Penn og papir er ikke arbeidsverktøy man møter mye av i arbeidslivet, mener studentene Mikkel Brattset Oddum (t.v.) og Viktor Johansson. Foto: Hege Larsen
Penn og papir er ikke arbeidsverktøy man møter mye av i arbeidslivet, mener studentene Mikkel Brattset Oddum (t.v.) og Viktor Johansson. Foto: Hege Larsen

Eksamen med penn og papir i programmering

— Håpløst gammeldags og lite nytenkende, mener studentene Mikkel Brattset Oddum og Viktor Johansson om at eksamen fortsatt skjer med penn og papir - også i dataprogrammering.

Publisert   Sist oppdatert

Mikkel Brattset Oddum (21) studerer anvendt informasjonsteknologi og har tre tradisjonelle skoleeksamener dette skoleåret. Alle skjer med bruk av penn og papir, også de to eksamenene i programmering.

– Jeg ville fått vist en dypere forståelse for fagene hvis jeg hadde kunnet bruke hjelpemidler og helst gitt en digital besvarelse. Det ville også gitt en mer realistisk situasjon og ligget nærmere opptil det vi vil oppleve i arbeidslivet. Som en profesjonshøgskole, burde dette vært viktig for HiOA, mener han.

Skriver bedre med pc

Også lærerstudent Viktor Johansson (26) sliter med å skrive eksamensbesvarelser på papir. Han har riktignok ingen skoleeksamen i vår, men en hjemmeeksamen som må skrives ut og leveres på papir på eksamenskontoret. I høst hadde han derimot en tradisjonell skoleeksamen.

– Jeg synes litt synd på de som måtte lese ti sider med min håndskrift. For min del synes jeg at jeg skriver mye bedre på pc enn for hånd, sier han.

Vi må finne løsninger på dette, og også på praktiske ting som til=gangen på pc'er og stikk-kontakter.

Anka Ødegaardshaugen
Seksjonsleder

Begge sitter i Studentparlamentet og mener det er en viktig sak å jobbe for digitalisering av eksamen.

– De praktiske problemene knyttet til digitale eksamener bør kunne løses. Det kan hende det blir noen høye engangskostnader, hvis skolen for eksempel må stille egne eksamens-pc´er til disposisjon, men dette vil sikkert bli spart inn når man slipper de enorme mengdene papir som går med, mener de.

Stor mengde eksamener

Ved HiOA avlegges 31.000 skoleeksamener årlig (2012-tall). Med unntak av enkelte forsøk og noen studenter som får tilrettelagt eksamen med bruk av pc, foregår disse i all hovedsak på gamlemåten. Det vil si med bruk av penn og papir.

Seksjonsleder Anka Ødegaardshaugen i seksjon for eksamen og studieadministrative systemer er helt enig med studentene i at dette er gammeldags og at det er et mål å flere eksamener på pc.

– Med det enorme omfanget av eksamener som vi har - i eksamensperioden kan vi ha 1000-1500 kandidater oppe hver dag - så er det per i dag helt utenkelig at vi kan greie å håndtere dette per pc, sier hun.

 – Hvorfor er det så vanskelig å få innført flere eksamener på pc?

– Problemet er først og fremst at snakker om så stor skala. Ifjor hadde vi i alt 86.946 eksamenskandidater ved HiOA, fordi hver student jo tar flere eksamener. Det gir et kapasitetsproblem, samtidig som det er problemer knyttet til hva vi skal tillate av hjelpemidler. Vi må finne løsninger på dette, og også på praktiske ting som tilgangen på pc'er og stikkontakter, sier hun.

Enkelte forsøk med pc

Hun viser til at det foregår enkelte forsøk på fakultetene, blant annet har Institutt for økonomi og administrasjon gjennomført pc-eksamen i finansregnskap og bedriftsøkonomi med ikt i flere år. 

– Vi jobber med saken og har et prosjekt med innlevering av masteroppgaver via Fronter. Fra høsten vil flere hjemmeeksamener kunne leveres elektronisk, når vi får felles Fronter for hele HiOA, sier Ødegaardshaugen.

I dag er det en versjon av læringsplattformen Fronter for Kjeller og en annen for Oslo.

Hun legger til at eksamensseksjonen gjerne vil ha flest mulig eksamensbesvarelser elektronisk, men at dette må skje i dialog med fagmiljøene.

– Det er de faglige hensynene som må styre utviklingen, sier hun.

Ikke bare fordeler

Datastudent Mikkel Brattset Oddum synes det er tungvint og gammeldags å måtte ta eksamener i programmering med penn og papir, men førsteamanuensis Ulf Uttersrud ved Institutt for informasjonsteknologi mener at det ikke bare er fordeler med digitale eksamener.

– I et fag som programmering vil man kunne få veldig mye hjelp av dataverktøyet hvis eksamen var digital. For flinke studenter vil det være en fordel, men for de svakere ville det kunne oppstå en del tekniske utfordringer. Ved en skriftlig eksamen ser vi mer på logikken og på om programmet kunne ha virket, og måler ikke tekniske ferdigheter, sier han.

Når det er sagt innrømmer Uttersrud gjerne at å programmere med penn og papir er en kunstig situasjon.

– Det er klart at det er, men foreløpig har vi ikke løst alle utfordringene knyttet til digitale eksamener når det gjelder tilgang til hjelpemidler og å sikre rettferdighet for alle kandidater, sier han.

Rundt i landet

Anka Ødegaardshaugen og flere andre fra HiOA har vært på studiebesøk på andre utdanningsinstitusjoner i den senere tid for å se hva som foregår av forsøk med digital eksamen, blant annet på Høgskolen i Bergen. Også Universitetet i Bergen har pilotprosjekter, og det samme er tilfellet ved Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Stavanger. For eksempel prøver Universitetet i Bergen ut fem heldigitale eksamensdager i år, ifølge eCampus Norge, som er en samarbeidsgruppe med deltakere fra flere høgskoler og universiteter.

– Det er mye interessant som skjer på dette feltet rundt i landet og vi følger nøye med, sier hun.