dødsfall
Historieprofessor Audun Dybdahl er død
Audun Dybdahl hadde en liste med ting han ville skrive om. — Jeg har sjelden opplevd noen med så stor formidlingsglede, sier leksikonredaktør.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Audun Dybdahl døde 22. juni, 76 år gammel.
Dybdahl var professor emeritus i historie fra NTNU, og også en ivrig formidler. Hos Store norske leksikon stod han bak 587 artikler.
I tillegg gav Dybdahl ut et tjuetalls bøker og både vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler om emner innen arkeologi, etnologi og historie.
— Jeg har sjelden opplevd noen med så stor formidlingsglede, sier Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon (SNL).
Han forteller at Dybdahl meldte seg selv.
— Han presenterte seg som en som var usedvanlig interessert i eldre tider, sier Bolstad.
Listen over tema Dybdahl skrev om, er lang: Gamle skikker og tradisjoner, kulturhistorie, men også gamle redskaper.
— Han hadde en dybdekunnskap om disse emnene som ikke så mange andre har. Og han hadde fremdeles en liste over ting han ønsket å skrive om, sier Bolstad.
«En unik formidler er gått bort», skriver SNL-redaktør Guro Djupvik i sitt minneord, som avsluttes med: «Artiklene Audun skrev er blant de mest leste i Store norske leksikon, og det vil de fortsette å være lenge. Vi, og framtidige lesere, er takknemlige for arven han etterlater seg».
Dybdahl leverte sin siste leksikonartikkel så sent som 2. juni i år.
Nyeste artikler
Ville kontraktsfeste at 25 prosent av lønna skulle tjenes inn via prosjekter
Den nye NSO-lederen: — Det skjer alltid uventede ting
Ansatt hentet ut e-postadresser og sendte reklame til studenter
Tilrår å få barn undervegs i stipendiatperioden
Nedbemanning og mindre undervisning. Nå må de styre med mindre penger
Mest lest
Universitetsledere suspendert etter SMS-utveksling
Ansatt hentet ut e-postadresser og sendte reklame til studenter
Først trakk de ett kapittel. Nå har de avpublisert hele boken
Virginia Hislop fullførte mastergrad som 105-åring
Når karakteren blir avgjørende for den akademiske veien videre