Film jan storø
Historisk drama fra vår egen fortid
Bastarden byr på sterke symbolske bilder og handlinger fra vår egen ikke altfor fjerne historie.
De store historiske dramaene på film får vi ofte fra andre egner enn våre egne. Ikke for det, vi har kommet etter her på berget også. Både Kongens nei (Erik Poppe 2016) og Margrete den første (Charlotte Sieling 2022) hadde i seg noe av det magiske ved dramatiseringer av sentrale historiske hendelser.
Når vi her får et dansk drama, som utspiller seg mens Norge var en del av Danmark, er vi i vår egen fortid.
Bastarden handler om en kaptein - Ludvig Kahlen - i den danske hæren som etter utført militær tjeneste litt etter midten av 1700-tallet søker en tilværelse som jordbruker. Han vil dyrke opp et område på heiene i Jylland. Det skal vise seg å ikke være så lett. Det første problemet er at han trenger et papir og en signatur fra kongen. Det andre at jorda på heiene er skrinn, og den vanlige oppfatningen at den ikke lar seg dyrke opp til jordbruk.
Papiret får han. Jorda er det vanskeligere å mestre.
Filmen bygger på Ida Jessens bok Kaptajnen og Ann Barbara (2020). Den følger etter det jeg skjønner bokas handling tett. Boka, på sin side, skildrer mennesker som har eksistert og hendelser som har inntruffet.
Kapteinen (Mads Mikkelsen) lager en liten koloni, der taterjenta Anmai Mus (Melina Hagberg), den fattige tjenestejenta Ann Barbara (Amanda Collin) og den unge presten (Gustav Lindh) danner en slags familie rundt ham. Han leier i perioder også inn arbeidskraft fra blant annet taterne i omegnen.
Men motkreftene er ikke til å spøke med. Godseier Fredrik De Schinkel (Simon Bennebjerg) mener det er han som eier jorda, og nekter ethvert forsøk på å motsette seg denne overbevisningen. For tiden har han en ung kvinne (Kristine Kujath Thorp) på besøk. Hun presenteres som hans mulige utkårede, sendt fra den norske adel.
Et vanlig trekk ved denne typen dramaer er at de gir oss svært tydelige bilder av forskjellene i rikdom og makt. Så også her. Godseierens tilsynelatende ubegrensede økonomiske midler og vilje til å bruke ethvert maktmiddel for å opprettholde sin posisjon, er en viktig del av fortellingen i Bastarden.
Opp mot godseierens verdensanskuelse blir Kahlen en stridig selvbygger som forankrer sin virksomhet i arbeidets moral. Han er ikke redd for å slite for å bygge opp sin gårdsdrift. I andre enden lyser dessuten et løfte om en adelig tittel dersom han lykkes. Og å lykkes ønsker han. Så sterkt at alle som ønsker å være med på ferden må innordne seg hans måte å gjøre det på.
Vi er med andre ord i et hardt samfunn der makt etableres enten ved rikdom, ved privilegier eller – i noen ytterst få tilfeller, og hvis forholdene ellers legger til rette for det – kanskje kan oppnås ved hardt arbeid.
Regissør Nicolaj Arcel har valgt et visuelt språk som er stort anlagt.
Jan Storø
Ett perspektiv på filmen er å forstå den som en fortelling om føydalsamfunnet og slektstilhørighet. Men den kan også forstås som en historie om mannen som vil opp og fram, ved bruk av egne henders kraft. Uansett perspektiv forteller den om et lite dynamisk samfunn. Det er ikke lett å endre dets orden.
Regissør Nicolaj Arcel har valgt et visuelt språk som er stort anlagt. Det kommer fram både i scenene fra godset og fra de mange mer fattigslige stedene der fortellingen spilles ut. Menneskene og naturen er skildret i vakre bilder. Den danske naturen er sterkt tilstede. Fargene er inntagende.
Relativt raskt etableres de kreftene som driver fortellingen framover, og derfra følger vi dem i det som føles som to flotte timer. Taterjenta Anmai Mus får en viktig rolle på flere måter, og hennes karakter utnyttes godt i filmen. Hun blir både et symbol på hvor sterk lagdelingen var i dette samfunnet og på at menneskelighet noen ganger likevel kunne slå gjennom.
Et annet poeng i Bastarden er at den forteller om da poteten kom til vårt land. Den fikk enorm betydning. Her får vi et glimt av dette.
Når filmen i tillegg viser oss gode skuespillerprestasjoner og tidsriktig koloritt, er det ikke vanskelig å anbefale den.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut