Et universitet for fremtiden

I et innlegg i Morgenbladet 8. september skriver professor Fredrik W. Thue, ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), at høgskolens søknad om å bli akkreditert som universitet «taler med kløvet tunge». Vi skal oppfylle et sett objektive krav satt av NOKUT, samtidig som vi skal vi bygge en felles forståelse av hva slags universitet vi skal være. Thue mener at vi med søknaden både streber etter å bli som de «gamle» universitetene, og å skille oss fra dem.

Jeg opplever at arbeidet med universitetssøknaden både har styrket kvaliteten på kjernevirksomheten ved HiOA, og økt vår felles bevissthet om profilen og rollen det nye universitetet skal ha. Vi bygger et universitet for fremtiden, for å kunne møte samfunnets behov for forskningsbasert kunnskap og høyt kvalifiserte yrkesutøvere.

Behovet for forskning og lengre utdanningsløp innenfor profesjonsutdanningene økte lenge før HiOA startet arbeidet med universitetsakkreditering, og de siste årene har vi hatt betydelig større forskningsaktivitet. Denne utviklingen har skjedd i bredden av fagmiljøene våre. For at vi skal utdanne gode og relevante yrkesutøvere, må vi utvikle utdanningene våre kontinuerlig. Det skjer gjennom tett samarbeid med praksisfeltet, og ved å forske på samfunnets behov. Forskning handler om å skaffe seg bedre kunnskap som gir grunnlag for å handle hensiktsmessig.

HiOAs kjernevirksomhet er å levere kunnskap, både i form av høyt kvalifiserte kandidater til viktige yrkesgrupper i velferdssamfunnet, og stadig oppdatert viten om hvordan fagområdene våre og verden rundt oss utvikler seg. Dette gjør vi til gode for hele samfunnet, inkludert studentene våre.   

Det er ikke nedfelt i lov at høgskoler skal være gode på utdanning, og universiteter på forskning. Vi må ikke velge om vi skal være gode på det ene eller andre. Utdanning og forskning henger uløselig sammen. Det er først og fremst fagprofilene som vil skille universitetene fra hverandre fremover.

I en periode hvor mange høgskoler har oppnådd universitetsstatus gjennom fusjoner, har HiOA siden 2011 jobbet systematisk med å utvikle kvaliteten i alle ledd av virksomheten vår. Dette har vi blant annet gjort ved å satse på forskningsbasert utdanning, internasjonalt samarbeid, og rekruttering av sterke ansatte og studenter. En bieffekt av dette arbeidet er at vi oppfyller kravene til å være universitet, og ønsker oss nå også det rettmessige navnet. For å bli akkreditert som universitet, må vi imidlertid forholde oss til en regelstyrt prosess, og svare ut alle formelle krav og dokumentasjon som dette innebærer.  

Selv om det formelle skillet mellom høgskoler og universiteter i dag er visket ut, har Thue et poeng når han snakker om behovet å klargjøre universitetenes rolle og egenart i fremtidens samfunn. Problemet er at han kun krever denne typen refleksjoner av de kommende universitetene. Jeg mener dette er en øvelse alle universiteter må gjøre i dag. I en verden der vi ser komplekse og globale utfordringer innenfor klima, helse, migrasjon og konflikt, er vi helt avhengige av institusjoner som utvikler relevant kunnskap, er innovative, og setter nye ideer og løsninger ut i livet.  

Internasjonalt er universitetslandskapet i kraftig endring. Fremtidens universiteter utfordrer det historiske synet på hva slike institusjoner skal være og gjøre. Behovet for å redefinere hva ansvaret og oppgavene til et universitet er, gjelder ikke bare oss som nå søker akkreditering som universitet.  

Den akademiske kulturen ved HiOA har et solid fundament i anvendt, profesjonsrettet og praksisnær forskning. Det nye universitetet vil bygge videre på disse tradisjonene når vi utvikler kunnskap samfunnet og yrkesutøverne trenger. Vi skal være et mangfoldig, urbant og arbeidslivsrettet universitet med klart tyngdepunkt i profesjonsutdanninger.  

Det er ingen motsetning mellom å bli universitet og å bevare vår egenart. Nettopp det at vi står med føttene trygt plantet både i akademia, samfunns- og arbeidslivet, gjør oss rustet til å være et universitet for fremtiden.

(Innlegget til Fredrik Thue ble først publisert i Morgenbladet og dette svaret fra Curt Rice er også publisert i Morgenbladet.)