Nes på Romerike i 1956: Den første vaksineringen mot poliomylitt startet ved Framtun skole ved Nes på Romerike. Helsesøster Ruth Hauge vaksinerer den første eleven Ola Eide. Distriktslege Øverland og sykepleierskene Borghild Henden og Signe Berg følger med. Foto: Storløkken, Aage
Nes på Romerike i 1956: Den første vaksineringen mot poliomylitt startet ved Framtun skole ved Nes på Romerike. Helsesøster Ruth Hauge vaksinerer den første eleven Ola Eide. Distriktslege Øverland og sykepleierskene Borghild Henden og Signe Berg følger med. Foto: Storløkken, Aage

70 år med sprøytestikk, høydemåling og kjærlighet

«Først og fremst må hun ha kjærlighet til menneskene og tro på dem», sa helsedirektør Karl Evang om helsesøstrene i 1947. I dag feirer helsesøsterutdanningen 70 år.

Publisert   Sist oppdatert

I dag er det 70 år siden Norges første helsesøsterutdanning startet opp.

— Både utdanningen og yrket er like viktig i dag som tidligere, mener førstelektor Nina Misvær.

«Lus. Er det så farlig?», «Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder», «BUP».

Informasjonsbrosjyrene henger på rekke og rad langs veggen på helsesøsterkontoret på Lakkegata skole i Oslo. En anatomidukke står på et brunt skap i hjørnet og ser utover kontoret. Like ved siden står en flaske tran. 

— Her bor jeg, sier helsesøster Naresh Kumar Chhura, og slår ut armene.

— Kaller meg helsebror

Mannen i 50-åra forteller han ikke lenger reagerer på at det står «Velkommen til helsesøster» på inngangsdøra, eller at hans yrkesstittel er «helsesøster».

— Jeg bryr meg ikke om at tittelen min er helsesøster, til tross for at jeg er en mann. Men barna kaller meg helsebror, da, sier Chhura.

Både utdanningen og yrket er like viktig i dag som tidligere. Det handler om å hjelpe de som er friske også

Nina Misvær
Førstelektor, HiOA

Jeg bryr meg ikke om at tittelen min er helsesøster, til tross for at jeg er en mann. Men barna kaller meg helsebror, da

Naresh Kumar Chhura
Helsesøster

Trolig hang det ikke like mange brosjyrer på helsesøsters kontorvegg da Norges første helsesøsterutdanning startet opp 20. januar 1947 ved Statens helsesøsterskole, men yrket er minst like viktig nå som da skolen ble etablert.

— Yrket er nok noe av det samme som det var for 70 år siden. Man skal veie barn, måle dem og sette vaksiner, men ikke minst skal helsesøsteren gi barn en hjelpende hånd, sier Nina Misvær, førstelektor ved helsesøsterutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Veilede foreldre

Desember 2015 ble Naresh Kumar Chhura (bildet over) ferdig utdannet helsesøster ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), etter over ti års praksis som sykepleier. I går, for akkurat ett år siden, var hans første arbeidsdag på Grünerløkka-skolen.

— Det er en viktig jobb. Helsesøsterrollen handler ikke bare om å sette vaksiner, men forebygge. Det er fortsatt mange som tror at det handler om å sette sprøyter, men mye av tiden går med til veiledning og være en støtte for barna. På grasrot-nivå handler det mye om vekt, psykisk helse og å veilede foreldre, sier Chhura, som er ansatt i en 80 prosent stilling, og er helsesøster for 387 elever på Lakkegata skole. 

Chhura forteller om et eksempel fra sin hverdag, som handler om å se barn i en større sammenheng enn «bare» en elev.

— For eksempel var det et barn hos oss som jeg så ikke hadde det så bra. Da inviterte jeg foreldrene til en prat, og da fortalte de at de var ni personer, sju barn og to foreldre, som bodde på 40 kvadratmeter, sier helsesøsteren.

— Som regel er det slik at det er en årsak til at ting er som de er, og det er vår jobb å se det og ta tak i det, sier Chhura.

Like aktuell

Nina Misvær mener helsesøsterutdanningen er like aktuell som for 70 år siden. I 1947 ble utdanningen etablert, den gang smittsomme sykdommer som tuberkulose og polio truet befolkningen. Men i Oslo og Bergen ble det allerede på begynnelsen av 1900-tallet ansatt skoleleger, de skulle undersøke barn som ble henvist fra lærerne ved mistanke om sykdom eller underernæring. 

— Både utdanningen og yrket er like viktig i dag som tidligere. Det handler om å hjelpe de som er friske til å holde seg friske også, sier førstelektor Misvær.

Misvær underviser ved helsesøsterutdanningen, og har selv vært helsesøster siden 1984 og jobbet i praksis i over 20 år. Hun mener utdanningen og yrket ikke har forandret seg så mye, men forteller at det er en del som har utviklet seg.

— Helsesøstertjenesten er blitt mer opptatt av å samarbeide med støtteapparatet, som barnevern og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) dersom det trengs. Dessuten er ikke bare barna i fokus, også foreldrene kan ha behov for veiledning. Hvis noen barn sliter, er det gjerne en grunn til det. Så å involvere familien, skolen og nærmiljøet i større grad mener jeg helsesøstertjenesten har blitt flinkere til, og samarbeid og kommunikasjon er noe vi legger vekt på i utdanningen, sier førstelektor Misvær.

Nina Misvær understreker at det fortsatt er slik at det er flere som tror at helsesøster bare skal være på skolen for å sette vaksiner, men at det er mye mer enn det yrket handler om.

— Det handler om å se barnet, være der for dem, og skape tillit. Man skal være der på en annen måte enn lærerne, sier Misvær.

Vaner i befolkningen

Bakgrunnen for at helsesøsterutdanninge ble etablert, var blant annet for å ta vare på barn i tidligst mulig alder. Helsedirektør, lege og folkeopplyser Karl Evang sa dette i 1947:

«…det må finnes mennesker med spesiell utdannelse som kan bringe kunnskaper, ideer og helsevaner – ikke minst gode vaner – ut til befolkningen, som kan være “helsemisjonærer” i hjemmene. Her er det helsesøstrene kommer inn. Og aller viktigst kanskje, men samtidig vanskeligst, er den mentalhygieniske side. Hele vår framtid er avhengig av riktig ivaretagelse av barna fra den første spedbarnsalder og framover. Først og fremst må hun ha kjærlighet til menneskene og tro på dem.» 

Helsesøsterutdanningen er en ettårig spesialisering for sykepleiere, der de blant annet lærer å utvikle helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn. 

En av fem menn

Naresh Kumar Chhura forteller at han inviterer seg selv i klasserommene på Lakkegata skole, og treffer elevene i friminuttene, slik at barna på barneskolen vet hvor de skal gå hvis de har noen de ønsker å snakke med.

Chhura var den eneste mannen i sin klasse som gikk ut i 2015, og er en av fem menn i Norge, ifølge tall fra 2015, som arbeider som helsesøster. 

Naresh Kumar er født i Punjab nordvest i India i 1965, og kom til Norge i 1985. Sykepleierutdanningen tok han i Norge. 

Han tror hans utenlandske bakgrunn, at han er mann og kan flere språk, gjør det lett å snakke med ham, kanskje særlig foreldre. 

— Det er en nok en stor fordel, kanskje særlig på denne skolen, siden det er flere utenlandske familier her, sier Naresh Kumar. 

Førstelektor ved HiOA, Nina Misvær, tror blant helsesøstrenes viktigste oppgaver i skolen er å forberede barna på hva livet kan by på.

— Jeg liker å si at vi må lære alle barn å svømme før de må reddes fra å drukne. Men dette mener jeg at helsesøstre må lære barn at livet kan by på store utfordringer, som skilsmisse, følelser, tanker, at alle må bidra til at ingen kjenner seg ensomme og venneløse på skolen. Ved å reflektere sammen med barn om vanskelige følelser i tidlig alder, kan vi ruste dem bedre til å mestre hverdagen, og bidra til å redusere problemer i ungdomsårene og videre i livet, sier Misvær, (bildet under).