å forske under koronakrisen
Hennes råd til forskere er delt av flere millioner i hele verden
Forskeren på krig og konflikt hadde aldri trodd hennes personlige erfaringer skulle bli så aktuelle.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Hun har selv levd flere år i konfliktsoner og krig. Noe av feltarbeidet fra blant annet Afghanistan, Somalia og Mali har mellom annet resultert i den prisvinnende boken Jihad & Co: Black Markets and Islamist Power.
Så kom koronakrisen. Og det skulle vise seg at forsker ved Universietet i Toronoto, Aisha Ahmads egne personlige erfaringer med å leve i kriser, skulle få stor betydning for flere.
Khrono har i dag publisert hennes råd til forskerkollegaer rundt om i verden. Det er ett av flere innlegg hun har skrevet, som The Chronicle of Higher Education har publisert den siste tiden.
— Hva motiverte deg til å skrive ned dine tanker og erfaringer? Følte du at det var et behov for det?
— Jeg la merke til at for mange mennesker er dette deres første opplevelse med å leve i en krise. Mange mennesker har reagert underlig, alt fra å kjøpe bunker med toalettpapir til å bake bananbrød hver dag. Mange uttrykte også frustrasjon over at de ikke kunne være så produktive når de jobbet hjemmefra. Mange av disse reaksjonene kom tydeligvis som et resultat av fornektelse og mangel på erfaring, og jeg var bekymret for at disse menneskene ville ende med å skade seg selv i det lange løp. Så jeg bestemte meg for å dele noen av mine erfaringer for å hjelpe mennesker som ikke har erfaringer med slike kriser med å tilpasse seg denne nye verdenen, svarer Ahmad i en e-post til Khrono.
— Følger du selv rådene du har skrevet ned?
— Ja absolutt! Alt jeg har delt i den første artikkelen og de som har kommet etterpå, er ting jeg gjør selv, som jeg har lært fra andre krisesituasjoner rundt om i verden. I de første to ukene av krisen var energien og fokuset mitt stort sett rettet mot å sikre hjemmet og familien min og bygge ny infrastruktur for at vi skulle være lykkelige og trygge i løpet av de neste ukene og månedene. Det var mye å gjøre for å sikre at «teamet» mitt ble støttet opp om. Når det systemet var på plass, begynte jeg sakte men sikkert å gå inn i mitt eget forskningsarbeid og først gjøre de lettere oppgavene. Jeg ga meg tid og holdt meg til planen min. I dag er jeg tilbake og produserer nå akademisk arbeid på høyt nivå, samtidig som jeg balanserer mitt nye pandemiske ansvar overfor familien. Og viktigste av alt: Denne nye verdenen lærer meg noe nytt hver dag, og opphever mine mangelfulle og utdaterte måter å forstå verden på.
— Hvilken respons har du fått på innlegget siden det ble publisert i The Chronicle of Higher Education?
— Innlegget er oversatt til flere språk og blitt delt av flere millioner over hele verden. Det er litt morsomt at jeg har jobbet mange år i konfliktsoner, og jeg har en prisvinnende bok om borgerkriger ... men at det er efaringene jeg lærte på siden, for min egen overlevelse, som alle trenger mest akkurat nå. Jeg er glad jeg kan dele dem, dersom de kan hjelpe folk i denne vanskelige tiden, skriver Ahmad.
