Har kuttet nesten en tredjedel av bevilgningen til regionale fond på tre år

— Vi forsvinner nok i den store mengden. Vi er en dråpe i havet, sier Per Olav Hopsø.

Han er styreleder i det regionale forskningsfondet i Trøndelag, og også de regionale fondenes felles utsending til høringsmøte om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, såfremt de får komme.

— De regionale forskningsfondene må nok bli bedre kjent og mer synlige, også som distriktspolitiske verktøy. Da må vi også inn i langtidsplanen. Så langt er vi ikke nevnt der i det hele tatt, sier han.

Kraftige kutt

I forslaget til statsbudsjett for neste år ble det foreslått å kutte nesten 37 millioner i bevilgninger til de regionale forskningsfondene. De siste to årene har bevilgningene falt fra snaue 195 millioner i 2021, via drøye 159 millioner i inneværende år og til rett i overkant av 122 millioner neste år.

For å sikre en distriktsprofil har regjeringen foreslått å kutte hardest i Trøndelag, Viken og Vestland, mens regionsfondet i Oslo foreslås avviklet. Dette fordi de fire fylkene, ved siden av Troms og Finnmark, er de med høyest prosentandel forskningsmidler per innbygger.

Budsjettposten ble ikke rørt i forhandlingene med Sosialistisk venstreparti, og da utdannings- og forskningskomiteen leverte sin innstilling til statsbudsjettet denne uken var det kun Venstres Abid Raja som tok til motmæle mot forslaget og kom med motforslag om at bevilgningen må fordeles mellom alle regioner på samme måte som før.

— Regjeringens grep med å svekke de regionale forskningsfondene i Vestland, Viken og Trøndelag særskilt er lite gjennomtenkt, og vil svekke både lokal næringsutvikling og regionenes evne til å tilpasse seg de store samfunnsendringene, mener Raja, Venstres medlem i utdanningskomiteen.

— Tøffe prioriteringer

Regjeringen begrunner kuttene med at den har måttet prioritere hardt i en vanskelig økonomisk situasjon.

— Som følge av den økonomiske situasjonen er regjeringens forslag til statsbudsjett stramt. Det har vært tøffe prioriteringer, som også treffer de regionale forskningsfondene. Samtidig har ordningen fått en tydeligere distriktsprofil enn tidligere, der distriktene skånes for noen av kuttene, skriver statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i en e-post til Khrono.

Men Hopsø i forskningsfondet i Trøndelag mener argumentasjonen til regjeringen ikke treffer.

— I Trøndelag straffes vi fordi vi har NTNU og Sintef, men de som faktisk rammes av kuttene er gründere og næringsliv i distriktene. Det vi gjør er jo å koble for eksempel Sintef med distriktsnæringene slik at de kan komme seg tettere på forskningen, noe som er en styrke for distriktene, sier hanP.

— Der er det jo mange som driver mye med utvikling, men ikke så mye med forskning.

Oslo håper å være tilbake i 2024

— Vi får håpe fornuften seirer. At dette bare blir en 2023-nedleggelse, og at vi er tilbake igjen i 2024. For dette kom som en stor overraskelse for oss, sier Vibecke Hverven, styreleder i det regionale fondet i Oslo.

Der kommer det fortsatt til å være drift neste år for å følge opp prosjekter som er tildelt midler i 2022 og som skal gjennomføres i 2023, men det blir ingen nye utlysninger.

Hverven påpeker at tanken bak de regionale forskningsfondene var at dette skulle tilbys i hele landet. Nå vil det i stedet bli noe osloborgere ikke får benyttet seg av.

— Så kan en selvsagt si at det skjer så mye annet i Oslo, men det spiller egentlig ingen rolle. Dette er tidligfasemidler, og er en nisje ingen av de andre aktørene dekker. Tvert imot kan det være enda viktigere her i Oslo ettersom alt gjerne blir så stort. Da er det viktig å ha et tilbud med lavere terskel som gründere og andre med gode idéer kan komme til.

Distriktspolitikk-argumentet kjøper hun heller ikke. Fondene er ment som regionspolitikk, ikke distriktspolitikk, fremholder hun. Og de som ber om oppstartshjelp, kan ha både nasjonale og internasjonale ambisjoner, og skape arbeidsplasser i hele landet, uavhengig av hvor idéen ble unnfanget.

— Det viktigste her er at idéer må fanges opp og dyrkes for å gro. Og skal de gro, trenger de vann i et tidlig stadium, og det vannet mister vi nå, sier Hverven.

Hun sier fondet i Oslo har bidratt til å løse praktiske utfordringer både for enkeltbedrifter og i samfunnet generelt.

— De som beslutter dette må sette seg inn i hva vi faktisk har bidratt til.

Vestland: — Dette er dramatisk

Også de regionale forskningsfondenes avdeling i Vestland får ekstra kutt fordi de har en stor andel forskningsmidler per innbygger, blant annet på grunn av Universitetet i Bergen.

— Men Vestland er svake på forskning i næringslivet, og vi har store distriktsutfordringer. Det er tross alt langt fra Stadt til Bergen. Det er der de regionale fondene utgjør en forskjell, og det er derfor det er særdeles uheldig at vi, sammen med Viken og Trøndelag, får ekstra store kutt, sier Jone Engelsvold, sekretariatsleder i Vestland.

— Hva betyr kuttet for fondene?

— Det er helt opplagt at dette er dramatisk for hele ordningen. Det er en betydelig nedskjæring som får konsekvenser for aktiviteten vår. Vedtaket viser en manglende forståelse for kraften i regional innovasjon og forskning, sier Engelsvold.

Han mener Norges forskningsråd kan håndtere mye, men at de regionale fondene har et helt annet forhold til de omgivelsene pengene skal brukes i.

— Når bevilgningene da reduseres så mye at vi ikke klarer å lage fornuftige utlysninger, mister vi viktige aspekter i det regionale perspektivet. Denne nedgangen i bevilgninger sier noe om den manglende forståelsen for de regionale forskningsfondene som drivkraft. Det er ingen andre som tar dette ansvaret på samme måte som oss.