Håper å unngå langvarig strid: — Dokumentene er unike i norsk historie

Aslak Sira Myhre og Nasjonalbiblioteket planlegger å lage en utstilling av blant annet norske middelalderdokument. Utstillingen har en prislapp på flere titalls millioner, men det gjenstår fortsatt et stykke arbeid for å komme i mål.

— Jeg har et håp om at danskene skal snu, sier Myhre til Khrono.

I sju år har nasjonalbibliotekaren kjempet for å få langtidslåne et knippe middelalderdokumenter fra Danmark. Dokumentene er noe av det siste som mangler før arbeidet med den nye utstillingen for alvor kan starte.

Vesentlig for norsk historie

I fjor høst lykkes Myhre delvis da Det Kongelige Bibliotek i København omsider sa ja til å låne ut fem av dokumentene.

Men fremdeles gjenstår det syv dokumenter, blant annet Sættargjerden, som kort fortalt er avtalen om maktdeling inngått mellom staten og kirken i Norge mot slutten av 1200-tallet.

Avtalen markerer slutten på en over 100 år lang strid, og ifølge Aslak Sira Myhre har dokumentet ingen relevans for Danmark.

— Sættargjerden er et godt eksempel på et dokument som åpenbart er vesentlig for forståelse for norsk historie, og som vi også trenger for å kunne formidle norsk historie, sier Myhre til Khrono.

De fem dokumentene som Myhre og Nasjonalbiblioteket fikk låne i fjor høst, eies av Det Kongelige Bibliotek i København.

De syv resterende dokumentene, som Myhre ønsker å låne, tilhører Den Arnamagnæanske Samling, som eies av Universitetet i København.

Har ingenting som ligner

Grunnen til at dokumentene befinner seg i Danmark er at Norge og Island var en del av den danske staten i 400 år.

På oppdrag fra den danske kongen samlet danske og islandske samlere inn middelalderdokument fra alle de tre landene, og lagret dem i Danmark, der de har vært siden.

— Vi har allerede fått fem dokumenter fra Danmark. I tillegg så har både Nasjonalbiblioteket og Arkivverket store samlinger av historiske dokumenter. Men vi har ingenting som ligner på de syv siste dokumentene som vi ønsker å få fra Danmark. De vil være unike i norsk historie, sier Myhre.

Nasjonalbibliotekaren måtte jobbe i sju år for å få låne de fem dokumentene fra Det Kongelige Bibliotek, men Universitetet i København sier altså fortsatt nei når det gjelder Den Arnamagnæanske Samling.

runebomme

Danmark gir sjelden tromme tilbake til samene

Tre til fem måneder

Khrono har kontaktet Universitetet i København med spørsmål om hvorfor de ikke ønsker å låne ut de sju aktuelle dokumentene.

Kurator for Den Arnamagnæanske Samling, Anne Mette Hansen, skriver i en e-post til Khrono at Den Arnamagnæanske Kommission i 2021 fikk en henvendelse fra Det Kongelige Kulturdepartementet i Danmark som handlet om langtidsutlån eller deponering av i alt åtte islandske og norske middelalderdokumenter.

Kulturdepartementet i Danmark hadde fått forespørselen fra Nasjonalbiblioteket i Norge og Aslak Sira Myhre.

— Vi behandlet forespørselen grundig. Til slutt konkluderte vi med at vi kunne låne ut dokumentene til utstillingsbruk, men kun i tre til fem måneder, forteller Anne Mette Hansen til Khrono.

— Hvorfor?

— Det er av hensyn til bevaringen av dokumentene. Vitenskapelige undersøkelser har vist at selv meget lave lyspåvirkninger har en negativ effekt på dokumentene. En permanent utstilling for publikum er etter vår vurdering ikke forenlig med å skulle bevare dokumentene for ettertiden som en kulturell verdensarv, svarer Hansen, som poengterer at praksisen er i tråd med internasjonale anbefalinger.

— Viktig at samlingen forblir intakt

Hansen legger også til at det ikke er presedens for å deponere håndskrifter fra Den Arnamagnæanske Samling til andre institusjoner og samlinger.

— Samlingen ble testamentert til Københavns Universitet i 1730, og har siden den gang utgjort en betydelig del av en større materialsamling som brukes i forskning, utdannelse og formidling innenfor norrøn filologi og nordisk kulturarv, kommer det fra Hansen.

— Nettopp derfor er det så viktig at samlingen forblir intakt og tilgjengelig for forskere og studerende i København, legger hun til, før hun understreker at dersom det er snakk om et kortvarig lån, som går over en periode på mellom tre og fem måneder, så vil situasjonen stille seg annerledes.

— Det er vi positive til. Men et langtidslån eller deponering vil ikke være aktuelt, skriver Hansen.

Kortidslån ikke aktuelt

Aslak Sira Myhre gjentar at han har hørt forklaringen fra Hansen og Københavns Universitet før. Nå planlegger han en tur til Danmark for å møte dem ansikt til ansikt.

— Planen er å reise ned i løpet av våren. Danskene har sagt tydelig fra hva de mener, men jeg håper fortsatt at de heller ønsker å få på plass et samarbeid fremfor å gå inn i en langvarig strid om dette, sier Myhre.

— Kan det bli aktuelt å korttidslåne de aktuelle dokumentene, ettersom det tilsynelatende ikke lar seg gjøre å få dem deponert?

— Det vil ikke hjelpe oss noe. Bakgrunnen for at vi ønsker dette dokumentet er planene om den permanente utstillingen av norske middelalderdokument. Da hjelper det ikke å få låne disse dokumentene i tre måneder, fastslår nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Danmark

Universitet herjes av kjøtt­skandale. Styret slår ring om rektor etter lovbrudd