Flere vurderer guttekvotering

Stortinget ber Kunnskapsdepartementet vurdere kjønnspoeng til opptak ved studier der det ene kjønnet er sterkt overrepresentert, 80 prosent eller mer. Profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har begge søkt departementet om å få lov til å innføre «guttekvoter» for å flere gutter til å søke psykologi. Det er en i dag en stor overvekt av jenter ved studiet. 

Høgskolen i Oslo og Akershus har en forsøksordning med fem ekstrapoeng for mannlige søkere til videreutdanningen for helsesøstre. Ved siste opptak søkte fem menn utdanningen, men bare èn fikk plass og takket ja. Så langt det er kjent finnes det kun fire mannlige helsesøstre i jobb i Norge - av jordmødre er det så langt man kjenner til ingen. 

Stor ubalanse

Årets søkertall via Samordna opptak viser at det var mer enn 80 prosent kvinnelige søkere til 15 av HiOAs bachelorutdanninger, samt 11 studier med samme overvekt mannlige søkere, altså tilsammen 26 studier der det er 80 prosent eller mer av det ene kjønn.

Stortinget ba nylig i sin behandling av likestillingsmeldingen om at regjeringen må vurdere innføring av kjønnspoeng på studier med mer enn 80 prosent overvekt at ett kjønn. Mange av de store utdanningene ved HiOA er såkalte kvinnefag; sykepleie,  helse- og sosialfag, lærer- og barnehagelærerutdanning for eksempel. På høgskolens ingeniørutdanning er underrepresentasjonen av jenter stor blant annet på byggfag og informasjonsteknologi.

Vurderer kjønnspoeng

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus (bildet under) var klar over at det er store kjønnsforskjeller ved enkelte utdanninger på høgskolen, men er overrasket over at det var så stor skjevhet på så mange studier. 

— Dette er et norsk likestillingsparadoks, sier rektoren som også er leder for den statlige Komiteen for mangfold og balanse i forskningen (Kif). 

— Så nå vil du vurdere kvotering - både av mannlige og kvinnelige søkere? 

— Jeg mener at kvotering absolutt kan være et legitimt virkemiddel. I hvert enkelt tilfelle, på hvert enkelt studie, bør vi spørre oss om den store kjønnsskjevheten er et samfunnsproblem, sier Rice, og legger til: 

— Det er mye forskning og kunnskap som viser at mangfold og mest mulig jevn kjønnsfordeling er et pluss, sier han. 

Mannlig helsesøster

Ved videreutdanningen for å bli helsesøster ved HiOA er det én enslig mann, til tross for at HiOA har gjort et forsøk med hele fem ekstra guttepoeng for å komme inn.

Les også: Chhura skal bli helsesøster

Kari Almendingen (bildet under) var instituttleder på Helse, ernæring og ledelse (HEL) ved Høgskolen i Oslo og Akershus da forsøksordningen med guttepoeng på helsesøster-utdanningen på HiOA ble innført ved forrige opptak, i september i fjor.

Universitetet i Oslo har, etter en lang diskusjon om kvotering, nå sendt brev til Kunnskapsdepartementet, der universitetet ber om å få innføre guttekvote på psykologistudiet.  

— Vi hadde en diskusjon i 2011 og ble enige om at psykologi skulle prøve andre tiltak enn kvotering først, og siden da har de prøvd ut en rekke tiltak, blant annet egne guttedager, oppsøkende virksomhet på videregående skoler og markedsføring av studiet inn mot gutter.  Men likevel, selv om de har prøvd «alt», har det ikke ikke skjedd noen positiv utvikling på kjønnsbalansen, sier prorektor ved UiO, Ragnhild Hennum, til Khrono. 

— Så nå har vi søkt departementet om å få lov til å innføre guttekvote, som en forsøksordning over fem år, sier hun. 

Les også: Søknadsbrevet her

— Det er relativt stor ubalanse, med overvekt av jenter,  på andre profesjonsfag ved Universitetet i Oslo også, sånn som medisin, tannlegestudiet og jus. Vurderer dere det samme der?

— Vi har også disse studiene under oppsikt, men per i dag er ikke kjønnsubalansen så stor som på psykologi, sier Hennum.

Over 80 prosent på sykepleie

Flest søkere av alle utdanningene ved HiOA hadde sykepleieutdanningen i Oslo, og her var 80,9 prosent av førstevalgssøkerne kvinner.

Andre sterkt kvinnedominerte utdanninger er barnehagelærer, barnevernspedagog, sosialt arbeid og samfunnsernæring.

Til 11 andre utdanninger ved høgskolen er bildet det motsatte. Her er det 20 prosent eller enda lavere andel kvinnelige søkere - det gjelder flere av ingeniørfagene, it-utdanningene og noen av yrkesfaglærerutdanningene.

Totalt er det 62,3 prosent kvinner blant alle søkerne ved årets opptak som har utdanninger ved Høgskolen i Oslo og Akershus som sitt førstevalg, viser tall fra Samordna opptak.

Etterlyser tiltak

Leder av Studentparlamentet ved HiOA, Christoffer Alsvik (bildet under), sier at HiOA må sette inn tiltak for å få til en bedre kjønnsbalanse.

— Her kan kjønnspoeng være et av tiltakene, sier han.

— Vi mener at det er greit å innføre midlertidige tiltak når man har mindre enn 40 prosent av det ene kjønn på en utdanning. Det er viktig å få til bedre kjønnsbalanse både for å få god dynamikk i studentgruppene, og for å sørge for samfunnet får de beste kandidatene, sier Alsvik.

To med guttepoeng

Det er per i dag bare to studier som gir guttepoeng, det vil si to ekstra poeng til mannlige søkere på bachelornivå, og det er veterinærutdanningen ved NMBU, samt dyrepleierutdanningen samme sted. I tillegg er det det ekstrapoeng for gutter på helsesøsterutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Derimot er det flere studier som gir jentepoeng, blant dem bachelorutdanningene i ingeniørfag, bortsett fra kjemi, landbruksstudier ved Høgskolen i Hedmark og noen maritime studier.

Dessuten har har jenter fått to ekstrapoeng ved flere av de femårige teknologiutdanningene ved NTNU i flere år, men antallet studier med jentepoeng er nå redusert.

— Det gis fortsatt to tilleggspoeng for jenter på flere studieprogram ved NTNU. Dette er innenfor 5-årig integrert master (sivilingeniørutdanningen), 3-årig bachelor ingeniørutdanning, samt maritime fag., sier seniorrådgiver Anne Marie Snekvik ved NTNU.

NTNU kutter jentepoeng

Fra opptaket i 2016, er kjønnspoeng fjernet for seks av studieprogrammene ved sivilingeniørutdanningen. Dette gjelder utdanningene Energi og miljø, Nanoteknologi, Industriell økonomi og teknologiledelse, Bygg og miljøteknikk og Petroleumsfag.

Det er Kunnskapsdepartementet som vedtar hvilke studier som skal ha kjønnspoeng,  ifølge nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, men det er utdanningsinstitusjonene som foreslår.

— NTNUs styre har fastsatt retningslinjer for når NTNU kan vurdere å foreslå kjønnspoeng.  Basert på disse retningslinjene foreslo vi overfor Kunnskapsdepartementet hvilke studieprogram tilleggspoengene for jenter burde opphøre på fra opptaket i 2016, opplyser Snekvik.

Les også: Forskrift om opptak til høyere utdanning

Bergen ber om kvote

I Bergen er 77 prosent av studentene ved Det psykologiske fakultetet nå kvinner. På profesjonsstudiet er 75 prosent av studentene kvinner. Dekan Jarle Eid er spent på hvordan kjønnsbalansen blir framover. Høsten 2016 er nemlig første gang man søker direkte opptak til et seksårig profesjonsstudium gjennom Samordna opptak. Også psykologistudiet i Bergen har søkt departementetet om guttekvote, skriver På Høyden 

Tallene viser at det er 1280 søkere til de 87 plassene. Det betyr at man må ha svært gode karakterer fra videregående skole for å kunne komme inn. Ved UiO og NTNU, som har hatt opptak gjennom Samordna opptak i flere år, har poenggrensene de siste åra være minst 63 for å komme inn på ordinær kvote og minst 54 for å komme inn på primærvitnemålskvoten. Kravet for mennene som kan bli prioritert må være 60 poeng for ordinær kvote og 50 poeng for primærvitnemålskvote, foreslår UiB.

– Vi er spente på kjønnsprofilen. Her har UiO nå bedt om det samme som oss. Vi er også  spente på hvor mange med minoritetsbakgrunn som begynner på studiet. Det er viktig at Norge utdanner psykologer med ulik bakgrunn, sier Eid.