Har kjempet i syv år

Håper å unngå langvarig strid: — Dokumentene er unike i norsk historie

Et blankt nei fra Københavns Universitet setter kjepper i hjulene for en fremtidig utstilling på Nasjonalbiblioteket verdt flere titalls millioner kroner. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre håper danskene snur.

Aslak Sira Myhre har planer om å dra til Danmark for å prøve å overtale Københavns Universitet til å utlevere sju middelalderdokument. Om han lykkes, gjenstår å se.
Joar Hystad
Tekst: Joar Hystad
Publisert Sist oppdatert

Aslak Sira Myhre og Nasjonalbiblioteket planlegger å lage en utstilling av blant annet norske middelalderdokument. Utstillingen har en prislapp på flere titalls millioner, men det gjenstår fortsatt et stykke arbeid for å komme i mål.

— Jeg har et håp om at danskene skal snu, sier Myhre til Khrono.

I sju år har nasjonalbibliotekaren kjempet for å få langtidslåne et knippe middelalderdokumenter fra Danmark. Dokumentene er noe av det siste som mangler før arbeidet med den nye utstillingen for alvor kan starte.

Vesentlig for norsk historie

I fjor høst lykkes Myhre delvis da Det Kongelige Bibliotek i København omsider sa ja til å låne ut fem av dokumentene.

Men fremdeles gjenstår det syv dokumenter, blant annet Sættargjerden, som kort fortalt er avtalen om maktdeling inngått mellom staten og kirken i Norge mot slutten av 1200-tallet.

Avtalen markerer slutten på en over 100 år lang strid, og ifølge Aslak Sira Myhre har dokumentet ingen relevans for Danmark.

— Sættargjerden er et godt eksempel på et dokument som åpenbart er vesentlig for forståelse for norsk historie, og som vi også trenger for å kunne formidle norsk historie, sier Myhre til Khrono.

Dette er Magnus Lagabøters landslov, som er en lovbok for Norge som tredde i kraft i 1274. I fjor høst fikk Nasjonalbiblioteket overlevert dokumentet fra Danmark, og det befinner seg nå på utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie.

De fem dokumentene som Myhre og Nasjonalbiblioteket fikk låne i fjor høst, eies av Det Kongelige Bibliotek i København.

De syv resterende dokumentene, som Myhre ønsker å låne, tilhører Den Arnamagnæanske Samling, som eies av Universitetet i København.

Har ingenting som ligner

Grunnen til at dokumentene befinner seg i Danmark er at Norge og Island var en del av den danske staten i 400 år.

På oppdrag fra den danske kongen samlet danske og islandske samlere inn middelalderdokument fra alle de tre landene, og lagret dem i Danmark, der de har vært siden.

Vi behandlet forespørselen grundig. Til slutt konkluderte vi med at vi kunne låne ut dokumentene til utstillingsbruk, men kun i tre til fem måneder

Anne Mette Hansen, kurator for Den Arnamagnæanske Samling

— Vi har allerede fått fem dokumenter fra Danmark. I tillegg så har både Nasjonalbiblioteket og Arkivverket store samlinger av historiske dokumenter. Men vi har ingenting som ligner på de syv siste dokumentene som vi ønsker å få fra Danmark. De vil være unike i norsk historie, sier Myhre.

Nasjonalbibliotekaren måtte jobbe i sju år for å få låne de fem dokumentene fra Det Kongelige Bibliotek, men Universitetet i København sier altså fortsatt nei når det gjelder Den Arnamagnæanske Samling.

Tre til fem måneder

Khrono har kontaktet Universitetet i København med spørsmål om hvorfor de ikke ønsker å låne ut de sju aktuelle dokumentene.

Kurator for Den Arnamagnæanske Samling, Anne Mette Hansen, skriver i en e-post til Khrono at Den Arnamagnæanske Kommission i 2021 fikk en henvendelse fra Det Kongelige Kulturdepartementet i Danmark som handlet om langtidsutlån eller deponering av i alt åtte islandske og norske middelalderdokumenter.

Kulturdepartementet i Danmark hadde fått forespørselen fra Nasjonalbiblioteket i Norge og Aslak Sira Myhre.

— Vi behandlet forespørselen grundig. Til slutt konkluderte vi med at vi kunne låne ut dokumentene til utstillingsbruk, men kun i tre til fem måneder, forteller Anne Mette Hansen til Khrono.

— Hvorfor?

— Det er av hensyn til bevaringen av dokumentene. Vitenskapelige undersøkelser har vist at selv meget lave lyspåvirkninger har en negativ effekt på dokumentene. En permanent utstilling for publikum er etter vår vurdering ikke forenlig med å skulle bevare dokumentene for ettertiden som en kulturell verdensarv, svarer Hansen, som poengterer at praksisen er i tråd med internasjonale anbefalinger.

— Viktig at samlingen forblir intakt

Hansen legger også til at det ikke er presedens for å deponere håndskrifter fra Den Arnamagnæanske Samling til andre institusjoner og samlinger.

— Samlingen ble testamentert til Københavns Universitet i 1730, og har siden den gang utgjort en betydelig del av en større materialsamling som brukes i forskning, utdannelse og formidling innenfor norrøn filologi og nordisk kulturarv, kommer det fra Hansen.

Utdrag fra Magnus Lagabøters landslov.

— Nettopp derfor er det så viktig at samlingen forblir intakt og tilgjengelig for forskere og studerende i København, legger hun til, før hun understreker at dersom det er snakk om et kortvarig lån, som går over en periode på mellom tre og fem måneder, så vil situasjonen stille seg annerledes.

— Det er vi positive til. Men et langtidslån eller deponering vil ikke være aktuelt, skriver Hansen.

Kortidslån ikke aktuelt

Aslak Sira Myhre gjentar at han har hørt forklaringen fra Hansen og Københavns Universitet før. Nå planlegger han en tur til Danmark for å møte dem ansikt til ansikt.

— Planen er å reise ned i løpet av våren. Danskene har sagt tydelig fra hva de mener, men jeg håper fortsatt at de heller ønsker å få på plass et samarbeid fremfor å gå inn i en langvarig strid om dette, sier Myhre.

— Kan det bli aktuelt å korttidslåne de aktuelle dokumentene, ettersom det tilsynelatende ikke lar seg gjøre å få dem deponert?

— Det vil ikke hjelpe oss noe. Bakgrunnen for at vi ønsker dette dokumentet er planene om den permanente utstillingen av norske middelalderdokument. Da hjelper det ikke å få låne disse dokumentene i tre måneder, fastslår nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

anne mette hansen københavns universitet danmark aslak sira myhre nyheter nasjonalbiblioteket
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS