim som har sagt at de kan få til dette vesentlig billigere enn Statsbygg, sier Bjørnstad.

— Hvorfor skal det bli bedre av at noen private tar over, mener du?

— Litt det samme har man sagt om Nye Veier: «Hvorfor kan ikke bare Vegvesenet ta det?». Men det viser seg at et nytt selskap med nye tanker om hvordan ting kan gjøres gjerne får til ting rimeligere og mer effektivt. Det er skummelt hvis vi tenker at det vi har i dag automatisk er det mest perfekte. Det finnes garantert bedre måter å gjøre ting på, sier han.

Mener statsråden virker lite ambisiøs

Heller ikke til venstre for regjeringen, i SV, jubles det for innstrammingssignalene til statsråd Ola Borten Moe. Freddy André Øvstegård er stortingsrepresentant og medlem i Utdannings- og forskningskomiteen for SV, og vil ikke bli plassert i samme bås som statsråden.

— Først og fremst vil jeg bare påpeke at vi ikke har noen rødgrønn regjering i dette landet, og vi er selvfølgelig kritisk til dette. Det virker ikke som om Borten Moe er en ambisiøs statsråd på vegne av universitets- og høgskolesektoren. Snarere tvert imot om dette skal være notene. Det er skuffende, sier Øvstegaard til Khrono.

Øvstegård mener det finnes mange gode, ambisiøse byggeprosjekter som det er god grunn til å slåss for i universitets- og høgskolesektoren, og trekker fram Ocean Space Centre i Trondheim som eksempel.

— Må komme med et forslag til Stortinget

— Vi vil slåss for et akademia som vil være en motor for det grønne skiftet, som styrker forskning og innovasjon i Norge. Vi kan ikke redusere ambisjonene!

— Flere byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren har sprengt budsjettet. Har Ola Borten Moe et poeng?

— For det første — regjeringen må komme med et forslag til Stortinget. Vi kan ikke forholde oss til at man bare sier at det blir strammere tider. De må si hva de vil kutte. For det andre — kostnadssprekker i store byggeprosjekter er ikke unikt for denne sektoren. Snarere tvert imot! For tiden er det utrolig dyrt å bygge. Det handler om den økonomiske situasjonen i verden, sier han.

Øvstegaard sier det er viktig å se helhetlig på statens byggeprosjekter.

— Da mener for eksempel vi i SV at tiden er overmoden for å kutte i den giga pengebruken til store motorveiprosjekter, og heller prioritere andre viktige prosjekter for landet. Universitets- og høgskolesektoren kan i hvert fall ikke bli en automatisk taper, sier han.

Olsen: — Må kunne diskutere hvordan vi organiserer bygg

UiO-rektor Svein Stølen sa til Khrono søndag at UiO har tatt ansvar for noen byggeprosjekter alene. Blant dem nytt geologisk museum, som skal gjenåpne. Her ble det brukt 50 millioner mindre enn planlagt.

— Jeg har stor tro på at man må se på ulike muligheter, spesielt på et stort universitet som Universitetet i Oslo. Med den profesjonelle eiendomsavdelingen og organisasjonen som vi har kan vi og bør vi få lov å ta et betydelig større og selvstendig ansvar, sa Stølen.

Også Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet (UiT), mener at i hvert fall de største universitetene kunne hatt en egen eiendomsorganisasjon.

— Jeg mener vi må diskutere hvordan vi organiserer bygg. Det vil selvsagt være krevende for de mindre institusjonene å gjøre dette selv, men de store kunne gått sammen i en organisasjon og også betjene de mindre, sier Olsen.

Han sier at selv om Statsbygg er byggherre for prosjekt, må også institusjonen selv sette av ressurser til å følge opp.Olsen kom til UiT etter å ha vært rektor ved Universitetet i Bergen (UiB).

UiB er det eneste universitetet som har sitt eget eiendomsselskap.

— Det gir en handlingsrom, sier Olsen.

Han sier at for prosjekt i milliardklassen trengs det nok likevel en annen organisering enn eiendomsselskap.

— Men jeg tror noe må skje. De overskridelsene vi nå har sett, skaper frustrasjon.

Endringslogg: 29. mars kl 10.35 ble kommentarer fra Dag Rune Olsen lagt inn.