Førstelektor Nina Misvær forteller at mens det har bare vært én mannlig student på helsesøsterstudiet ved OsloMet de siste årene, ble det i år tatt opp fem menn. Foto: Nicklas Knudsen
Førstelektor Nina Misvær forteller at mens det har bare vært én mannlig student på helsesøsterstudiet ved OsloMet de siste årene, ble det i år tatt opp fem menn. Foto: Nicklas Knudsen

Slutt på helsesøster: Flere menn søkte seg til helsesykepleier, men få kom inn

Kjønn og opptak. Fra 1. januar 2019 ble navnet helsesøster byttet til helsesykepleier. Dette har gitt flere mannlige søkere, men ikke flere menn i utdanningen. Unntaket er ved OsloMet, der mannlige søkere kan få opptil 5 tilleggspoeng.

Publisert   Sist oppdatert

Åtte ulike læresteder tilbyr utdanning for de som vil bli helsesykepleiere, det som tidligere het helsesøster.

Fra og med opptaket til studier som starter høsten 2019, har studiet endret navn, til helsesykepleier. Håpet er å få flere menn til å søke utdanningen.

Fakta

Opptak til helsesøster vs helsesykepleie

OsloMet

Tok opp 5 menn våren 2019, etter at navneendring var trådt i kraft, men utdanning var utlyst med gammelt navn. Tidligere kun en mann i hvert kull. Gir 5 tilleggspoeng for underrepresentert kjønn.

Høgskolen i Innlandet

Ingen menn er tatt opp verken i år eller tidligere.

UiT Norges arktiske universitet

9 mannlige søkere i Tromsø, men ingen nådde opp og fikk tilbud om plass.

NTNU

Kun en mann er tatt opp høsten 2019.

Høgskulen på Vestlandet

God vekst i antall søkere fra 1-2 til 11 menn. Ingen menn har fått tilbud om studieplass.

Universitetet i Stavanger

Økt fra 2 til 14 mannlige søkere. Ingen menn har fått tilbud om plass.

Universitetet i Sørøst-Norge

20 mannlige søkere, to har fått tilbud om plass.

VID vitenskapelig høyskole

13 mannlige søkere. Én har fått tilbud om plass og takket ja.

Fagbladet Sykepleien avdekket høsten 2018 et stort underskudd av menn med denne kompetansen, av landets 3000 aktive helsesøstere var kun 11 menn, eller 0,36 prosent.

Dessverre er det ingen menn som er tatt opp hos oss. Jeg tror ikke å skifte navn på utdanningen er nok til å rekruttere menn på kort sikt, men det kan være positivt på lengre sikt, sier Guldvik.
Ingrid Guldvik
Dekan, Høgskolen i Innlandet

Fra før er over 85 prosent av de som søker seg til utdanning som sykepleier, kvinner.

Mens Universitetet i Stavanger, UiT Norges arktiske universitet og Høgskulen på Vestlandet tilbyr dette som en master, er utdanningen et årsstudium, organisert som videreutdanning på OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge, NTNU, Høgskolen i Innlandet og VID.

Innlandet: Ingen menn er tatt opp de siste årene

Fra opptakskontoret ved Høgskolen i Innlandet får vi opplyst at det ikke er tatt opp noen menn verken denne høsten eller tidligere år på denne utdanningen.

Ingrid Guldvik er dekan Fakultet for helse-og sosialvitenskap på Høgskolen i Innlandet.

— Dessverre er det ingen menn som er tatt opp hos oss. Jeg tror ikke å skifte navn på utdanningen er nok til å rekruttere menn på kort sikt, men det kan være positivt på lengre sikt, sier Guldvik.

Hun trekker fram at det er et problem for mange studier at de er dominert av det ene kjønn.

— Når det gjelder studier innen helse- og sosialfagene bør det på nasjonalt nivå jobbes med å øke rekrutteringen av menn. Det er viktig med tanke på tilstrekkelig med ressurser til og kvalitet i tjenestene og med tanke på gode arbeidsmiljø. Kjønnsfordeling på studiene er noe vi har oppmerksomhet på, men som vi ikke har fått gjort nok med. Vi jobber for å få igang et prosjekt på dette området, understreker Guldvik.

Opptak på våren

Martin Halvorsen på opptakskontoret ved OsloMet forteller at de der har studiestart for denne utdanningen hvert år i januar, men første utlysning under nytt navn er nå i høst, med søknadsfrist 1. september.

— Men det var økning i både mannlige søkere og menn som ble tatt opp nå i vår, men da altså en utlysning under tidligere navn, forklarer han.

Førstelektor Nina Misvær er fagansvarlig på OsloMet.

— Det har vært en mann på hvert kull de siste årene og denne våren startet det fem, sier hun til Khrono.

Opptaksinformasjonen på oslomet.no forteller at det gis 2 tilleggspoeng for sykepleiepraksis ved avdelinger/institusjoner hvor barn/unge er eneste pasientgruppe, det gis 0,5 poeng pr. halvår for slik spesielt relevant yrkespraksis og det gis i tillegg inntil 5 tilleggspoeng til underrepresentert kjønn.

Tror på navneendring

Studenter på helsesøster/helsesykepleie ved OsloMet, våren 2019. Carlos Landberg, Ørjan Bergfalk, Jørgen Røed-Lislebø og Anders Jungersen Andresen. Foto: Kristin Mehlum/OsloMet
Studenter på helsesøster/helsesykepleie ved OsloMet, våren 2019. Carlos Landberg, Ørjan Bergfalk, Jørgen Røed-Lislebø og Anders Jungersen Andresen. Foto: Kristin Mehlum/OsloMet

Navnebyttet er ikke så viktig for Anders Jungersen Andresen, men han tror likevel det kan bidra til å rekruttere flere menn.

— Helsesøster er ikke kjønnsnøytralt. Helsesykepleier er også en mer beskrivende tittel. Det er en videreutdanning innen sykepleie, og det tror jeg mange glemte da det het helsesøster. Helsesøster forbinder du kanskje mer med en røslig og koselig bestemor, sier han, til OsloMet.no.

For ham hadde rollemodeller mye å si for valget han tok. Han forteller at han først begynte å tenke på helsesykepleie da han så helsebror Per Arthur Andersen på God Morgen Norge.

— Det appellerte veldig til meg. Han snakket om psykisk helse og det at gutta blir litt glemt. Når man ser hvor få mannlige helsesykepleiere det er, tenkte jeg at jeg kunne være med å utgjøre en forskjell, fortsetter han ifølge nettsidene til OsloMet.

Trenger mannlige rollemodeller

Forsker og helsesykepleier Nina Misvær ved OsloMet er opptatt av at flere mannlige helsesykepleiere er positivt både for jenter og gutter i møte med skolehelsetjenesten, og kvinner og menn i møte med helsestasjonen.

— Kjønnsbalanse er viktig i omsorgsyrker som helsesykepleie. Begge kjønn trenger mannlige rollemodeller i skolen og på helsestasjonen, sier Misvær til OsloMet.no.

Hun mener økningen i mannlige søkere har vel så mye med økt oppmerksomhet rundt yrket, som endring av navn til helsesykepleier.

— De siste årene har helsesykepleiernes viktige rolle i barn og unges oppvekst kommet enda bedre frem. Ikke minst i form av økte bevilgninger. Det er stor etterspørsel etter vår yrkesgruppe både på grunn av naturlig avgang og oppretting av nye stillinger, legger Misvær vekt på.

Fra 2 til 14 søkere i Stavanger

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) forteller opptakskontoret at de i år hadde totalt 497 søkere til 25 studieplasser på sin master i helsesykepleier, av disse var det 14 mannlige søkere.

Hilde T. Frick ved opptakskontoret på UiS forteller at de kun har opptak hvert andre år på dette studiet, slik at opptakene man har tall for er 2015, 2017 og 2019.

I 2017, som var siste gang de hadde opptak til helsesøsterfag, hadde de totalt 438 søkere til 25 studieplasser. Det var 2 mannlige søkere i 2017.

Fakta

Her finner du helsesykepleie

Universitetet i Stavanger, helsesykepleie - master

UiT Norges arktiske universitet, helsesykepleie - master

OsloMet, helsesykepleie - videreutdanning, årsstudium

Høgskulen på Vestlandet, master i klinisk sjukepleie - Helsesjukepleier

Høgskolen i Innlandet, videreutdanning i helsesykepleie

NTNU, videreutdanning, helsesykepleier

Universitetet i Sørøst-Norge, videreutdanning, helsesykepleier

VID vitenskapelig høyskole, masteren MIS

Ved UiS hadde de i 2017 også en desentralisert variant, der de hadde 26 studieplasser med totalt 183 søkere. Av disse var det én mannlig søker.

I år har UiS sendt ut 33 tilbud på master i helsesykepleie, hvor alle tilbud ble sendt til kvinnelige søkere.

I 2017 ble det sendt ut 30 tilbud. Her gikk det ett tilbud ut til en mannlig søker. De tilbydde også en desentralisert variant i 2017, hvor det var 33 tilbud. Ett av tilbudene var til mannlig søker.

Mannlig søkervekst på Vestlandet, men ingen menn tatt opp

Høsten 2019 hadde Høgskulen på Vestlandet (HVL) 366 som hadde masteren i helsesykepleie som sitt førstevalg, Av dette var det 11 menn, en prosentandel på 2,7 prosent.

Høsten 2018 var det totalt 290 søkere og 2 menn, en prosentandel på 0,7. Fra 2015-18 har antallet mannlige søkere ligget på 1-2 per år.

Ragnhild Sollesnes er førstelektor på Institutt for helse- og omsorgsvitskap på Høgskulen på Vestlandet.

Hun forteller til Khrono at de har hatt denne utdanningen på HVL (tidligere Høgskolen i Bergen) siden 1991. De har i løpet av alle disse årene kun hatt 3 menn på sitt utdanningstilbud, den siste gikk der for 3-4 år siden.

— På tross av bedre søkertall er det ingen menn som nådde opp og fikk tilbud om plass i første omgang i år heller, sier Sollesnes. Hun tar forbehold om at dette kan endre seg fram til studiestart.

— På psykologi har man prøvd med ekstra poeng for mannlige søkere. Det kan se ut til å ha hjulpet. Er det aktuelt for denne utdanningen også?

— Det kunne absolutt være noe å vurdere, og det er noe vi har diskutert, sier Sollesnes, men hun legger til at dette må avgjøres høyere opp i systemet.

— Som det også fremgår av tallene under har det vært økning i antall søkere fra år til år, og det vil si at poengsummen for å få studieplass også stiger. Nå er dette faktisk den masterutdanningen ved HVL som det er vanskeligst å komme inn på, sier Sollesnes til Khrono.

Samme tendens i Sørøst-Norge

Tall fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) viser samme tendens som for Høgskulen på Vestlandet og de andre stedene. Ved USN har man opptak annethvert år.

I 2017 var det 5 av 633 søkere som var menn, i 2019 var tallet firedoblet til 20, av totalt 838 søkere.

I 2017 var dert 1 mann som begynte på helsesøsterutdanningen, i 2019 er det 2 menn som har takket ja til plass på helsesykepleie på videreutdanningen ved USN.

Ingen tatt opp lengst nord - én på VID

På studietilbudet master i helsesykepleie på UiT Norges arktiske universitet var det høsten 2019 303 søkere totalt, hvorav 9 menn.

Ingen av mennene nådde opp og fikk tilbud om plass denne høsten.

Tall på søkere til masteren MIS ved VID vitenskapelig høyskole høsten 2019 var 506, opplyser kommunikasjonssjef Vidar Brundtland Steder.

  • Antall mannlige søkere: 13
  • Antall menn som har blitt tilbudt plass: 1
  • Antall menn som har takket ja til plass: 1

På NTNU opplyser opptakskontoret at én mann har fått tilbud om plass ved deres utdanning som helsesykepleier nå i høst.

(Oppdatert mandag 5. august kl. 12.30 med informasjon om at Universitetet i Sørøst-Norge også tilbyr utdanning som helsesykepleier som videreutdanning. Oppdatert 6. august kl. 11.06 med tall fra Sørøst-Norge. Oppdatert 9.august med tall fra VID vitenskapelig høyskole.)