Grip sjansen, Aasland

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

 Vår nye forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, sier vi vil merke at Senterpartiet er ute av regjering. Da må vi se reelle endringer i politikken. Studieavgiften på internasjonale studenter må avvikles og de nye språkkravene for forskere må reverseres, og heldigvis har Aasland allerede sagt hun vil høre på innspill om dette. Vi heier på den nye ministeren, og gleder oss til å se hva hun kan få til. 

Norskkrav

Forskere og stipendiater klager inn norskkravet til ESA

Dette er våre krav:

Norge må være en pioner i internasjonalt universitetssamarbeid – for oss og våre naboer. Ministeren må reversere vedtaket om skolepenger for internasjonale studenter, og sende et tydelig tegn på at høyere utdanning skal prioriteres i en usikker verden. I dag må nemlig studenter fra utenfor EØS eller Sveits betale flere hundre tusen kroner i året for å studere i Norge, mens deres europeiske studiekamerater betaler ingenting. 

Tallet på internasjonale studenter har falt med nesten 80 prosent på ett år, og mange rapporterte at de måtte trekke seg fra studiene fordi de ikke hadde råd. Dette er ikke bare usolidarisk, det er også kritisk for det norske fagmiljøet som taper viktige internasjonale perspektiver i utdanning og forskning. Fremtidens problemer er globale, og norske studenter blir bedre i et internasjonalt klasserom. Når den politiske verdenen bare bygger vegger, må den akademiske strake ut hånden.

De strenge nye kravene til norskopplæring for utenlandske forskere må avvikles av samme grunn. Dette er høyt belastede forskere som nå har som krav å lære seg norsk på B2-nivå innen tre år, og det ble møtt med sterk kritikk fra fagmiljøet. 

Misforstå oss ikke, det er vel og bra med et godt språktilbud, men det bør ikke pålegges forskerne uansett felt. Det blir rett og slett for dumt at strenge krav skremmer vekk dyktige engelsk-språklige forskere selv om alle deres kollegaer selvsagt kan engelsk. Vi kunne knapt skutt oss selv mer i foten. Norge må være et godt land å forske i, og ministeren må ta en god titt på om dette faktisk er god bruk av tid og ressurser i forskningsmiljøet vårt.

studieavgift

Ønsker «fast track» for amerikanske studenter og forskere som vil til Norge

Men rosinen i proteksjonisme-pølsa er fortsatt endringene i omgjøringen av IB-karakterene. Om man har gått IB-linja på videregående og vil søke på samordna opptak, må karakterene dine gjøres om til norske karakterer. Dette er nå gjort rent statistisk, og regner ikke inn den store forskjellen i vanskelighetsgrad mellom linjer. IB-linja er utfordrene, har ofte opptakskrav, og har langt flere som stryker i året enn norsk videregående. Likevel er 40 poeng fra IB nå regnet som 53.6 studiepoeng – en helt komisk urettferdig omgjøring. Resultatet er selvfølgelig at IB-elevene ikke søker seg til norske universiteter fordi de vet at de ikke kommer inn uansett hvor dyktige de er. Aasland har fortsatt ikke sagt noe om denne ordningen.

Den universitetsfiendtlige politikken til Senterpartiet i regjeringen er altså tre udugelige musketerer: Klasserommene våre er mindre mangfoldige, forskerne våre distraheres, og elevene våre er urettferdig behandlet. I en verden der den teknologiske utviklingen skjer raskere enn Norge klarer å reagere, må vi ha de aller flinkeste med i våre kunnskapsinstitusjoner. Vi kan ikke ligge bak resten av verden.

En ren Ap-regjering, med en dyktig ny minister, må sørge for å ta universitetsnorge til nye høyder.

Nå har du sjansen, Aasland! Det er mer enn nok å rydde opp i.