Harald Arnljot Øye (1935-2024)

Harald A. Øye døde 7. oktober, 89 år gammel. Norge har mistet en bauta innen kjemi, metallurgi og teknologiutvikling til samfunnets beste.

Harald vokste opp i Oslo og begynte å studere ved Kjemiavdelingen ved NTH etter eksamen artium 1953. Han hadde planer om en industriell løpebane og avla sivilingeniøreksamen med innberetning til Kongen i 1958. Han ble imidlertid fanget av forskningen og det ble ingen industrikarriere.

Harald var hele sitt yrkesaktive liv knyttet til NTH/NTNU. Han ble tildelt dr.techn. graden i 1964 og ble utnevnt som professor i uorganisk kjemi i 1973. Harald hadde en svært omfattende vitenskapelig karriere innen både grunnleggende forskning og anvendt teknologisk forskning med omkring 400 arbeider i internasjonale tidsskrifter. Hans forskningskarriere startet med studier av sammenhengen mellom termodynamikk og spektroskopi av komplekse saltsmelter og gasser. Dette ledet ham etter hvert inn mot forskning knyttet til elektrolyse av magnesium og aluminium.

Tidlig i professorkarrieren utviklet han sammen med gode kolleger et høypresisjonsinstrument der viskositeten til saltsmelter ble målt ved temperaturer opp til 1000 °C og i hydrokarbonblandinger opp til 400 atmosfærers trykk. Resultater fra flere av arbeidene har fått status som internasjonale standarder, og arbeidene ble så godt anerkjent at miljøet ble bedt om å måle mer presist viskositeten til vann. Aluminiumframstilling, med fokus på karbonmaterialer, ble etter hvert hans viktigste forskningsområde der han bidro sterkt med utvikling av løsninger for mere energieffektiv og miljøvennlig aluminiumproduksjon.

Harald jobbet også tett opp mot silisiumindustrien for å studere hvordan silisium kunne utnyttes i kjemisk industri. Hans samarbeid med metallurgisk industri og spesielt aluminiumsindustrien har bidratt til at NTNU fortsatt har nære bånd til aluminiumsindustrien. Harald var alltid ivrig etter å lære og var ikke redd for å starte opp nye prosjekter selv om den nødvendige kompetansen ikke nødvendigvis var tilstede i utgangspunktet. Dette førte til en rekke nye prosjekter og interessante oppgaver for studentene hans og for fagmiljøet rundt ham.

Harald underviste i mange år i emner i generell og uorganisk kjemi samt anvendt termodynamikk. Vi husker ham som en meget engasjert foreleser som med stor iver forklarte vanskelige fenomener ofte med å starte på flere setninger samtidig før han kom til det endelige poenget. Han veiledet til sammen 38 doktorstudenter og en rekke masterstudenter, og mange av disse har i dag ledende stillinger i akademia, forskningsinstitutter og industri verden over.

Harald hadde et stort internasjonalt nettverk og var gjestfri i forhold til utenlandske gjester og inviterte dem ofte hjem til seg og sin familie. Han hadde forskningsopphold ved en rekke universiteter og forskningsinstitusjoner i USA og Europa, og han var æresprofessor ved North-Eastern University i Shenyang, Kina.

Formidling av og overføring av forskningsresultater til industrien var noe Harald var svært opptatt av både nasjonalt og internasjonalt. Han etablerte i 1981 kurset “The International Course on Process Metallurgy of Aluminium” som ble arrangert hvert år bortsett fra under pandemien helt til 2024. Kurset er det eneste av sitt slag og samlet over 100 deltakere fra hele verden hvert år. Han startet også opp den internasjonale konferansen «Silicon for the Chemical Industry» som fortsatt samler ca 150 inviterte deltakere annet hvert år.

Harald ble valgt inn som medlem av Det Norske Vitenskapsakademi (DNVA), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA). Harald ble innvalgt som medlem av NTVA i 1972. NTVA vurderte Harald som svært godt kvalifisert for medlemskap, og det skulle vise seg at han ble en usedvanlig god tilvekst til akademiet.

I perioden 1985-1992 var han president i NTVA, etter først å ha vært visepresident i noen år. Under Haralds tid som president, fikk akademiets virksomhet et raskt økende omfang, og med god oppslutning fra medlemmene i aktivitetene. NTVA fikk dessuten en mer utadrettet profil, blant annet stimulert av internasjonal kontakt med søsterorganisasjoner i andre land. Akademiets formålsparagraf ble endret for første gang siden stiftelsen i 1955. Hensikten var nettopp at den bedre skulle reflektere NTVA som et utadrettet akademi, og endringen var at akademiet skulle virke «til beste for det norske samfunn og for utviklingen av norsk industri.» Harald sørget også for opprettelsen av NTVA sitt industrielle råd i 1990. Dette rådet har siden vært et sentralt element i samhandlingen mellom NTVA og samfunnet rundt, og gir også viktige bidrag til finansieringen av akademiet, som gjør at man i dag kan ha ansatte medarbeidere i sekretariatet. Harald ble utnevnt til æresmedlem av NTVA i 1993, og har helt siden innvalget i 1972 vært et høyt skattet medlem av akademiet. Han var også forslagsstiller for en rekke nye medlemmer av NTVA, og bidro også på den måten til akademiets fortsatte vitalitet.

Harald har mottatt en rekke utmerkelser for sitt vitenskapelig virke: US National Research Council Senior Scientist Award (1979, 1986), Norges forskningsråds pris for fremragende forskning (1997), Norsk kjemisk selskaps Guldberg-Waage-medalje (1998), og Gunnerus-medaljen fra DKNVS (2004). Øye ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1999.

Harald har gitt mange gode minner til oss som fikk oppleve ham som foreleser, kollega og samarbeidspartner og våre tanker går til hans familie; Tove, Torbjørn, Kristin og Erik.

Tor Grande, Mari-Ann Einarsrud, NTNU

Ole-Morten Midtgård, NTVA