Håkon Randgaard Mikalsen, leder i NSO. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Håkon Randgaard Mikalsen, leder i NSO. Foto: Ketil Blom Haugstulen

NSO-lederen: Når fanden først får en finger, tar han fort hele hånda

Studiestøtte. Flertallet er imot Frøvoll sitt forslag, skriver NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen.

Publisert   Sist oppdatert

Målet til NSO er å få en studiestøtte på 1.5G der minst 40 prosent av lånesummen blir omgjort til stipend. Når Frøvoll kommer med et et forslag som endrer lånekonverteringen, endrer han målet studentbevegelsen har samlet seg bak i flere år. Det må han i så fall overbevise landets studenter om.

Problemet er at Frøvoll ser på summen alene, og ikke fallgruvene forslaget vil føre med seg.
Håkon Randgaard Mikalsen
Leder i NSO

Og studentene er ikke overbevist. Frøvoll må vri godt på tallene vi henviser til for å få flertall for sitt forslag. Undersøkelsen Frøvoll og jeg viser til, spør studentene om de vil ha mer i lån uten en økning i stipend.

Svarene fordelte seg slik: 44 prosent var i mot, 23 prosent for, 23 prosent svarte både og, mens 10 prosent svarte vet ikke. Dersom de som svarte både og, fordeles likt, mens de som svarer vet ikke er avholdende ville man fått følgende stemmetal på landsmøte. 100 mot, 62 for, og 18 avholdende. Det viser at flertallet er i mot Frøvoll.

Men denne debatten handler om mer enn vridning av fakta. Frøvoll ønsker å fristille lånet og stipendet slik at alle som studerer vil få større frihet og kjøpekraft. Problemet er at Frøvoll ser på summen alene, og ikke fallgruvene forslaget vil føre med seg. En rekke studier viser at studenter fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn finner det å investere i utdanning som en langt større risiko. Stipend er viktigere for dem, og de forventer lavere lønn ut av utdanningen.

Forslaget til Frøvoll vil altså øke terskelen til å studere for én gruppe i samfunnet. De som kommer fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Det undergraver NSO sitt mål om at alle skal ha like muligheter til å studere. Og det er før man har sett på langtidskonsekvensene.

Siden begynnelsen av 90-tallet har stipendandelen gått opp. Stortinget har selv etterspurt en plan for økning av studiestøtten med mål om realisering av heltidsstudenten. Det ble med dette bedt om økning i omfang i tillegg til lengde. Hvilket signal sender det politikerne om vi er villige til å redusere stipendet fra 40 til 30 prosent? Det tar nok ikke lang tid før politikerne kommer til samme feilaktige konklusjon som Frøvoll.

Stipendandelen har ikke noe å si for om man velger å studere. Bare lånesummen avgjør. Da trenger man ikke høyere utdanning for å forstå hvor politikerne vil kutte i budsjettforhandlinger. I stipendandelen. Vipps har fanden tatt hele hånda og flyttet hele regningen til studentene.

Det er særdeles lite ambisiøst når vi har en regjering som sier de skal satse på forskning og utdanning.

**Kilder: Changing the System of Student Support in Norway: Intended and Unintended effects on Student. Opheim, Vibeke. 22.februar, 2011.

Siste fra Khronos forside: