Høring: Et portforbud vil ramme både dyr og studenter

NMBU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Sørøst-Norge og Høyskolen Kristiania har uttalt seg om regjeringens ønske om å innføre hjemmel i norsk lov om portforbud som smittevernstiltak under covid-19-pandemien.

Også fem professorer ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og to ansatte ved Det juridiske fakultet ved UiT Norges arktiske universitet har sendt inn høringssvar.

Høringsfristen gikk ut 31. januar og det har kommet inn svært mange høringssvar, mange fra privatpersoner i tillegg til statlige etater og organisasjoner.

Et portforbud innebærer et forbud mot å oppholde seg på steder hvor allmennheten kan ferdes og det kan ifølge regjeringens forslag vedtas for inntil 21 dager, med mulighet for forlengelse i inntil 14 dager. Stortinget skal kunne oppheve forskriften helt eller delvis innen sju dager, går det fram av høringsnotatet.

Bekymret for dyrevelferden

Ved NMBU er den store bekymringen at et portforbud skal gå utover dyrevelferden.

Dekan Anne Storset ved Veterinærhøgskolen ved NMBU forklarer at matproduserende dyr er tatt hånd om i unntaksbestemmelsene, men det er ikke familiedyrene.

— I veldig mange tilfeller er politikerne opptatt av de matproduserende dyrene, og det er vi glade for, men vi har også svært mange familiedyr og vi mener at velferden til disse dyrene også må ivaretas under et eventuelt portforbud, sier Storset.

Hun påpeker at nødvendig veterinærhjelp for å ivareta dyrevelferd er en kritisk og viktig samfunnsfunksjon, også når det gjelder familiedyrene.

I høringsbrevet fra regjeringen er det listet opp 14 kritiske samfunnsfunksjoner definert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i 2016. I forbindelse med Covid-19 pandemien er det identifisert ytterligere 6 viktige samfunnsfunksjoner som har behov for unntak. Ingen av disse områdene inkluderer dyrevelferd for folks hunder, katter og andre familiedyr.

I høringssvaret skriver NMBU at dyrevelferd defineres som et samfunnskritisk område og følgelig at alle veterinærer i klinisk praksis og tilhørende aktiviteter defineres som samfunnskritisk personell.

NMBUs veterinærhøgskole utdanner dyrehelsepersonell (veterinærer og dyrepleiere). Nylig åpnet det nye dyresykehuset på universitetsområdet i Ås.

Bekymret for studentene

Høyskolen Kristiania har på sin side forståelse for at myndighetene vil sikre seg de nødvendige hjemler for å iverksette mer inngripende virkemidler mot smittespredningen, men påpeker at tiltakene ikke må gjøre studentene vesentlig mer skadelidende enn andre voksne samfunnsgrupper.

«Studenter bor ofte alene og borte fra familie og venner. Vi ser allerede at sosial nedstenging har hatt en negativ påvirkning på studenters trivsel og gjennomføring av studiene. Et eventuelt portforbud kan påvirke denne negative tendensen ytterligere», skriver Høyskolen Kristiania.

Kraftig kritikk fra USN

Portforbud er et uønsket og inngripende tiltak, og vi betviler at det vil være legitimt, egnet, nødvendig og forholdsmessig for bekjempelse og kontroll av covid-19.

Slik er innledningen i høringssvaret fra Universitetet i Sørøst-Norge.

Svaret er undertegnet førsteamanuensis Linda Madsen, universitetslektor Veronica Rusaanes og professor Jörn Klein.

De skriver at de finner det vanskelig å se at et portforbud, som gjelder i gitte geografiske områder til gitte tider på døgnet, kan tilføre noen forholdsmessig sikkerhet mot smittefarlig kontakt utover de tiltak som ligger i smittevernlovens eksisterende mandat.

Ifølge uttalelsen bør man heller fokusere på bedre etterlevelse av smittevernsreglene og økt kunnskap om spredning.

Problematisk, mener UiT-jurister

Også i høringssvaret fra Det juridiske fakultet ved UiT Norges arktiske universitet vises det til tunge fagmiljøer som mener at et portforbud ikke trengs, eller at det er usikkert om det trengs.

«Et portforbud er så inngripende at det prinsipielt sett er vesensforskjellig fra mange andre tiltak og derfor er det problematisk at man lager regler for sikkerhets skyld», heter det i uttalelsen som er undertegnet professor Anna Nylund og førsteamanuensis Marius Storvik.

De peker på at en hjemmel for portforbud vil antakelig senke terskelen for å bruke det, og når man først har innført portforbud en gang, vil terskelen for å ta i bruk tiltaket være lavere neste gang, kanskje under helt andre forhold.

Kritikk fra fem professorer

Fem professorer ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo mener at et eventuelt portforbud ikke vil være et forholdsmessig inngrep, med mindre viruset muterer på en slik måte at det blir langt mer dødelig eller forårsaker mer alvorlig og langvarig sykdom hos en større del av befolkningen enn det situasjonen tyder på i dag,

«Vi vil understreke at portforbud vil ramme barn, ungdom og unge voksne særlig hardt, og at det spesielt overfor tenåringer og unge voksne er vanskelig å se at portforbud kan utgjøre et forholdsmessig inngrep når man tar i betraktning den utviklingen sykdommen Covid-19 har hatt i Norge det siste året», skriver professorene Benedikte Moltumyr Høgberg, Christoffer Conrad Eriksen, Ingunn Ikdahl, Anders Løvlie og Alf Petter Høgberg.

Hvis myndighetene, på tross av professorenes anbefaling, likevel planlegger bruk av portforbud, er det deres oppfatning at det fremlagte lovforslag skiller seg ut som det klart beste av flere alternative hjemmelsgrunnlag, men de har en rekke endringsforslag i et 25 siders høringssvar.

Vil opprettholde forskning

Universitetet i Bergen er bekymret for at undervisnings- og forskningsaktiviteter må stoppe på grunn av et portforbud, for eksempel praksis på medisinstudiet og pågående kritisk, viktig forskning.

«I lys av dette anmoder UiB om at delene av vår forsknings- og undervisningsaktivitet som vi vurderer at har stor samfunnsmessig betydning, kan opprettholdes på et minimumsnivå ved ny stenging/portforbud», står det i uttalelsen, undertegnet rektor Margareth Hagen.

I høringssvaret skriver UiB at det vil være til det beste for samfunnet å møte universitetets behov på denne måten.