Håper fagfellevurdering av kunst vil gi økt synlighet for kunstnere

— Kunstfeltet i Norge har jo ikke hatt tradisjon for fagfellevurdering. Eller konferanser.

Det sier Jacob Jessen, instituttleder ved Kunstakademiet ved NTNU i Trondheim.

Men de tradisjonene ønsker de å endre på. I april skal akademiet være vertskap for den 14. internasjonale konferansen for kunstnerisk utviklingsarbeid, og for første gang skal bidragene til konferansen fagfellevurderes.

Støtte til administrering

For å få til det, skal de ansette en person i tre måneder som skal koordinere og administrere fagfellevurderingen. Regningen på 290.000 kroner tar Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Bidragene som skal fagfellevurderes, kan være alt fra rene kunstneriske bidrag som bilder, musikk eller film, eller det kan være presentasjoner av slike kunstverk der den som har laget det forteller om kontekst og bakgrunn for det kunstneriske utviklingsarbeidet.

— Vi er jo som fagfelt ganske nye i akademia, og skal vi virkelig være til stede og synlige, krever det at vi kan dokumentere en viss kvalitetsoppnåelse, noe vi håper å få til med dette pilotprosjektet, sier Jessen.

I søknaden om støtte til fagfellevurdering skrev Jessen at «Kunstnerisk utviklingsarbeid som fagfelt er i utvikling, blant annet med etablering av doktorgradsprogrammer ved universitetene, og vi anser fagfellevurdering av konferansebidrag som et naturlig steg i utviklingen».

Kunstutdanning

Fleire får ikkje godkjent doktorgrad ved kunstfakultet. — Utfordrin­gar vi må ta veldig alvorleg

Vitenskapeliggjøring av kunsten

— Dette er jo en vitenskapeliggjøring av dimensjoner av det kunstneriske, men jeg ser på dette som noe som vil åpne flere muligheter for kunstnere generelt.

— Har det kommet noen reaksjoner på at dere vil ha fagfellevurdering?

— Nei, ikke spesifikt mot fagfellevurdering på konferansen. Men det er jo noen miljøer som tenker at kunsten ikke bør akademiseres, men heller holdes utenfor tradisjonelle vitenskapelige metoder som fagfellevurdering, sier Jacob Jessen.

I tildelingsbrevet skriver direktoratet at fagfellevurderingen av bidrag til konferansen vil «være en pilot innen fagområdet og kunne gi viktige bidrag og erfaring til hvordan dette kan gjennomføres, hvordan fagfellevurdering må inngå i planlegging og organisering, samt hvordan det påvirker antall, nivå og form på ønskede bidrag.»

Kunstnerisk utviklingsarbeid er et nasjonalt studieprogram som ble opprettet i 2003 for å bygge kompetanse innenfor de utøvende og skapende kunstfagene. I 2018 ble det et doktorgradsprogram.

Det nye doktorgradsprogrammet møtte krass kritikk fra Akademiet for yngre forskere. Men det var de i all hovedsak alene om.

Ungen og badevannet

Pilotprosjektet i Trondheim høster applaus også ved andre utdanningsinstitusjoner.

— Det er noe med å få anerkjennelse i sektoren. Skal høyere kunstutdanning bli tatt alvorlig, kan vi ikke eksistere på utsiden av alle de vanlige vurderingsformene i sektoren. Fagfellevurderinger vil også bidra til en transparens og profesjonalitet, samt bety at vitenproduksjon innen kunstnerisk forskning blir tatt på alvor, sier Jørn Mortensen, dekan ved School of Arts, Design and Media ved Høyskolen Kristiania.

Han påpeker at fagfellevurdering i og for seg er noe de driver med allerede i dag.

— Det gjøres jo fagfellevurderinger når en vurderer bidrag til konferanser i dag også, og det er også fagfellevurderinger ved ansettelser og opprykk. Men det er ikke satt i system for konferanser på samme måte som for vitenskapelig forskning, sier Mortensen.

Dekanen forteller at det finnes bekymringer for at noe kan falle ut når mer skal måles og veies etter standarder.

— Vi må passe på at vi ikke kaster ungen ut med badevannet. Passe på så vi ikke ender opp med at kvaliteter i formater og metoder som er spesifikke for kunstnerisk forskning, ikke fanges opp av et umusikalsk tellekantsystem. Det er en bekymring for det i kunstutdanningsfeltet som er helt legitim, men jeg er sikker på at Kunstakademiet i Trondheim er i stand til å ta vare på dette, sier Jørn Mortensen.