Trine Skei Grande på språkkonferanse sammen med Iselin Nybø på Universitetet i Oslo. Foto: Runhild Heggem
Trine Skei Grande på språkkonferanse sammen med Iselin Nybø på Universitetet i Oslo. Foto: Runhild Heggem

Ny språklov på høring, navn som OsloMet kan bli forbudt

Språk. Kulturminister Trine Skei Grande sender ny språklov på høring. Navn som OsloMet kan bli forbudt, og forslaget innebærer at man formaliserer norsk tegnspråk som nasjonalt tegnspråk.

Publisert   Sist oppdatert

Fredag 23. august sendte kulturminister Trine Skei Grande ut et nytt forslag til språklov på høring.

Høringsfristen er satt til 15. november.

Formålet med loven skal være å gi norsk språk lovfestet status og sterkere vern. Departementet trekker fram at regjeringen foreslår å sikre det norske språket som fullverdig og samfunnsbærende. For å få dette til, er en avhengig av at det offentlige bruker og utvikler språket på alle samfunnsområder, understreker departementet.

Vi formaliserer norsk tegnspråk som nasjonalt tegnspråk, noe jeg har jobbet store deler av livet mitt med.
Trine Skei Grande
Kulturminister

— Jeg mener at språket som et av de fremste uttrykkene for norsk kultur, har krav på vern. Jeg er glad for at lovframlegget slår fast at den norske staten er flerspråklig i dag og bør være det i fremtiden. Jeg er også glad for at norsk tegnspråk får formell status i denne loven, sier kulturminister Trine Skei Grande, i en pressemelding fra departementet.

Må svare på det språket innsenderen benytter

«Mållovsreglane» blir i dette lovforslaget supplerte med virkemiddel som skal styrke mindretallspråket, nynorsk.

For å få til dette, inneholder lovforslaget et alternativ om endring for fylkeskommunene, hvor de får de samme pliktene som statsorgan har i dag.

Det innebærer for eksempel at man skal besvare skriv fra kommuner og privatpersoner på det språket som er brukt av innsenderen.

Formaliserer norsk tegnspråk som nasjonalt tegnspråk

Arbeidet med en norsk språklov har pågått lenge. Nå håper Grande på ein god debatt om forslaget.

— Fordi vi nå sender en ny språklov på høring og det er første gang vi forsøker å samle lovgivningen om norsk språk og fastslår at vi har et spesielt ansvar for de norske språkene, og stadfester samiske språk som «urfolksspråk». Statusen til kvensk, romani og romanes er foreslått lovfesta som «nasjonale minoritetsspråk», sier Trine Skei Grande, og legger til:

— Og at vi formaliserer norsk tegnspråk som nasjonalt tegnspråk, noe jeg har jobbet store deler av livet mitt med.

Lovforslaget skal etter høringsrunden legges frem sammen med en stortingsmelding våren 2020 med tiltak for å fremme norsk språk.

— Vi håper det kommer en del innspill i prosessen som vi kan følge opp i stortingsmeldingen.

— Hva med OsloMet-navnet?

— Vil denne loven få konsekvenser for språklige uenigheter som den rundt OsloMet-navnet?

— I alle fall statsorgan må følge norsk rettskrivningsregler, og vi ønsker å styrke Språkrådet sin rolle og makt.

— Så Språkrådet blir Språkstyret?

— Vi styrker i alle fall makten og hva de har rådighet over. Statsorgan må følge norske rettskrivningsregler, så jeg håper å sette en standard.

— Vil det få tilbakevirkende kraft?

— Nei, lover gir ikke det i Norge. Men det går jo an å tenke seg om en gang til.

— Skal beskrive aktivitet

Til Journalisten.no understreker Skei Grande i tillegg at myndighetene ikke skal styre private bedrifters stavemåte,

— Men staten kan vi gjøre noe med, sier Grande.

Hun sier at det ikke bare handler om at man lager amerikanske navn på norske universiteter, men at statlige råd, utvalg, enheter eller direktorat må ha beskrivende navn som gjør at man skjønner hva aktiviteten er.

— Det at navnet faktisk skal beskrive aktiviteten, mener jeg er enda viktigere når det er det offentlige sine penger og offentlige organer det er snakk om, sier kulturministeren til Journalisten.

Trine Skei Grande sier til journalisten at hun er forberedt på en debatt om hvor stor makt man skal gi til Språkrådet.

Oppgitt rektor på OsloMet

Det har vært mye debatt rundt navnevalget for OsloMet – storbyuniversitetet. Rektor på OsloMet, er oppgitt over nye uttalelser rundt navnevalget.

— Jeg setter pris på at Trine Skei Grande engasjerer seg ved vår institusjon, men jeg skulle ønske det heller gikk på samfunnsoppdraget vårt. Hun kritiserer stavingen på nøyaktig samme grunnlag som Språkrådet gjør, kommenterer Rice til Khrono.

Rice sier at OsloMet i utgangspunktet er en forkortelse og et egennavn, og at det således ikke bryter med norsk rettskrivning.

Til Grandes poeng om at navn må være beskrivende er han klar på hva han mener:

— Alle norske universiteter har navn på norsk og engelsk. Vi har et norsk navn som faktisk er beskrivende, så jeg ville vært takknemlig om kulturministeren og Språkrådet kunne tatt innover seg hva hele navnet vårt er før de kommer med slik kritikk. OsloMet – storbyuniversitetet er like beskrivende som Universitetet i Oslo, poengterer Curt Rice.