De Nasjonale forskningsetiske komiteene
Helene Ingierd er ansatt som ny direktør
Ingierd har vikariert i stillingen siden desember.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Helene Ingierd (46) har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og har blant annet jobbet som forsker ved Institutt for fredsforskning i Oslo før hun kom til De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) i 2008.
Her har hun jobbet som sekretariatsleder både i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger og Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi.
— FEK har en veldig viktig samfunnsrolle. Vi skal bidra til at all forskning i Norge skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, og dermed til at samfunnet har tillit til forskning. Jeg gleder meg til å lede dette arbeidet videre, sier Helene Ingierd i en pressemelding.
Les også: Terje Mørland går til Unit
Ønsker en kartlegging
Siden 1. desember i fjor har hun fungert i stillingen som direktør. Det siste året har hun også ledet en av FEKs store felles satsninger, en tverrfaglig rapport om forskningsetikk og stordata som skal kartlegge utfordringer og å gi anbefalinger for etisk ansvarlig bruk av stordata i forskning.
— Den økende produksjonen, utvekslingen og bruken av data påvirker våre liv, relasjoner og samfunnet på nye og uventede måter. Vi ser at forskning med stordata setter en del normer under press. Derfor er stordata et faglig prioritert område for komiteene i 2020. I tillegg setter komiteene i år særlig søkelys på institusjonenes ansvar for forskningsetikk. Det er stor etterspørsel etter opplæringsressurser, og det vil vi fortsette å følge opp, sier Ingierd i pressemeldingen.
Hun ønsker å gjennomføre en nasjonal kartlegging.
— FEK ser et behov for en systematisk kartlegging av hvordan institusjonene følger opp forskningsetikkloven. Dette er viktig for å kunne støtte forskningsinstitusjonene videre og for å utforme passende tiltak og ressurser. Vi håper å kunne gjennomføre et slikt arbeid i 2022.
— Helt avhengig av tillit
Avslutningsvis påpeker Ingierd at hun vil jobbe for å fremme dialog med flere ulike aktører i samfunnet.
— I 2019 mottok vi flere saker fra ikke-forskere som var bekymret for om forskningsetiske retningslinjer var ivaretatt i brede samarbeidsprosjekter. Dette viser hvor viktig det er at også andre enn forskere og forskningsinstitusjoner tar hensyn til forskningsetikk i sitt arbeid, slik at samarbeid på tvers av organisasjoner blir forskningsetisk forsvarlig. Forskningens legitimitet er helt avhengig av tillit fra samfunnet og fra forskningsdeltakere.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024