Forsker Henrik Wiig ved forskningsinstituttet <span class="caps">NIBR</span> ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener Nobelkomitéen burde ha ventet et år med å gi fredsprisen til Colombia. Foto: Nicklas Knudsen
Forsker Henrik Wiig ved forskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener Nobelkomitéen burde ha ventet et år med å gi fredsprisen til Colombia. Foto: Nicklas Knudsen

Mener prisen kommer for tidlig

Fredsprisen kommer et år for tidlig, mener forsker og Colombia-ekspert Henrik Wiig ved Høgskolen i Oslo og Akershus om årets pris som går til Colombias president.

Publisert   Sist oppdatert

Fredag ble det kjent at årets fredspris skal tildeles president Juan Manuel Santos i Colombia for hans innsats for å få en slutt på den over 50 år lange konflikten med venstreorienterte geriljagrupper, med FARC-geriljaen i spissen.

Partene undertegnet en fredsavtale 26. september, men befolkningen i Colombia stemte nei til avtalen under folkeavstemningen 2. oktober.

Fortjent, men for tidlig

Forsker Henrik Wiig mener prisen kommer for tidlig.

— Santos fortjener prisen hundre prosent fordi han har tatt initiativet til fredsforhandlingene, men jeg mener at prisen kommer et år for tidlig. Hadde man ventet et år ville muligheten for å få fredsprisen ha virket som en gulrot som kunne fått alle tre parter til å jobbe for fred, sier Wiig.

Nobelkomitéen brenner av kruttet for tidlig.

Henrik Wiig
Forsker II, NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus

De tre partene han sikter til er president Santos, geriljaen og tidligere president Alvaro Uribe, sistnevnte en av de sterkeste kritikerne av fredsavtalen.

Wiig kritiserer Nobelkomitéen for å tenke for proaktivt.

— Komitéens medlemmer ser ut til å tro at de kan skape fred ved hjelp av prisen, men jeg mener at de heller burde ha ventet og så eventuelt gitt prisen hvis partene oppførte seg og virkelig jobbet for å gjennomføre det som står i fredsavtalen. Nå brenner komitéen av kruttet for tidlig, mener han.

Bidro med analyser

Wiig er forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR, som er en del av HiOA, og han har på oppdrag fra UD Fred og Forsoning levert det han forklarer er indirekte analyser til det første punktet i fredsavtalen som ble undertegnet 26. september. Dette punktet kalles «integrert rural reform», og handler om at jord som delvis er tatt fra noen skal deles ut til andre.

— Dette er mitt, eller HiOAs, lille sandkorn inn i en veldig viktig prosess, og jeg håper og tror at forhandlerne har støttet seg på en del av mine innspill når de har designet landreformen, sier Wiig.

Riktig med bare Santos

Når Nobelkomitéen nå har valgt å gi fredsprisen til fredsprosessen i Colombia, forstår Wiig godt at det bare er Santos som får den, og ikke FARC-geriljaens leder Rodrigo Londono, kjent som Timochenko. Det er disse to som har forhandlet om avtalen som ble undertegnet 26. september, med Norge ved UD Fred og Forsoning som tilrettelegger for forhandlingene. 

— Det ville vært for stor risiko å gi prisen til Timochenko, for han kan lett bli presset til å dra ut i jungelen igjen og trekke til våpen. Med Santos er ikke det noen fare - han vil ikke skyte først, sier Wiig.

Les også: HiOA-forsker har bidratt til fredsavtalen i Colombia

Norges rolle

Han sier at det er usikkert hvilken betydning fredsprisen vil få.

— Det er avgjørende hvordan vanlige folk oppfatter tildelingen av denne prisen. Hvis de oppfatter den som utidig press fra Norges side, kan den komme til å virke mot sin hensikt, sier Wiig og legger til at det er en fare for at folk oppfatter at Norge har en uheldig dobbeltrolle, både som fredsforhandler og som utdeler av Nobels fredspris.

— Det er jo snart bare Norge som mener at Nobelkomitéen er uavhengig, og for andre kan dette oppfattes som sammenblanding av roller, sier han.

Tror på fred

Til tross for at folket stemte nei til fredsavtalen, har Wiig tro på at det vil bli fred i Colombia.

— Jeg tror det, for FARC kommer til å gi seg uansett og dagens myndigheter er innstilt på å gjøre en avtale med dem. Et ja i folkeavstemningen vil gi vind i seilene til de som ønsker forandringer og et mer moderne samfunn, mens et nei kan gi et mer elitistisk og klassedelt samfunn, sa han til Khrono rett før fredsavtalen skulle undertegnes.

Han understrekertat fredsavtalen  mer er å regne som innspill i en prosess enn en konkret fredsavtale som skal gjennomføres ord for ord.

— Avtalen trekker opp noen mål for hvordan man ønsker at samfunnet skal utvikle seg videre. Det er mer en intensjon om hvor man vil, sa han.