«Helt fantastisk», hvis den beste rektorkandidaten er en kvinne, mener styreleder

Selv om mange skulle tenke at nå kan ikke Handelshøyskolen BI ansette noen andre enn en kvinne, leter styret etter den beste kandidaten. Uavhengig av kjønn. Ved enden av bordet i styrerommet sitter Åse Aulie Michelet, styreleder siden 2018

— Jeg mener at vi trenger den aller beste kandidaten. Nå er jo jeg dame, så dersom det hadde blitt en dame hadde det ikke vært meg imot. Det ville vært helt fantastisk, sier Michelet og legger til:

— Det har vel ikke vært så mange kvinnelige styreledere heller forresten. Først og fremst må vi se etter den aller beste kandidaten, sier styrelederen som selv er farmasøyt av utdannelse.

les også

Norges best betalte rektorjobb er ledig. Her er «snakkisene»

Ikke helt i mål

Det som i dag er Handelshøyskolen BI ble etablert i 1943. Siden har ni menn styrt institusjonen. Mange mener det nå er duket for en kvinne.

— Er det egentlig litt gammeldags å ta opp spørsmålet om kjønn ?

— Hva skal jeg si? I og med at det fortsatt er slik at det er flest menn i topposisjoner synes jeg vel egentlig ikke at det er gammeldags. Og jeg tenker at vi stadig forbedrer oss i hele samfunnet når det gjelder kjønnsbalanse, men vi er jo ikke helt i mål ennå.

Michelet skulle ønske at det kun handlet om å finne den beste kandidaten.

— Det burde være en selvfølge at vi bare snakket om den beste kandidaten. Men når fordelingen er slik at menn fortsatt er i overvekt i mange viktige posisjoner, er det naturlig at kjønn ofte blir en del av diskusjonen. Selv om det ikke betyr at vi ikke skal ha den beste, sier Åse Aulie Michelet.

Må forstå språket

— Hva med utlendinger? En rektor på BI med utenlandsk bakgrunn, er tiden inne for det?

— Dersom du ser på utlysningsteksten så beskrives alle viktige egenskaper, uten at disse er i prioritert rekkefølge. Vi skriver at vedkommende må ha kjennskap til et skandinavisk språk, håndtere og forstå. Det er vel egentlig svaret på det du spør om.

Michelet understreker at språk handler om å forstå og kommunisere både internt og i samfunnet forøvrig.

— Samtidig som vi også legger vekt på det internasjonale perspektivet. Så får vi veie til slutt, når vi ser hvor mange kandidater og hvilke kandidater som er kommet inn på listen, sier styrelederen.

— Hva vil en med utenlandsk bakgrunn tilføre?

— Vi får lære om og av andre kulturer. Derfor har vi også mange gode internasjonale forskere og lærere. Vi får innsikt i en verden som er stadig mer global. Det har pandemien virkelig vist oss, at vi blir nødt å jobbe sammen for å løse de store utfordringene.

— Det samme gjelder utfordringene innen utdannings- og læringssystemer. Snart er vi i en svær, digital business som er global. Vi trenger en fremtidsrettet person som kan se de store utfordringene både nasjonalt og internasjonalt.

les også

10 menn og 3 kvinner vil bli ny rektor ved OsloMet

Ikke noen i kikkerten

— Noen har sagt at søknadsfristen er litt kort?

— Jeg har hørt den bemerkningen. Og jeg skjønner at det i akademia ofte brukes måneder for at personer skal bestemme seg for å bytte jobb og kanskje flytte. Men denne typen frister er ikke uvanlig i næringslivet, og nå har vi utvidet søknadsfristen med en uke for å lande på noe midt i mellom. Ellers trenger man vel ikke å tenke gjennom absolutt alle faktorer for å sende en søknad.

— Kan en kort frist signalisere at dere allerede har en person i kikkerten?

— Det kan jeg avvise helt. Vi lytter til innspill vi får. Vi er selvfølgelig åpne. At vi har noen ferdig kandidat er en spekulasjon jeg ikke på noen måte kan bekrefte.