Halla Bjørk Holmarsdottir sitter i programstyret for Norpart. De lyser ut 90 nye millioner til prosjekter som skal stimulere samarbeid og utveksling med land og universiteter i det globale sør. Foto: Øystein Fimland
Halla Bjørk Holmarsdottir sitter i programstyret for Norpart. De lyser ut 90 nye millioner til prosjekter som skal stimulere samarbeid og utveksling med land og universiteter i det globale sør. Foto: Øystein Fimland

Nye 90 millioner til prosjekter som skal gi flere studenter fra sør

Utveksling. I disse dager lyses det ut 90 nye millioner som skal gå til prosjekter som stimulerer til utveksling og samarbeid mellom institusjoner i Norge og det globale sør.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Norpart

Det overordnede målet med Norpart er å styrke kvaliteten i høyere utdanning i Norge og utviklingsland gjennom utdanningssamarbeid og gjensidig studentmobilitet, skriver siu.no.

Programmet administreres av SIU (Senter for internasjonalisering av utdanningen).

De hadde sin første utlysning i 2016 og fordelt 100 millioner til 21 prosjekter for 2016-21.

I februar 2018 er det en ny utlysning med 90 millioner. Søknadsfrist er 31. mai.

SIU skriver at de håper programmet skal føre til:

  • styrkede partnerskap for utdanning og forskning mellom utviklingsland og Norge
  • økt kvalitet og internasjonalisering av studieprogram ved deltakende institusjoner
  • økt mobilitet av studenter fra utviklingsland til Norge, inkludert mobilitet i tilknytning til praksis
  • økt mobilitet av studenter fra Norge til utviklingsland, inkludert mobilitet i tilknytning til praksis

Kilde: siu.no

Fakta

Kvoteordning og de nye programmene

Med statsbudsjettet for 2016 kom også regjeringens beslutning om å avvikle den såkalte kvoteordningen og ikke ta opp flere studenter gjennom dette systemet fra studieåret 2016/17.

Kvoteordningen ble evaluert i 2013 og rapporten var på høring i 2014.

I 2015 trakk altså regjeringen den konklusjonen at andre programmer bør overta for kvoteordningen.

Rapporten om kvoteordningen konkluderte med at utviklingsgevinsten av kvoteordningen var god, men ikke internasjonaliserings-gevinsten for de norske institusjonene.

Dette er hovedargumentet for at ordningen er avskaffet.

To ulike program gjennom Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er pekt ut som arvtakere, såkalte

  • Norpart (Norsk partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid) og
  • Panorama (en strategi for samarbeid om høyere utdanning og forskning med de såkalte BRIKS-landene: Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika samt Japan).

Disse programmene skal gradvis tilføres mer ressurser ettersom kvoteordningen fases ut. Programmene som skal erstatte kvoteordningen er ikke på «lufta», men de første midlene i Norpart er utlyst med frist september 2016.

Kilder: SIU, Kunnskapsdepartementet og NSO

Fakta

Utenlands-studenter 2015-2017

Utenlandske studenter er personer som studerer ved offentlige universiteter og høgskoler i Norge, og som har utenlandsk statsborgerskap.

Det finnes ingen oversikt over hvor mange av studentene med utenlandsk statsborgerskap som allerede var bosatt i Norge da de begynte å studere her.

(Tall fra 2017, endring fra 2015 i parentes)

  • Afrika 1958 (-254)
  • Asia 5634 (+167)
  • Europa 14969 (-401)
  • Nord-Amr. 1198 (+233)
  • Oceania 173 (+11)
  • Sør-Am 505 512 +7
  • Uspes 740 (-264)
  • Totalt 25184 (-501)

Briks-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika)

  • Brasil 199 (-28)
  • Russland* 1098 (-352)
  • India 349 377 +28
  • Kina 1041 958 -83
  • Sør-Afrika 35 48 +13
  • Totalt 3102 2680 -422 *

Daværende statssekretær Bjørn Haugstad har forklart nedgangen fra Russland slik:

«Dreier seg delvis om studenter på nettbaserte moduler i et bachelorstudium organisert som et samarbeid innenfor nettverket University of the Arctic der det ikke kreves tilstedeværelse ved den norske institusjonen. Tilsvarende er en del av de kinesiske studentene i statistikken registrert ved BIs MBA-program i Shanghai og oppholder seg ikke i Norge. I 2016 gjaldt det i overkant av 200 studenter.»

Kilde: DBH/NSD

Halla Bjørk Holmarsdottir er prodekan på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier på OsloMet.

Hun sitter også i programstyret for arvtakeren til kvoteordningen, som er blitt kalt Norpart (Norwegian Partnership Programme for Global Academic Cooperation).

Kvoteprogrammet ble startet i 1994 og hadde 1100 plasser. Det ga studenter fra det globale sør og land på Balkan, i Sentral Asia og Øst-Europa utenfor EU muligheten til å ta hele grader i Norge på vanlige stipend- og lånebetingelser. Hvis studentene fullførte og flyttet hjem etter endt utdanning fikk de ettergitt lånet. En rapport fra 2013 viser at en stor andel av studentene i programmet både fullførte og flyttet hjem etter endt utdanning.

Prioriterer prosjekter med god utveksling

Norpart er administrert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og skal etter Solbergregjeringens oppfatning være en støtteordning som på sikt skal gi en bedre uttelling for partnerne i sør, enn det kvoteordningen bidro med.

— Vi må uansett forholde oss til at det har kommet nye ordninger på plass, og jeg ser mange spennende muligheter ved den nye Norpartordningen, sier Holmarsdottir til Khrono.

— Antallet utenlandsstudenter fra det globale sør i Norge er redusert. Foreløpig har ikke arvtakerne klart å kompensere bortfallet av kvoteordningen?

— Det er helt klart en utfordring, og i den nye utlysningen som SIU nå gjør vektlegger de betydningen av mobilitet fra sør til nord. Det betyr at prosjekter som legger vekt på og har gode løsninger for at studenter skal komme til Norge fra det globale sør vil ha større mulighet for støtte, forklarer Holmarsdottir.

Les også: Stadig færre studenter fra det globale sør i Norge

Lyser ut 90 nye millioner

I 2016 arrangerte Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) den første utlysningen i Norpart-programmet. 21 samarbeidsprosjekt ble tildelt rundt 100 millioner kroner i støtte for perioden 2017-2021.

22. februar 2018 er den andre utlysningen i programmet offentliggjort. Denne gang er det 90 millioner kroner som skal fordeles til nye prosjekter.

Holmarsdottir legger vekt på at de gjennom Norpart søker å støtte akademisk samarbeid og gjensidig studentmobilitet mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og partnerlandene.

— Studentmobilitet gjennom akademiske partnerskap er et kjerneelement i programmet, understreker hun, og gjentar at studentmobilitet fra partnerland til Norge vil bli vektlagt.

Mer institusjon, mindre individ

Der kvoteordningen gikk direkte inn og støttet den enkelte student og sikret gjennomføringen av en hel mastergrad i Norge, er Norpart mer fokusert på støtte til institusjonene i det globale sør, og å utvikle et samarbeid mellom institusjonene der og i Norge.

— I Norpart er man inspirert av det Noradstyrte Norhed-programmet. I Norhed er det slik at det er institusjonene i det globale sør som «eier» prosjektet og prosjektledelsen, men de må ha en norsk samarbeidspartner.

Les også: NMBU på topp i bistandsprosjekter

Holmarsdottir trekker fram at denne forankringen i institusjonene i det globale sør i seg selv kan være både en vekker og lærerikt for den norske universitetene og høgskolene.

— Det er ikke alltid vi her i eksempelvis Norge har de rette svarene på de utfordringer man opplever ved et universitet i Tanzania eller Nepal, sier hun og legger til:

— Gjennom Norpart blir man stimulert til et utvidet samarbeid med partnerne i sør som jeg tror er sunt, for begge parter.

Reagerer på visumavgift

— Solbergregjeringen har på flere områder gjort det vanskeligere for studenter fra det globale sør å komme til Norge. sist nå med utvidet visumavgift. Vil man virkelig ha studenter fra disse landene hit?

— Det der er en klar utfordring, og SIU har tatt det opp. Det er faktisk slik at i flere prosjekter må man bruke prosjektpenger til disse utgiftene, penger som var planlagt til innhold og ikke visumavgifter, sier Holmarsdottir.

Samtidig understreker hun at det innenfor Norpart-programmet er stor og økt interesse for å få flere studenter, fra de 39 utvalgte landene til Norge.

Les også: Sier vekst i visumavgift er en snikinnføring av skolepenger

NORPART hadde første utlysning i 2016, med en tildeling på rundt 100 millioner kroner. Det kom inn 114 søknader, og 21 fikk støtte til femårige partnerskap.

SIU skriver i sin årsrapport for 2016 at det er ventet at rundt 600 studenter fra utviklingsland vil ta deler av master- eller ph.d.-graden sin i Norge gjennom prosjektene som støttes fra 2017.

Færre utenlandske studenter til Norge

Fra 2015 til 2017 sank tallet på utenlandsstudenter i Norge med 501.

Halvparten av reduksjonen skyldes at det kom 254 færre studenter fra Afrika, bare fra Etiopia var reduksjonen på 100 studenter. I samme periode økte tallet på studenter fra Nord-Amerika med 233.

Med statsbudsjettet for 2016 avviklet regjeringen kvoteordningen for utenlandsstudenter. Ordningen skulle erstattes med tiltak gjennom det som kalles Norpart og Panorama-satsingen der man blant annet skulle satse spesielt på de såkalte BRIKS-landene; Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

Bekymret for nedgangen

Det er mange universiteter og høgskoler som merker at kvoteordningen er borte med et stort frafall og fravær av studenter fra det globale sør på studieprogram der de tidligere har vært et viktig og faglig betydningsfullt innslag.

Det gjelder eksempelvis Masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus og master i global helse på Universitetet i Bergen, og et tilsvarende program på Universitetet i Oslo.

Bente Moen. Foto: UiB
Bente Moen. Foto: UiB

Les også: Kritisk til regjeringens tiltak for studenter fra det globale sør​

Bente E. Moen er professor og senterleder ved Senter for internasjonal helse på Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Høsten 2017 fortalte Moen til Khrono at de er veldig opptatt av, og bekymret for, situasjonen etter at kvoteordningen ble tatt bort.

— Antallet afrikanske studenter falt drastisk fra studieåret 2016-17, da kvoteordningen forsvant. Vi har kun noen få afrikanske studenter nå, og disse har kommet fordi de er tilknyttet store forskningsprosjekter hos oss. Andre studenter fra Afrika har ikke råd til å komme, fortalte Moen, og hun la til:

— Vi mener Norge taper på å «miste» studenter fra fattige land – vi har bygget opp en kompetanse som mange land i sør kan ha nytte av.

Professor Anders Breidlid på OsloMet har lagt fram de samme tallene for de aktuelle masterprogrammene der.

Stilte spørsmål til kunnskapsministeren

I november stilte Nina Sandberg (Arbeiderpartiet) spørsmål om studenter fra det globale sør og Norpart i Stortinget.

«Begrunnet i nedgangen i utenlandsstudenter, og at Høyres satsing på BRICS-landene tilsynelatende ikke har gitt store resultater i antallet innreisende studenter, og at NORPART ikke kommer ordentlig i gang før etter 2018, hva vil regjeringen gjøre for at flere studenter fra utviklingsland skal komme til Norge for å studere?»

Se også: Her kan du se svarene til Henrik Asheim- (kl. 12:58)