Grundig og god dokumentar om overgrepsdømte Bill Cosby

Serien har fått en tittel som på elegant måte både vekker nysgjerrighet og rent faktisk beskriver dens innhold. Her inviteres vi til en samtale om mannen hvis navn og rykte legges under lupen.

Bill Cosby ble i 2014 kjent skyldig i et seksuelt overgrep. Han satt tre år i fengsel. men saken stopper ikke der. Mange titalls kvinner har anklaget ham for liknende overgrep, som skal ha foregått i hele hans karriere. Det ser ut til at et gjennomgående trekk har vært at han har dopet dem ned for å ha sex med dem.

La oss derfor bruke et par linjer på mannen.

Bill Cosby (84) er en av de aller mest berømte nålevende amerikanerne. Iallfall i USA. Men han er godt kjent også utenfor hjemlandet. Han begynte som stand up komiker på 1960-tallet, ble etter hvert filmskuespiller i Hollywood, programleder i en rekke programmer - særlig barne-tv med pedagogisk innhold, plateartist og borgerrettighetsikon for den svarte befolkningen. Det er likevel mye av Cosbys tidlige historie vi nordmenn ikke kjenner særlig godt til.

For oss er det hans viktigste TV-serie - The Cosby Show (1984-1992) - som har bragt ham inn i stuene våre, og bevisstheten vår. Denne serien oppnådde en nærmest uslåelig suksess både i USA, i Norge og i mange andre land. Den forteller om den ganske vellykkede familien Huxtable. En morsom serie - om en svart familie - som ikke var preget av mørk sosialrealisme. Cosbys underfundige og plastiske humor nådde bredt ut.

Regissør W. Kamau Bell, som også er stand up komiker, intervjuer en rekke aktører i We need to talk about Cosby. Her er kolleger fra underholdningsverdenen, journalister som har fulgt Cosby - og kvinner som ble utsatt for ham.

I de innledende delene får vi mest stoff om den tidlige fasen av Cosbys karriere, og forstår mer om hvor sentral han var i den amerikanske bevisstheten. Etter hvert tar overgrepssakene over. De er mange. Og det gjør inntrykk når de fortelles fram, ofte av kvinner som på overgrepstidspunktet var 18-20 år gamle. Mange av disse anklagene er kjent fra før, og derfor blir poenget med å vise dem samlet at vi oppdager hvor mange det er.

Seriens viktigste styrke (som filmatisk arbeid) er ikke at den avslører, selv om også det er viktig. Det er at den bearbeider. Bearbeider tapet av en farsfigur som har sviktet. Gjennom alle fire episodene merker vi en undertone av sorg over at «landsfaderen» er borte.

Cosby var kjent som America´s Dad. Men han var også et ikon for den svarte delen av befolkningen. Han sprengte rammer for hvor langt en svart mann kunne nå.

Selv om retningen i serien er klar og tydelig, og tar avstand fra Cosbys handlinger, forteller den om mannen og handlingene hans på en nyansert måte. Vi blir fortalt om en nærmest geniforklart underholdningsmann, som mange den dag i dag ser opp til. Men de tar avstand fra overgrepene.

Nettopp denne sammenstillingen av beundring og anklage bidrar til at serien blir en rik fortelling. Men den bidrar også til å forklare hvorfor så mange kvinner lot seg lokke til den innledende kontakten med stjernen og hvorfor de holdt inne om hendelsene i ettertid. Flere av dem forteller at de bebreidet seg selv, mer enn de bebreidet ham.

Etter at metoo-bevegelsen snudde opp ned på de miljøene Cosby har beveget seg i, og det meste annet også, er det interessant å se at kjernetemaet i We need to talk about Cosby nettopp er den mektige mannens misbruk av sin stilling for å skaffe seg sex med yngre kvinner. Ifølge mange av disse kvinnene brukte han nettopp sin egen innflytelse som agn, ved å lokke med filmroller og andre fordeler.

Det skal tilføyes at Bill Cosby ikke erkjenner skyld i anklagene om overgrep, men at han erkjenner bruk av dop og at han har hatt sex med mange av de omtalte kvinnene - ifølge ham var det frivillig.

Denne dokumentaren viser at Bill Cosby i alle år har vært et større ikon for de fleste amerikanere enn det vi her hjemme har vært klar over. Og at akkurat dette har vært et hinder for å avdekke overgrepene.

Ett annet hinder berøres raskt og overflatisk, og det kunne det vært interessant å høre mer om det. Fra en av de intervjuede hevdes det at svarte menn er de som har holdt mest igjen når det gjelder å tro på overgrepsfortellingene fra de mange hvite kvinnene. Rundt 2/3 av de kvinnene som offentlig har anklaget Cosby for overgrep er hvite.

Her ligger det mer sprengstoff begravet enn Kamau Bell har gravd opp. Vi skal huske på at alt dette foregikk samtidig med hendelser som store nasjonale traumer som Rodney King-saken og OJ. Simpson-saken. Cosby-saken må altså også forstås i lys av svartes selvforståelse som undertrykt del av befolkningen.

Likevel tematiserer mange av de som kommenterer på en måte som antyder at saken også har gitt materiale til svart selvransakelse i det amerikanske samfunnet.

Ikke minst når vi mot slutten, blir kjent med svarte menn som sier at de først ikke trodde på kvinnenes fortellinger (blant annet fordi de fleste av dem var hvite), men at de etter hvert festet lit til én av fortellingene - og så endret sitt syn på saken.

Ved å vri litt på en kjent filmtittel, kan vi si at serien handler om menn som lytter, og ikke lytter, til kvinner. Vi får til og med noen vakre øyeblikk av menn som tror på kvinner - slik vi alltid har trodd at Bill Cosby gjorde.

Serien We need to talk about Cosby har allerede vært på norske skjermer i et par uker. Den består av fire episoder, og vises på Paramount+.

Og om en drøy uke har dokumentaren om Trond Giske premiere. Med pressevisning på selveste kvinnedagen 8. mars.