1814, ytringsfrihet og norsk presse

Onsdag arrangerer HiOA, Norges Pressehistoriske forening og Norges PEN seminar om pressens rolle etter 1814. 

— Dette er et viktig tema fordi spørsmålene rundt ytringsfrihet som oppsto på 1800-tallet er spørsmål vi fremdeles ikke har svar på, forteller Rune Ottosen (bildet under), professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Det var han som tok initiativet til seminaret.

— Da ytringsfrihet ble et tema i forbindelse med paragraf hundre i grunnloven, var det mye som var uklart. Hvor langt skulle ytringsfriheten strekke seg? Kan vi tillate å publisere alt? Det er spørsmål vi fremdeles ikke har funnet svar på, fortsetter Ottosen.

Ytringsfrihetens historie

— Gjennom seminaret ønsker vi å se nærmere på pressens rolle i utviklingen av demokratiet, sier Ottosen.

I løpet av seminaret skal det blant annet holdes kurs om pressens samfunnsoppgave etter 1814, og utvidelsen av trykkefriheten.

— Det var en stor kamp om hvordan ytringsfriheten skulle gå, og avisene på den tiden levde under helt andre kår, fortsetter Ottosen.

Blant annet måtte de som skulle publisere aviser gjennom flere godkjennelser først.

— Sensur var et problem, og den sier mye om pressens kamp om ytringsfrihet, sier Ottosen videre.

Evig kamp

Selv om holdningene til pressefrihet har forandret seg enormt siden 1814, mener Ottosen at tematikken fremdeles er aktuell.

— Det er fremdeles mange spørsmål knyttet til ytringsfriheten vi ikke har funnet svar på. Ingen land praktiserer i dag total ytringsfrihet, sier han.

Blant annet skal seminaret ta for seg historiske roller pressen har hatt, som jødenes utestengelse fra Norge.

— Er det greit at pressen publiserer utsagn kom kan være skadelig for en gruppe, eller er det en sensur av ytringsfriheten? spør Ottosen.

— Målet er at folk skal sitte igjen med ny, historisk innsikt, og kanskje en forståelse av hvorfor pressen er som den er idag, avslutter han.