Hans Blom, Harald Holone og Unni Hagen stiller som kandidater i rektorvalget ved Høgskolen i Østfold, og fikk mange spørsmål fra salen under torsdagens åpne valgmøte. Foto: Henriette Dæhli
Hans Blom, Harald Holone og Unni Hagen stiller som kandidater i rektorvalget ved Høgskolen i Østfold, og fikk mange spørsmål fra salen under torsdagens åpne valgmøte. Foto: Henriette Dæhli

Sparket valgkampen i gang

Valgt eller ansatt rektor? Står Høgskolen i Østfold alene fordi ingen ville leke med dem, eller er alenegangen mest et tegn på styrke? Valgkampen blant de tre rektorkandidatene i Østfold er i gang.

Publisert   Sist oppdatert

Høgskolen i Østfold, Fredrikstad (Khrono): Mens ingen kandidater foreløpig tør stille opp mot sittende rektor hverken ved rektorvalget ved Universitet i Bergen (UiB) eller Universitet i Tromsø (UiT), har Hans Blom ved Høgskolen i Østfold fått to motkandidater. 

Torsdag presenterte tre kandidater seg for ansatte og studenter på et åpent møte i Fredrikstad.

— Det er første gang vi har flere kandidater og dermed får et reelt valg ved høgskolen. Det er vi veldig glad for, sa leder for nominasjonskomiteeen, Vigdis Abrahamsen Grøndahl, da hun åpnet det første av to åpne valgmøter i Fredrikstad torsdag 12. januar. 

Sittende rektor Hans Blom synes også det er spennende at han har fått to så gode motkandidater.

Dette blir et reelt valg, og det er flott. Et tegn på at demokratiet er godt og levende ved vår høgskolen, og det er bra.

Hans Blom
Kandidat, rektor, Høgskolen i Østfold 2017

Det å få på plass ordning med ansatt rektor en sak jeg vil trekke fram som svært viktig for høgskolen de nærmeste fire årene.

Unni Hagen
Kandidat, rektorvalg, Høgskolen i Østfold 2017

Vi er blitt fredet, men vi vet ikke for hvor lenge. Det er flott hvis Østfold nå kan bruke alenegangen til å styrke oss.

Harald Holone
Kandidat, rektorvalg, Høgskolen i Østfold 2017

— Dette blir et reelt valg, og det er flott. Både dette, oppmøtet i dag og de gode spørsmål vi fikk tar jeg også som et tegn på at demokratiet er godt og levende ved vår høgskole, og det er bra, sier Blom til Khrono etter dagens møte.

Valgt eller ansatt rektor?

En av sakene der de tre kandidatene skilte lag på synspunkter var på spørsmålet om valgt eller ansatt rektor. Både Hans Blom og Harald Holone var tydelige på at de foretrekker at høgskolen fortsetter med valgt rektor også om fire år.

Unni Hagen trekker mot ansatt rektor. 

— På Høgskolen i Innlandet brukte de ni måneder på å diskutere seg fram til hvilken løsning de ønsket. Jeg ønsker at ikke bare styret for høgskolen, men også de ansatte blir involvert i en prosess og en debatt rundt om høgskolen er mest tjent med valgt eller ansatt rektor, sier hagen.

— Så du ønsker deg ansatt rektor?

— Jeg ser at begge løsninger har mange fordeler og ulemper. Likevel er det å få på plass ordning med ansatt rektor en sak jeg vil trekke fram som svært viktig for høgskolen de nærmeste fire årene, sier Hagen og legger til:

— Dette er utrolig viktig ut fra behovet for styrking av faglig ledelse og nedbygging av forvaltningsledelse. Jeg vil uansett sikre at hele høgskolen får diskutert saken på en bra måte hvis jeg blir valgt, sier Hagen til Khrono etter møtet.

Valgt rektor viktig faglig

Under debatten torsdag trakk Hans Blom fram at han ser det som svært viktig for Østfold at man beholder ordningen med valgt rektor. Også for å styrke høgskolens selvstyre.

— Hvis vi velger en overgang til ansatt rektor gir vi også fra oss mulighetene til selv å bestemme hvem som skal lede styret, og dermed være høgskolens øverste sjef. Får vi ansatt rektor er det departementet som bestemme hvem som skal lede styret vårt, trakk Blom fram som et moment i debatten.

Harald Holone sa også at han også mener at det er ordningen med valg rektor som best sikrer et levende demokrati på høgskolen, og dermed best sikrer en bra faglig utvikling.

Solid presentasjonsrunde

På møtet fikk de tre rektorkandidatene Unni Hagen, Hans Blom og Harald Holone presentere seg og de svarte på spørsmål fra salen. I tillegg var det en kjapp presentasjonsrunde av de 13 som stiller til valg til de fire plasser og fire varaplasser til høgskolestyret.

Mens høgskolestyrets kandidater fikk 2 minutter hver hadde rektorkandidatene 15 minutter hver. Det var satt av 45 minutter til en spørsmålsrunde, men det gikk godt over tiden før alle spørsmål var besvart.

Etter møte uttrykker alle tre kandidatene overfor Khrono at de er godt fornøyd med møtet.

— Det kom mange folk og vi fikk svært mange relevante spørsmål. Jeg tror møtet ga våre ansatte god innsikt i i hva kandidatene står for, sier Blom.

— Og de ansatte viste et stort og sterkt faglig engasjement på høgskolen, trekker Holone (bildet under) fram.

— Møtet var slik jeg kjenner de ansatte på høgskolen, åpent og engasjert, sier Hagen.

Hvorfor havnet Østfold alene?

Alle de tre kandidatene var tydelige på at de ønsker å styrke Høgskolen i Østfold de neste fire årene. Man skal styrke utdanningen og undervisningen, og forholdene skal legges enda bedre til rette for forskningen. Og undervisningen skal bli både mer praksisnær og mer forskningsbasert.

Men et annet punkt der de tre kandidatene skilte seg noe, handler om beskrivelsen rundt styrker og svakheter ved høgskolen og noe av årsaken til at man havnet i en «singeltilværelse».

— Kan det hende at vi havnet her fordi det ikke var noen som ville leke med oss, spurte Hagen under debatten, men hun la til:

— Høgskolen i Østfold har et stort potensiale for vekst og vi har utrolig mange dyktige ansatte. Men vi trenger å riste av oss noe av den forvaltningsledelsen vi har i dag, og vi trenger å profilere oss med langt større tyngde enn i dag, og vi trenger å nærme oss praksisfeltene på en enda bedre måte, mener Hagen.

Utnytte muligheten for å vokse alene

Blom og Holone trekker på sin side begge fram at det var et bevisst og ønsket valg at Høgskolen i Østfold i 2014 signaliserte at de ønsket «alenetilværelse» og at de nå også har fått aksept fra departementet. Høgskolen har inngått utviklingsavtale med departementet der ett av punktene er samarbeid i universitets- og høgskolesektoren.

— — Gjennom utviklingsavtalen har vi forpliktet oss til å utvikle og utvide vårt samarbeidet med institusjonene i Oslo og Akershus. Jeg tenker først og fremst på NMBU og HiOA: Jeg har vært i kontakt med begge institusjoner, og begge steder viser de god interesse for å samarbeide med oss, sier Blom.

Harald Holone trekker også fram at høgskolen jo i to runder i 2010 og 2012 prøvde å forhandle om fusjon opp mot Buskerud og Vestfold.

— Dette fikk vi ikke til, og jeg var også skeptisk den gangen, sier Holone, men legger til:

— Vi er blitt fredet, men vi vet ikke for hvor lenge. Det er flott hvis Østfold nå kan bruke alenegangen til å styrke oss. Så blir vi enten mer attraktiv for en framtidig fusjonspartner, eller vi får glede av en sterk og livskraftig institusjon på egen kjøl. 

Tre studentspørsmål

Blant de frammøtte var Christer Leif Gilbert Olofsson, leder for studentrådet på avdeling for ingeniørfag. Han hadde med seg tre ulike spørsmål til kandidatene.

Unni Hagen ble utfordret på hvordan styrke studentenes engasjement. Olofsson spurte:

— Hva vil du gjøre med et studentengasjement som stadig synker. Ved sist valg hadde vi en reduksjon på 50 prosent i deltakelse?

— Vi må bli mye flinkere til å sørge for at studentenes representanter kommer til ordet, og vi må jobbe opp flere arenaer for studentenes stemmer. Jeg har allerede nevnt forslag om ulike kafeløsninger, frokostmøter med rektor og en egen profileringskomite der jeg mener studentene skal være helt sentrale, svarte Hagen.

Hans Blom ble spurt om hva han ville gjøre for økt synliggjøring av høgskolen overfor potensielle studenter.

Blom trakk fram at tallene sier at høgskolen har økt sin synlighet i Østfold kraftig de siste årene, og at dette arbeidet er noe han allerede har sagt han vil bygge videre på og forsterke.

Kandidat Holone måtte svare på spørsmål om digitalisering. Studentene på informatikk, Holones egen avdeling, hadde nemlig takket nei til å ha digital eksamen fordi de mener den tekniske løsningen er for dårlig.

— Disse studentene har et poeng, men de drar standpunktet sitt litt langt. Vi skal jobbe med mer bruk av digitale vurderinger og eksamensformer.  Samtidig må vi også se framover og jobbe mot helt nye måter å avvikle eksamen på der vi utnytter de digitale mulighetene på en langt bedre måte, enn de løsninger alle institusjoner benytter seg av i dag, sier Holone.

Spurte om avdelingsstyrer

Forskerforbundets Marit Eriksen var opptatt av kandidatens synspunkter på valgt eller ansatt rektor, men hun spurte også om deres synspunkter på dagens avdelingsstyrer.

Hun trakk fram at en tendens på mange institusjoner er at man gjør om styrene for avdelinger eller fakulteter til rådgivende organer.

— Etter mitt syn er det å beholde dagens avdelingsstyrer både avgjørende og viktig for å beholde en sterk faglig høgskole, svarte Holone.

Unni Hagen støttet Holone fullt ut.

— Vi ser at dagens styrer heller ikke har veldig stor reell innflytelse, men jeg ønsker å styrke deres posisjon så langt det går, svarte Hagen.

Sittende rektor ønsker også å beholde avdelingsstyrene.

— De er et nødvendig korrektiv, men også en god støtte for dekanene, og jeg ønsker de skal fortsette som i dag, sa Blom.