Glad for at sosial bakgrunn nå kommer i fokus

I fjor høst oppsto det en debatt om hvilken rolle sosial bakgrunn spiller for ens muligheter i akademia. Professor Jonas R. Kunst ved Universitetet i Oslo tok til orde for at «førstegenerasjonsstudenter» er en gruppe som fortjener mer oppmerksomhet.

OsloMet-professor, Svenn-Erik Mamelund fortalte åpenhjertig i Khrono om hvordan det var å nettopp være en slik førstegenerasjonsstudent. Han var enig i at det burde snakkes mer om sosial bakgrunn i akademia.

Statistikken viser at oddsen er imot at denne typen studenter vil fullføre en grad med høyere utdanning, og et fåtall personer med arbeiderklassebakgrunn blir professorer.

Kunnskapsdepartementet bestemte i 2022 at Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen (Kif-komiteen) nå også skal se på sosial bakgrunn — i tillegg til kjønn og etnisitet.

Førstegenerasjonsprofessor

Gjorde klassereise, men føler fortsatt han snubler

Angrer ikke på at han sto fram

Kif-komiteen skal blant annet komme med anbefalinger til tiltak ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.

Svenn-Erik Mamelund skriver i en sms til Khrono at han håper og tror debatten i høst bidro til dette. Han tror det er viktig at noen sto fram med sine personlige opplevelser.

«Jeg så at han som startet debatten var enig i at dette var viktig, men at det kunne virke stigmatiserende. Jeg har ikke tenkt på det slik, kanskje det er det? Men jeg føler ikke det slik selv og angrer ikke på at jeg «sto fram». Tvert om fikk jeg masse støtte av andre som hadde opplevd det samme selv. Jeg ser fram til å se hvordan Kif-komiteen skal ta klasse inn i sitt mandat, og ikke minst til å se hvordan dette skal skje på det enkelte universitet,» skriver Mamelund.

Kunnskapsdepartementet har fortsatt ikke kommet tilbake til Khrono om hvorfor de valgte å endre mandatet.

Åpner for å tenke mer helhetlig

Seniorrådgiver i Kif-komiteen, Heidi Holt Zachariassen, forteller at Kif-komiteens mandat siden 2004 har utviklet seg fra å handle om kvinner til å handle om kjønn, så også etnisitet og mangfold, og nå altså også sosial bakgrunn.

— Dette er i tråd med en utvikling vi ser internasjonalt, om å jobbe langt mer helhetlig og interseksjonelt. Man kan ikke se på kvinner eller menn som en homogen masse, sier hun til Khrono.

— Tenker du at dette er viktig endring?

— Ja, også når vi fikk inn etnisk mangfold i 2014 måtte vi begynne å tenke mer helhetlig, og det kan være lurt. Nå må vi skape et godt kunnskapsgrunnlag for å finne ut hvordan vi kan innrette arbeidet vårt framover. Er det nye tiltak vi kan identifisere som også tar innover seg sosial bakgrunn?

Ikke like lett for alle å ta risikoen med å studere

Når det gjelder å klare seg i akademia sier Zachariassen at det særlig er to ting man må jobbe med: inkludering og rekruttering.

— Kanskje vi kan treffe bedre på dette nå som mandatet er utvidet. Om man tør å ta «risikoen» ved å studere avhenger mye av hvilken bakgrunn man har. Man må ta opp lån, og kanskje studere noe uten å vite hvilken jobb man vil ende opp med. Det kan være vanskelig å få støtte hjemmefra til å studere i mange år hvis ens foreldre ikke har høyere utdanning. Dette gjelder både etterkommere av innvandrere og andre grupper i samfunnet. Det er ofte enklere å forsvare et yrkesvalg som lege, ingeniør eller advokat, sier hun.

— Man sliter med å få rekruttert etterkommere av innvandrere til samfunnsfagene og humaniora, og der trengs de jo i aller høyeste grad! Derfor er det viktig å forstå enda bedre denne kompleksiteten, sier Zachariassen.