Haugstad: Vi premierer gode resultater

Debatten om vårt forslag til justert finansieringsmodell for universitetene og høyskolene er velkjent nå. Til tross for at de nye universitetene har vært budsjettvinnere i hele stortingsperioden og er det på neste års budsjett, er de ikke fornøyde. De mister nemlig noe på den resultatbaserte delen av bevilgningen.

De tre rektorene ved Universitet i Stavanger (UiS), Universitet i Agder (UiA) og Nord universitet er i et brev til Stortinget kritiske til at vårt forslag ikke er budsjettnøytralt – altså at ikke alle institusjoner får den samme mengden penger som året før. Men det er flere gode grunner til det.

For det første innfører vi ikke et helt nytt system. Vi foreslår å justere dagens system og viderefører om lag den samme pengemengden som er koblet til resultatene. Altså er både hovedprinsippene og insentivstyrken kjente størrelser fra før. Systemet får to nye indikatorer: En som stimulerer til at flere studenter skal fullføre, og en som stimulerer til mer samarbeid med samfunns- og næringsliv. Dette er mål som har vært viktige for universitetene og høyskolene i lang tid, og som hadde bred støtte i høringsrunden.

For det andre er universitetene og høyskolene godt kjent med det resultatbaserte finansieringssystemet og hvordan det virker. Og vi redegjorde for de nye indikatorene allerede for et år siden, så det er ingen store overraskelser som kommer nå.

For det tredje ønsker vi å ha tydelige forventninger til resultater og kvalitet. Det at endringene har budsjettvirkning i 2017, gjør at alle må begynne å jobbe fra dag én, samtidig som man må han en langsiktig plan for hvordan man skal bli bedre. Universitetene og høyskolene som får noe redusert uttelling i 2017, har gode forutsetninger for å øke sin uttelling i årene fremover gjennom å forbedre resultatene sine. 

Forrige gang finansieringssystemet ble lagt om, i 2002, var omleggingen budsjettnøytral. Det skapte også stor debatt. Endringen innebar at de som hadde svake resultater, fikk større basisbevilgning, mens de som hadde gode resultater, fikk mindre basis og en bevilgning som i større grad var avhengig av resultater. Altså tapte alle de som hadde gode resultater på omleggingen. Denne gangen velger vi heller å premiere gode resultater – samtidig som vi gir alle sjansen til å forbedre seg.

Nok en gang sammenligner de tre rektorene bevilgning per student ved de nye og de gamle universitetene for å vise at finansieringsordningen skjevfordeler. Det gir ikke et riktig bilde av virkeligheten. For eksempel har Universitet i Oslo (UiO) mange kostnadskrevende utdanninger som nye universiteter ikke har, og dessuten mange små, sårbare fag som de er alene om, og som koster mer enn større fag. De tre rektorene vet dette. Derfor bidrar de ikke til et opplyst debatt ved å foreta forenklede sammenligninger basert på bevilgning per student.

Les også: 

• De tenker for provinsielt
• UiS, UiA og Nord samlet mot finansiering
• Den nye finansieringen best for de gamle
• Større utslag enn venta