Nikolai Astrup på besøk på OsloMet. Her blant annet sammen med rektor Curt Rice. Foto: Sonja Balci

Astrup: Digital strategi for arbeid med utvikling i det globale sør

Utvikling. I midten av august lanserte utviklingsminister Nikolai Astrup ny digital strategi for norsk utviklingsarbeid. Fredag besøkte han OsloMet for å utdype strategien.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Utviklingsminister Nikolai Astrup lanserte i midten av august den første digitale strategien for norsk utviklingspolitikk. I en pressemelding heter det at formålet med strategien er å få bedre resultater og mer effektiv utviklingshjelp gjennom systematisk og målrettet bruk av digitale hjelpemidler.

— Verdensbanken slår fast at vi ikke vil nå bærekraftsmålene innen 2030 uten å ta i bruk ny teknologi i utviklingssamarbeidet. Dette er utgangspunktet for at regjeringen har utarbeidet en ny digital strategi for utviklingspolitikken, sier Astrup.

Se også: Her er den digitale strategien

Næringsliv sentralt i strategien

Involvering av privat næringsliv, akademia og sivilt samfunn står sentralt i den nye strategien.

På OsloMet holdt ministeren både et foredrag og deltok i en spørsmålsrunde med studenter. Men kanskje viktigst var besøket hos den nye Gründergarasjen på universitetet.

— Vi ønsker også å bidra til å løfte fram norske gründerbedrifter, understreker Astrup.

Han ville derfor spesielt møte bedriften CompX som har utviklet og produserer lavkostnads mini-PCer til bruk i undervisningsøyemed i utviklingsland. Selskapet har en fungerende prototype, som de nå jobber for å masseprodusere. Denne mini-PCen skal være proppet full av undervisningsprogrammer, og det er bedriftens intensjon at den skal kunne utkonkurrere alle typer nettbrett og PCer på pris.

Inspirert minister

— Det var inspirerende å møte gründerne i Gründergarasjen, og å høre om prosjektene deres, sier Astrup til Khrono. Han legger til:

— Flere fortalte hvordan ny teknologi og innovative løsninger kan bidra til utvikling i utviklingslandene, og med deres sterke engasjement er jeg sikker på at flere av dem vil nå langt og kunne hjelpe mange.

Astrup trekker fram at dersom man skal nå bærekraftsmålene innen 2030, må alle gode krefter trå til og jobbe sammen, slik som i Gründergarasjen.

— Her møtes nye ideer, dyktige mennesker fra flere fagområder, akademia og næringsliv. Jeg tror nettopp tverrfagligheten som er representert her, er viktig for at vi skal lykkes. Dette er helt i tråd med regjeringens utviklingspolitikk.

Han trekker også fram den nye digitale strategien regjeringen nettopp har lagt fram.

— En viktig del av strategien går ut på at myndigheter, akademia og næringslivet må samarbeide for å finne nye, innovative virkemidler for å løse utfordringene verden står overfor. Gründerne jeg møtte i dag er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres i praksis, de viste meg for eksempel hvordan ny teknologi kan bidra til å redusere matsvinn og hvordan elever uten tilgang på strøm også kan få mulighet til å bruke datamaskiner i undervisningen. Det var spennende, sier Astrup til Khrono.

— Vil ha Norge som foregangsland

— Jeg ønsker at Norge gjennom hele bredden av vår utviklingspolitikk skal være et foregangsland for å sikre at utviklingslandene får ta del i de muligheter innovasjon og digitalisering gir. På denne måten kan vi få enda bedre resultater ut av hver bistandskrone vi bruker, skriver utviklingsminister Nikolai Astrup i forordet til den nye strategien.

Da han lanserte strategien sa Astrup også:

Norge er blant verdens mest digitaliserte samfunn og har mye å bidra med i dette arbeidet.

Nikolai Astrup

— Norge er blant verdens mest digitaliserte samfunn og har mye å bidra med i dette arbeidet. Vi har ledende kunnskapsmiljøer, et bredt spekter av IKT-bedrifter og mange eksempler på vellykket teknologiutvikling. Men vi har ikke klart å utnytte teknologien slik at mennesker i verdens fattigste land får glede av den. Nå må vi bruke de digitale virkemidlene til å gi bedre og mer effektiv utvikling for verdens fattige, sier Astrup.

Mange eksempler på norsk teknohjelp

Astrup trekker fram flere eksempler der norsk teknologi gir positive bidrag til det globale sør.

Satellittdata brukes i overvåking av avskoging og ved kartlegging av katastrofer. Meteorologisk Institutt bidrar til at søsterorganisasjoner i utviklingsland kan bruke data i værvarslingen.

Yr.no tilbyr vær- og flomvarslingstjenester, som også brukes i utviklingsland. Yara tilbyr gratis mobilapplikasjoner for bønder som ønsker å identifisere hvilke næringsstoffer plantene trenger, og Telenor har brukt mobilteknologi til å fremme utvikling og gi nye muligheter til fattige. Den digitale innsatsen i utviklingsarbeidet har imidlertid vært for fragmentert frem til nå.

— Jeg ser frem til å samarbeide med norske fagmiljøer om å omsette strategien til handling som betyr noe for de menneskene som trenger det mest. Teknologirevolusjonen har gitt oss mange nye muligheter, og nå må den utnyttes for å gi bedre resultater og mer effektiv utviklingshjelp, sier utviklingsministeren.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS