Her er forskerne som er best på sosiale medier

Glen Peters, forskingsdirektør ved Cicero, er forskeren med flest følgere på sosiale medier.

I hvert fall om vi skal stole på TwiLI Index (Twitter-LinkedIn index). Dette er en teknikk utviklet av kommunikasjonseksperten Mike Young, som kombinerer - med hjelp av en matteformel - antall følgere på Twitter og LinkedIn og deretter måler hvor bredt ut forskere når. Den holder altså ikke å bare å ha mange på Twitter.

Metodikken for utregningen forklares her.

Denne uken la Young ut en topp 100-liste over norske forskere på Twitter og LinkedIn.

Hele topp 100-listen kan sees i sin helhet her.

Overrasket over rangeringen

Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, får en andreplass på listen. Hun har 15.400 følgere på Twitter, men kan ikke huske sist hun brukte LinkedIn.

— Jeg er veldig overrasket over å være på andreplass der. Jeg har ikke flest følgere i akademia. Men det er morsomt at man prøver å lage en slik liste. Så må man være obs på å ikke blande kvantitet og kvalitet, for det er mange som er flinkere og mer kreativ til å bruke Twitter og LinkedIn enn meg. Jeg bruker det mest til å tvitre om det amerikanske valget, sier hun og ler.

For i tillegg til å være førsteamanuensis innen juss så er hun også en kilde for media som USA-ekspert. Da Donald Trump fikk sitt hjem ransaket brukte hun Twitter til å forklare prosessen.

— Twitter er en god kanal til å ha en fagdebatt i offentligheten, mener hun.

— Det er gøy at man prøver å kvantifisere denne typen outreach. Det er mange flinke forskere som bruker sosiale medier aktivt og på en konstruktiv måte. Både ved å formidle, dele forskning og skape forskningsnettverk på tvers av land. Så det er spennende å se hvem som bruker tid på det

Twitter

Skryt, skit og samisk ironi

Mens Høgestøl ble overrasket over andreplassen er det en annen tone hos Glen Peters på første.

— Det var ikke en stor overraskelse, innrømmer han til Khrono.

Pieters understreker at han har en internasjonal profil og følgerskare. I tillegg skriver han på engelsk.

— Jeg tror det hjelper meg veldig når man sammenligner med andre forskere basert i Norge, kommenterer han i en e-post til Khrono.

Selv er han veldig bevist på å bruke Twitter kun til forskning.

— Alle mine tweets stammer fra forskning eller forskningsinteresser. Det er ikke mulig å skrive en tweet, eller forske på noe, uten å ta et valg på hvordan problemestillinger er rammet inn, og derfor er det unngåelig at aspekter av din personlighet eller meninger uttrykkes direkte eller indirekte på sosiale medier, skriver han videre.

Som Høgestøl ser klimaforskeren også nytteverdien i bruken av sosiale medier som forsker.

— Jeg har også hatt samarbeid og artikler som stammer fra Twitter, så det er også et nyttig verktøy for å diskutere og få tilbakemeldinger på forskning.

— Gøy idè

Siden 2019 har Young laget en tilsvarende liste for Danmark og Københavns-regionen. Engelskmannen startet i 2009 opp universitetsavisen University Hub i København. Der var han redaktør frem til 2016. Etter det startet han opp Mike Young Academy som blant annet tilbyr kurs og formidlingshjelp til forskere. Her har han utviklet TwiLi-Indeksen som nå prøves ut på norske forskere.

Young har fått hjelp av tre nordmenn til å lage listen, men påpeker at det kan være noen navn de har glemt. Flere har allerede spilt inn noen profiler som mangler.

Young delte selv listen på Twitter og har fått inn en del responser fra norske akademikere.

Stipendiat Rahul Ranjan ved OsloMet er på 64. plass på listen.

— Jeg er genuint glad for å være på denne listen, kommenterer han på Twitter, og forteller videre om hvor nyttig Twitter er som verktøy for akademikere.

Av rektorer er det kun Dag Rune Olsen fra UiT - Norges arktiske universitet, som er med. NMBUs Curt Rice er blant de mer aktive rektorene på Twitter og gir Young ros for prosjektet.

— Noen nevneverdige som mangler, men en morsom idé uansett, kommenterer han, på Twitter selvsagt.

Ifølge kriteriene til listen må forskerne som skal komme med ha åpen profil på Twitter og vært aktiv der i løpet av de siste tre månedene, de må ha forskning som sin primære oppgave, og dette må også fremgå på profilen på Twitter og LinkedIn. I tillegg må de være knyttet til et forskningsinstitutt eller universitet i Norge.

— Som med andre rangeringer, så har jeg mange spørsmål, kommenterer instituttleder Atle Rotevatn fra Universitetet i Bergen. Han er 21 på listen, men syns det er rart at han skal rangeres foran professorene Vigdis Vandvik og Kristian Gundersen.

Endringslogg: 17.08 kl 13.36: Lagt inn kommentarer fra Glen Peters.