HiOA tar ikke den plassen høgskolen fortjener

Han er nyansatt instituttleder ved det nyfusjonerte Institutt for naturvitenskapelige helsefag, professor Kaare Magne Nielsen. Og han mener Høgskolen i Oslo og Akershus fortjener en mye større plass i det offentlige rom enn det høgskolen har i dag.

— Det er ikke godt nok kjent hva Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er, og hva som finnes på høgskolen av gode utdannings- og forskningsmiljøer og muligheter. HiOA er den tredje største utdanningsinstitusjonen i Norge og burde ikke være langt unna for eksempel NTNU i Trondheim i å sette premissene innen høyere utdanning. HiOA tar ikke den plassen høgskolen fortjener, sier Nielsen og legger til:

— Det skyldes kanskje mange interne prosesser og et ubrukt potensiale for branding - på å bygge merkevaren HiOA, sier han.

Potensialet til tross, Nielsen mener høgskolen må løfte seg selv videre.

— Universitetsmålsettingen skaper en utfordring på grunn av lav publiseringstradisjon og aktivitet. En av mine hovedoppgaver i denne jobben vil være å forsterke og løfte fram forskningen som finnes på instituttet, sier han.

Skapte uro internt

Kaare Magne Nielsen begynte på HiOA 1. september som leder for instituttet som ble dannet da Institutt for farmasi og bioingeniørfag og Institutt for radiografi og tannteknikk ble slått sammen fra dette høstsemesteret. Han kommer fra jobben som professor og gruppeleder i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø og er ekspert på antibiotikaresistens.

Nielsen fikk jobben etter å ha konkurrert ut tidligere instituttleder ved Institutt for farmasi og bioingeniørfag, Hans Christian Åsheim, som ikke fikk fornyet sitt åremål. Prosessen skapte en del uro internt, spesielt blant andre instituttledere ved HiOA, som var bekymret for at det kan bli for stor utskifting av ledere framover.

Les også: ​

• Ledere frykter for stor utskifting av ledere
• Tromsø-professor leder for nytt institutt

— Hvordan er det å begynne i ny jobb med et slikt bakteppe?

— Jeg søkte en annonsert jobb på et nytt institutt og var ikke kjent med hvem de andre søkerne var. Jeg har forståelse for at noen reagerer, men når man velger å offentlig lyse ut en stilling, må det være utfra et ønske om en prosess hvor alle søkere blir reelt vurdert. Når det er sagt, så har jeg stor respekt for jobben Åsheim har gjort, og jeg er glad for at han har ordnet seg en annen, god jobb, sier Nielsen.

Hans Christian Åsheim er nå professor ved Institutt for oral biologi ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Mange gode prosesser

Ved Universitetet i Tromsø var Kaare Magne Nielsen gruppeleder for forskergruppen i mikrobiologi, og nylig leverte han sammen med andre forskere en tverrdepartemental rapport om antibiotikaresistens. Som instituttleder på HiOA får han mindre tid til å forske.

— Hvorfor ville du til HiOA?

— Jeg hadde lyst på et miljøskifte, og jeg var imponert over viljen og framtidsmulighetene som HiOA representerer. Høgskolen framstår som aktiv og dynamisk. Det er mange og gode prosesser på gang, det er er åpenhet og klare mål. Det er helt klart at høgskolen vil bli noe annet og mer enn den er i dag, og jeg vil gjerne være med og bidra i den prosessen. Det er motiverende å være i en sånn utfordrer-posisjon, sier han.

Skal løfte forskningen

Nå har han gått i gang med jobben å løfte forskningen ved instituttet. Ifølge Nielsen er det mange dyktige og motiverte forskere ved instituttet, men statistikken viser ganske magre resultater. På det gamle Institutt for radiografi og tannteknikk var antall publikasjonspoeng per faglig ansatt 0,058 ifjor, mens på Institutt for farmasi og bioingeniørfag var det 0,197. Det er langt under gjennomsnittet for høgskolen, som var på 0,406 poeng per faglig ansatt ifjor, ifølge Database for høyere utdanning.

— Hvordan skal du få opp forskningen?

—  Det tar tid å bygge opp robuste forskningsmiljøer og samtidig ivareta den viktige oppgaven som det er å gi god undervisning. Jeg understreker at ikke alle skal forske og at det er er veldig viktig å verdsette gode undervisningsprestasjoner. Det viktigste er at vi følger HiOAs målsetning om å rekrutterer folk med doktorgrader. Det kommer til å bli en del utskifting fordi flere ansatte vil gå av med pensjon den nærmeste tiden. Det er også mulig at vi kan bruke dette handlingsrommet til å få inn flere delte stillinger og professor II-stillinger, som også vil bidra til å øke forskningsaktiviteten og arbeidslivsnærheten, sier han.

Det er store forskjeller internt på det nye, sammenslåtte instituttet. Farmasi har et aktivt forskermiljø, mens tannteknikk ikke har noen heltidsansatte med doktorgradskompetanse. På radiografi jobbes det med å få inn flere med doktorgrad, og det samme gjelder på bioingeniørfag, som hittil har vært mest fokusert på undervisning.

Stjerne for Roma-tur

Nielsen understreker igjen at han er imponert over de ansatte og lederne på instituttet. Han sier at de er faglig fokuserte, dyktige og imøtekommende. Blant farmasistudentene har han fått en ekstra stjerne etter at han sa ja til Roma-tur for tredjeårsstudentene til våren.

— Jeg er generelt for utenlandsopphold hvis de skjer innen gode faglige rammer. Det er en del av dannelsesdelen av utdanningen, så jeg ser gjerne mer av det, sier han.

Selv har han flere utenlandsopphold bak seg, blant annet tre år på Harvard og et år på Yale.

Han vil også gjerne ha flere utlendinger til HiOA.

— Institusjonen burde tenke aggressivt på mer internasjonal rekruttering. Det krever at man kan ta vare på et engelskspråklig personale, men HiOA har jo en fordel med et multikulturelt læringsmiljø. Vi trenger å trekke inn utenlandske forskere som tar med seg eksterne forskningsmidler inn til institusjonen. Disse kan like gjerne sitte her på HiOA som for eksempel på Universitetet i Oslo, sier han.

Sårbar finansiering

Han sier at det ellers er en utfordring å få til en stabil finansiering av den mer lokalt forankrede, arbeidslivsrelaterte forskningen som foregår på HiOA.

— Samhandlingsforskningen blir lett sårbar, og det er stor konkurranse om midlene. Det er interessant å reflektere over ambisjonsnivået. I hvilken grad skal vi velge å satse på arbeidslivsnærheten, slik NIFU anbefaler, og hvem skal i så fall finansiere forskningen? Skal ambisjonen være å bli den beste i landet på undervisning? Det siste er ihvertfall vår ambisjon her på instituttet, sier han.

NOKUT har underkjent HiOAs kvalitetssikringssystem, og det er ingen bagatell, ifølge Kaare Magne Nielsen.

— Jeg er spesielt opptatt av at vi må skape en evalueringskultur, der evaluering blir sett på som viktig for å kunne forbedre seg. Jeg ser fram til at evalueringsresultatene blir offentliggjort for hvert emne. Da vil det gå prestisje i å få god rating på kursene sine, og det vil stimulere til høyere kvalitet, mener han.

Instituttene er kjernen

Da Nielsen tiltrådte sin nye jobb ble han overrasket over en ting: Det finnes ingen administrativ støtte lokalt på instituttet hans, som i alt har cirka 70 ansatte. Det er ingen førstelinjetjeneste som håndterer henvendelser, og ingen som fikser og ordner alt det administrative som skal til på en såpass stor arbeidsplass. 

— Det er en litt umulig situasjon. Jeg må lete i ansatteregisteret for å finne noen som kan hjelpe til med administrative gjøremål, og selv om vi skal bruke ressursene som er på fakultetsnivå, trenger vi en fysisk tilstedeværelse på instituttet. Det er vi på instituttet som er det operasjonelle leddet som bør få definere hvilke støttefunksjoner som trengs, sier han og understreker at han ikke snakker om mer administrative ressurser, men om flytting av noen funksjoner og ressurser.

Derfor er han glad for at NIFU-rapporten om høgskolens framtidige organisasjon så tydelig sier at instituttene bør styrkes.

— NIFU har mange gode, konkrete forslag, som tydeliggjør at instituttene er det operasjonelle nivået. Det viktige nå er at det blir satt klare tidsrammer for når forslagene skal gjennomføres, sier han.

— Når det er sagt, har jeg bare gode erfaringer med profesjonelle og flinke personer i fakultetsadministrasjonen. Så jeg uttrykker ikke noen misnøye med administrasjonen, men etterspør hvor funksjonene skal ligge, understreker han.

Vil forske selv også

Selv tenker han å fortsette å forske selv om han er blitt instituttleder.

— Jeg har fått noe tid til FoU og har intensjoner om en forskningsdag i uka, men hittil har jeg ikke fått tid, sier han.

Når han får tid til å forske, vil han ta del i det aktive forskningsmiljøet innen antibiotikaresistens på farmasidelen av instituttet og fortsette å undersøke hvordan antibiotikaresistens oppstår. Det er et aktuelt tema, som opptar flere departementer og også Gunnhild Stordalen, som arrangerer en Eat-konferanse om antibiotikaresistens i november. Her er nullvisjon for antibiotikaresistens et tema.

— Dette er ikke mulig å få til, for resistens forsvinner ikke så fort. Det kan ta 10-20-30 år før den er borte fra bakteriene i tarmfloraen. Men vi i Norge har per dags dato en god standard, hovedsaklig  fordi vi har en sunn dyrebesetning og et mer nøkternt forhold til antibiotika. I Europa er det en mer potent resistens, og derfor får vi en annen resistensproblematikk når det gjelder importerte kjøttvarer, sier han.