Vet Justisdepartementet konsekvensene av kutt?

Regjeringen har foreslått å kutte 15 millioner kroner i statsbudsjettet til spesielle rettshjelptiltak. Det vil medføre at de fleste rettshjelptiltakene må nedbemanne, og for Jushjelpa i Midt-Norge sin del betyr det kroken på døra. Forrige uke møttes flere av tiltakene i frokostkjelleren ved Universitetet i Oslo for å protestere mot kuttet. Etter møtet var det særlig to spørsmål som sto ubesvart: hva er egentlig regjeringens begrunnelse for kuttet, og hvor skal våre klienter få rettshjelp dersom forslaget blir vedtatt?

Etter mobiliseringsmøtet stilte Khrono spørsmålene videre til Justisdepartementet. Svaret fra Justisdepartementet bidro ikke til en oppklaring.

For det første uttaler Justisdepartementet at behovet dekkes ved at krisesentrene gjør opp for kuttene til rettshjelporganisasjonene. Krisesentrene har fått en særskilt økt bevilgning de siste årene, og Justidepartementet mener økningen har medført et mindreforbruk for enkelte av tiltakene. 

Jushjelpa i Midt-Norge, og flere av de andre tiltakene, har opplevd det motsatte de siste årene. Antall saker vi bistår i øker for hvert år og vi ser et klart behov for å ha et rettshjelptilbud som Jushjelpa i Midt-Norge til stede i Trøndelag. Gjennom oppsøkende virksomhet når vi ut til grupper som ikke vet hvor de ellers skal henvende seg. Våre klienter er avhengig av vår bistand for å få oversikt over sin juridiske situasjon. Foruten Gatejuristen, som bistår personer med rusproblemer, finnes det ingen andre tiltak i Trøndelag som kan dekke et slikt behov. Landets øvrige rettshjelptiltak har heller ikke kapasitet til å bistå våre klienter da de selv må kutte i driften og antall saker.

Krisesentrene gjør en god og viktig jobb for voldsutsatte mennesker, men økt bevilgning i 2016 kan ikke forsvare et kutt på 15 millioner kroner til rettshjelptiltakene. Våre klienter omfattes dessuten ikke av deres formål, siden svært få av våre klienter har behov for rettshjelp i forbindelse med vold i nære relasjoner. Vi har heller ikke merket en endring i henvendelser fra voldsofre siden 2015. Det bemerkes også at rettshjelp til krisesentrene selv er foreslått kuttet med 44 prosent i 2018, noe som medfører at de heller ikke vil kunne tilby rettshjelp i like stor grad som tidligere. Det oppfattes derfor som et paradoks at krisesentrene skal ta over rettshjelptiltakenes klientmasse når de selv får færre midler.

For det andre mener Justisdepartementet at det «fortsatt er mye midler til spesielle rettshjelptiltak neste år. De ulike gruppene vil fremdeles få et rettshjelptilbud». Med «ulike grupper» uttalte Justisdepartementet at det betyr de som kvalifiseres til fri rettshjelp.

Fri rettshjelp er et offentlig rettshjelptilbud. Jushjelpa i Midt-Norge og de øvrige rettshjelptiltakene bistår i utgangspunktet de som ikke har rett på fri rettshjelp og heller ikke har råd til advokat. Jeg er enig i at de som har krav på fri rettshjelp fremdeles vil ha et rettshjelptilbud, men hva med alle de som faller utenfor denne ordningen?

Vilkårene for å få innvilget fri rettshjelp har de siste årene blitt strengere. Det stilles ikke bare økonomiske vilkår, men også vilkår til sakstype. Det er således svært mange som faller utenfor ordningen. Det er nettopp rettsikkerheten til disse menneskene rettshjelptiltakene er til stede for å ivareta. Det kan stilles spørsmål til om Justisdepartementet i det hele er klar over hvilken målgruppe rettshjelptiltakene bistår.

For det tredje er kuttet tidligere forsvart med en helt annen begrunnelse, den gang fra Høyre i deres spørretime på Facebook. Det ble uttalt at de ønsker å ta «litt» fra spesielle rettshjelptiltak for å styrke vergemålsordningen. Økt rettsikkerhet og rettslikhet for vergetrengende er viktig, men hvorfor skal det gå på bekostning av rettsikkerheteten til den øvrige befolkningen? Majoriteten av klientene vi bistår er ikke under vergemål.

Jeg reagerer også på Høyres uttalelse om at de må ta «litt» fra rettshjelptiltakene. Beløpet som kuttes utgjør 1/3 av det rettshjelptiltakene tidligere har mottatt i støtte. Det utgjør et vesentlig beløp for rettshjelptiltakene, og ikke minst for de som rammes hardest: de svake i samfunnet. For Jushjelpa i Midt-Norge, Barnas jurist og Gatas Økonom er det avgjørende for om vi kan fortsette å gi rettshjelp til de som trenger det aller mest. 

Jeg er uenig med Justisdepartementet - jeg kan ikke se at våre klienter vil få et godt rettshjelptilbud dersom støtten kuttes. Hvem skal vi henvise dem til og hvem skal sørge for at deres rettssikkerhet blir bevart? Jeg vet helt ærlig ikke, og det ser ikke ut som regjeringen har et klart svar på det selv. Det som derimot er klart er at regjeringen med forslaget sender ut signaler om at rettssikkerhet er forbeholdt de som har råd til det.