Verdenskjent tenker besøker høgskolen

Hurtig ekspansjon og voldsomme endringer karakteriserer dagens utnyttelse av og søk etter naturressurser i Latin-Amerika.

Dette skaper et press på lokalbefolkningen og påvirker og truer deres sosiale og naturlige miljøer.

I dette bildet befinner det seg også forskere fra Norge.

Ulik forskning - felles interesser

Noen av dem kommer fra Høgskolen i Oslo og Akershus og er involvert i prosjekter betalt av Norad, såkalte Norhed-prosjekter. Andre forskere kommer eksempelvis fra NMBU på Ås og har støtte fra Forskningsrådet for sitt arbeid.

— Det er spennende at vi i dette seminaret har funnet sammen. Måten vi jobber på og forskningen vi bedriver er forskjellig, men ser at vi både kan ha nytte og drahjelp fra hverandre, forteller Roy Krøvel. Han er leder for ett av HiOAs Norhedprosjekter på Institutt for journalistikk.

Han skal sammen med Esben Leifsen fra NMBU både ønske velkommen men også presentere sitt case fra nettopp Latin-Amerika.

Stolt av kjent gjest

Krøvel forteller til Khrono at de er svært glade for å ha Arturo Escobar som hovedtaler. 

— Escobar har i en serie artikler i The Guardian vært omtalt som en av verdens aller fremste tenkere for tiden, trekker Krøvel fram.

Les mer om: Arturo Escobar

Escobar er knyttet til University of North Carolina at Chapel Hill, samt Universidad del Valle, Cali. Han skal snakke rundt tema Introduksjon til samarbeidende forskning sett fra latin-Amerika.

I følge programmet har latinamerikanske akademikere og intellektuelle produsert en rekke politiserte metoder for samarbeidsforskning som kanskje er uten sidestykke i verden.

Escobar skal presenterer hovedlinjer i arbeidet i denne tradisjonen og tar opp bestanddel av sine bidrag til både kunnskapsproduksjon og sosial transformasjon.

21 masterkandidater utdannet 5 doktorstudenter er i gang

Prosjektet til Krøvel foregår i Ecuador, Colombia og Nicaragua, og har en budsjettramme fra Norad på 16,9 millioner for perioden fra 2013-18.

Norhed er det norske bistandsprogrammet styrt av Norad rettet mot høyere utdanning og forskning.

Prosjektene støtter samarbeid mellom norske høyere utdanningsinstitusjoner og universiteter i våre samarbeidsland. Hovedpartner er plassert i sør, men de skal ha norske samarbeidspartnere.

I oktober 2016 uteksaminerte prosjektet Krøvel er involvert i 21 masterkandidater, og det var de første kandidatene som kom ut av dagens Norhedprosjekter, der man har hatt oppstart i 2013 eller senere.

Nå forteller Krøvel at de også har 5 doktorgradstudenter på plass.

Mellom-menneskelig kommunikasjon

Når Krøvel skal forklare hva masterstudentene i hans prosjekt får utdanning i starter han med å trekke fram:

— Urfolksuniversitetene er ikke så glade i begrepet «multikulturell». De vil heller bruke ordet «interkulturell», altså at idealet er respektfull og likeverdig kommunikasjon mellom kulturer som gjerne vil holde på sin ulikskap.

Han legger så til:

— I mastergraden lærer studentene om journalistikk, media og annen kommunikasjon på tvers av ulike kulturer – både hvordan journalistikk, media etc. kan legge til rette for mer respektfull samtale mellom personer og kulturer, men også hvordan analysere og forske på kommunikasjon.

Det nye med Norhed sammenlignet med tidligere er også at hovedpartner for program og prosjekt skal ligge i det globale sør, ikke i Norge, men det er likevel en betingelse at man skal ha en norsk samarbeidspartner.

— I løpet av prosjektperioden skal også de utdanningsløpene vi etablerer bli bærekraftige, blant annet ved at de ferdige kandidatene selv kan være med på å ta over undervisning og utvikling av studieprogrammet, legger Krøvel til.

Mer om prosjektet: RUIICAY-HIOA Intercultural Communication Linkage Programme

Klimaendringer eller - «Moder jord er syk»

Når Krøvel skal forsøke å forklare oss hvilke utfordringer man står overfor når man skal bygge utdanning på premissene til urfolket i det globale sør, nevner han klimaendringer som et eksempel.

— I mange urfolks perspektiv snakker man ofte om kloden som den er syk. Moder jord er et levende vesen og man bruker helt andre forklaringsmekanismer på utviklingen, sier han og fortsetter:

— Utfordringen ligger i møte mellom denne tenkingen og vestlig vitenskap. Når vi skal omsette strategier og se på rettigheter i praktisk utdanningspolitikk skal vi tenke oss godt om.

Krøvel påpeker at det er i møte mellom de to helt ulike måtene å forklare sammenhenger på at man skal vokte seg vel for å tre for mye nedover hodene på andre.

— Det vet vi det sjelden har kommet så mye godt ut av, bemerker Krøvel.

Forskning på urfolks premisser

Han påpeker at utfordringene først oppstår på litt høyere nivå i utdanningskjeden.

— De fleste regjeringer har forstått og legger til rette for at barn og unge får opplæring på sitt eget språk. Og til dette trengs det lærere, så også lærerutdanningene går ganske greit, sier Krøvel, men så fortsetter han:

— Det oppstår større utfordringer når kunnskapen man skal bygge undervisningen på skal utformes, den må være forskningsbasert, og det oppstår spenninger når man skal finne fram til hvordan denne forskningen skal foregå. Vi prøver kort fortalt å legge forholdene til rette for å bygge institusjoner innen høyere utdanning og forskning på urfolks premisser.

Les også: Her har Roy Krøvel skrevet mer om problemstillingene