I januar begynte Anne Grethe Solberg som forsker på Senter for velferds- og arbeidslivsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  Hun mener at det er lett for kvinner å klamre seg til myten om at et glasstak hindrer dem i å nå toppen.
I januar begynte Anne Grethe Solberg som forsker på Senter for velferds- og arbeidslivsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun mener at det er lett for kvinner å klamre seg til myten om at et glasstak hindrer dem i å nå toppen.

Glasstaket er en myte

«Glasstaket - myte eller realitet?» er ett av temaene når Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) markerer kvinnedagen. Nytilsatt HiOA-forsker Anne Grethe Solberg har svaret klart.

Publisert   Sist oppdatert

Glasstaket er en myte. Det slår Anne Grethe Solberg fast, og argumentene finner hun i sin egen doktorgradsavhandling «Et kjønnsperspektiv på innovasjonsledelse» fra 2012.

Under markering av kvinnedagen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal hun være med og debattere om finnes et glasstak som hindrer kvinner i å nå toppen.

Du kan se Solberg i paneldebatten på Khronos web-tv (opptak av direktesending):

— Glasstaket er en myte som det er lett å klamre seg til. I virkeligheten finnes det ikke, for det er ikke slik at eldre, maskuline menn hindrer kvinner i å gå fra mellomleder- til toppledersjiktet. Vi må finne andre forklaringsmodeller for hvorfor vi har så få kvinnelige toppledere, sier hun.

Jeg mener at akademia bør lære av næringslivet.

Anne Grethe Solberg
Forsker, Senter for velferd og arbedislivsforskning, HiOA

I januar begynte hun i sin nye jobb som forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, som nå er en del av Senter for arbeidslivsforskning ved HiOA. Her vil hun forske videre på temaene hun opp i avhandlingen fra 2012, der hun intervjuet 917 topp- og mellomledere i privat sektor i Norge . Konklusjonen på doktorgradsarbeidet ble at maskuline egenskaper ikke er mer dominerende blant toppledere enn blant mellomledere.

Tvertimot  viste det seg at ledernes kjønnsrolleidentitet var likt fordelt i de to gruppene, og det er heller ikke slik at topplederne er eldre enn mellomlederne.

Et sjokk å finne ut

— Dette forteller meg at det ikke finnes et glasstak av eldre menn med utpreget maskulin kjønnsidentitet som stopper kvinner fra å komme opp i toppledersjiktet. Det var nesten et sjokk for meg å oppdage dette - at kjønn ikke er avgjørende for å nå toppen - jeg som til og med har skrevet bok om glasstaket. Jeg måtte ta et skritt tilbake, og finne andre forklaringsmodeller for hva som skaper et godt innovasjonsklima i ledelse, sier hun.

Ifølge Solbergs studier skapes et godt innovasjonsklima av ledere som setter tydelige felles mål og visjoner, som er åpne for kompetansen og meningene som finnes i teamet, spiller på gruppens ressurser, og skaper trygghet slik at alle tør å kaste seg inn i diskusjonene. Dessuten sier hun at det er viktig å fokusere på sak hele tiden, ikke være detaljorientert og la være å ta omkamper.

— Jeg synes det er viktig å fokusere på disse faktorene, i stedet for å kategorisere kvinner som en gruppe og menn som en annen. Det er en flaskehals å komme videre fra mellom- til topplederjobb, men det er ikke noe som tyder på at denne flaskehalsen er trangere for kvinner enn for menn, sier hun.

Hun understreker likevel at det er viktig å ha kjønnsbalanse i ledelsen, men først og fremst fordi dette gir gode signaler utad om at bedriften er en sunn og attraktiv arbeidsplass, ikke fordi kvinner og menn utøver ledelse ulikt.

Mye å kjempe for

— Det at glasstaket ikke finnes - betyr det at du synes kvinnedagen 8. mars har utspilt sin rolle?

— Å nei, jeg synes 8. mars er kjempeviktig. Men ikke for å slåss for kjønnskvotering av toppledere. Det er ingen rettighet å bli toppleder og her snakker vi om et lite sjikt ressurssterke karrierekvinner.

— Hvilken parole ville du gått under?

— «Nei til reservasjonsrett!», helt klart. Men det finnes så mange viktige saker å kjempe for som angår det brede laget av kvinner i verden. Barn som føder barn, voldtekt, prostitusjon, fattigdom, og ikke minst vold mot kvinner og det faktum at mange kvinner i Norge blir drept av sine menn hvert år, sier hun.

Anne Grethe Solberg vet av egen smertelig erfaring hva dette går ut på. I 2006 ble hun skutt av sin mann rett etter at skilsmissepapirene var undertegnet. Hun overlevde såvidt, men måtte amputere en arm og skulder og fikk store skader i hoften.

Hun har valgt å være åpen om sin historie, og tar ofte utgangspunkt i den når hun holder et av sine mange foredrag om hvordan man kan ta i bruk sin egen kraft og styrke, slik hun selv gjorde da hun bestemte seg for å bli «den kuleste dama i Norge med én arm».

Mye på gang

Hun trener hver dag, har løpt maraton i Oslo, Berlin og to ganger i New York, og 24 . mars står Roma Marathon for tur og New York igjen til høsten. Hun har også rukket å bli årets konsulent i Norge i 2012 og kommet på andre plass i den internasjonale kåringen.

I mange år har hun har vært hodejeger og konsulent i store selskaper som ISCO, Hartmark og Ernst&Young, der hun har hatt rekruttering av kvinner til lederjobber som et viktig arbeidsområde.

Og i tillegg til alt dette, driver hun sitt eget firma Gender Consulting, der hun tar oppdrag innen utvikling, coaching og holder foredrag. Det skal hun fortsette med ved siden av forskerjobben på HiOA.

— Det høres slitsomt ut?

— Nei, det er moro, sier hun og viser entusiastisk frem bilder av sin 14 uker gamle valp og den motoriserte trehjulssykkelen hun har fått fra hjelpemiddelsentralen. Og det er enda mer på gang, to bøker er under arbeid, en om selvledelse og en annen om temaet kjønnsbalanse i organisasjoner.

Anne Grethe Solberg er ikke redd for å by på seg selv, og hun forsterker gjerne budskapene med sin egen erfaring med vold nære relasjoner.

— Jeg synes at vi må snakke mer om menn som voldsutøvere. Det viktigste er å få disse til å velge ikke-voldelige løsninger, selv om vi også må hjelpe kvinnene ut av volden. Jeg mener det er fullt mulig å identifisere og lokalisere familier i krise. Det er ofte tydelige tegn på dette, og det skjer ofte i forbindelse med en skilsmisse. Det kan være tegn som at mannen blir sykmeldt, har våpentillatelse, begår lovbrudd, misbruker alkohol og har hyppige legebesøk. Vi burde ha et team av kompetente mennesker som kunne sette disse tingene i sammenheng og rykke ut og bidra til å forhindre voldsutøvelse, sier hun og legger til:

— Kjærlighetssorg kan være helt fryktelig. Kanskje vi burde hatt et kjærlighetssorghotell for menn.

Brenner for å forske

— Hva er grunnen til at du har valgt å gå over til akademia?

— Jeg ønsker å utvikle nye, teoretiske resonnementer og komme med nye forklaringsmodeller. Og så ønsker jeg å få akademia til å spørre mer om hvordan vi skal gå frem for å oppnå det vi ønsker, i stedet for å være så opptatt av hvorfor ting er som de er. Det er ikke alltid en sammenheng mellom årsak og tiltak, og jeg mener at akademia bør lære av næringslivet og fokusere mer på tiltak. I stedet for å spørre seg hvorfor det er så få kvinner i ledelse, for eksempel kan man spørre hvordan få flere kvinner i ledelse, sier hun.

I tillegg til prosjektet «Tiltak for kjønnsbalanse for ledelse i næringslivet», som hun har søkt forskningsmidler til, skal hun næringslivet»samarbeide med AFI-forsker Eivind Falkum på et prosjekt som handler om arbeidsgiveres evne til å inkludere handikappede i arbeidslivet.

— Hvordan har overgangen til forskertilværelsen vært?

— Det har vært veldig interessant. Det er veldig mye kompetanse, spennende prosjekter og pågangsmot her. Jeg brenner veldig for fagområdet mitt og vil forske og bidra med ny kunnskap, sier hun.