Praksisnett

Gjør det lettere å forske på «vanlige» pasienter

Prøveprosjektet PraksisNett får nå midler over statsbudsjettet. Målet er mer og bedre forskning, forteller prosjektleder og professor, Guri Rørtveit.

— Mange forskere som har henvendt seg til fastleger tidligere, har ikke forstått hvor mye tid dette vil ta for fastlegene å vurdere hvilke pasienter som er aktuelle og hente inn tillatelser. Alt dette gjør PraksisNett for forskernem sier Guri Rørtveit.
Publisert

Hvis man ønsker å forske på pasienter som går til fastlegen som har kols, diabetes eller osteoporose var det inntil for noen år siden ganske kronglete å få til.

— Dersom ledelsen ved en sykehusavdeling sier ja til å delta i et prosjekt, kan helsepersonell invitere pasientene som allerede er samlet i avdelingen. Vil man forske på fastlegenes pasienter, må man først rekruttere en og en fastlege, som deretter kan rekruttere pasienter som er enda mer spredd. Vi har laget et nettverk som gjør dette mye lettere å forske på pasientene i primærhelsetjenesten, sier Guri Rørtveit til Khrono.

Hun er professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og prosjektleder for PraksisNett — dette nettverket eller infrastrukturen som de kaller det, hvor målet er mer og bedre forskning.

FAKTA

PraksisNett

PraksisNett er en forskningsinfrastruktur som er finansiert av Norges forskningsråd og partnerne i prosjektet er:

  • Universitetet i Bergen (UiB)
  • UiT - Norges arktiske universitet
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
  • NORCE - Norwegian Research Centre AS
  • Universitetet i Oslo (UiO)
  • Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)

    PraksisNett
    består av rundt 90 fastlegepraksiser i Norge fordelt på de fire regionale nettverkene. De ansatte i de regionale nettverkene har ansvar for å støtte forskerne og legepraksisene i det praktiske og daglige arbeidet i de ulike forskningsprosjektene.

— PraksisNett skal være et tilbud for alle forskere som kan ha nytte av å studere fastlegene sine pasienter. De får ikke tilgang til disse uten å gå gjennom fastlegene. Man kan i noen tilfeller rekruttere via en pasientorganisasjon eller sosiale medier, men da bli det et selektert utvalg, og man får ikke tilgang til kliniske opplysninger som fastlegen har sier hun.

Får penger over statsbudsjettet

Etter fem år hvor prosjektet har fått 65 millioner i støtte fra Forskningsrådet, ble det før jul kjent at det er satt av 10 millioner kroner til PraksisNett gjennom statsbudsjettet.

Helse- og omsorgsdepartementet begrunner tildelingen ved å vise til at kunnskapsbasert tjenesteutøvelse og utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten forutsetter forskning og fagutvikling.

— Nå er prosjektperioden over, og vi skal over i mer ordinær drift. Derfor er det ganske fantastisk at vi har fått 10 millioner kroner over statsbudsjettet, i et år med trangere rammer enn før. Det tyder på at Helse- og omsorgsdepartementet skjønner behovet for forskning innenfor primærhelsetjenesten. Det er her halvparten av all klinisk virksomhet i helsetjenestene foregår, sier Rørtveit.

Kontakter aktuelle pasienter

PraksisNett består av nesten 500 fastleger fordelt på rundt 90 fastlegekontorer i hele landet, som er villige til å bistå forskere med å invitere pasientene deres til forskningsprosjekter.

Forskere ved organisasjoner, institusjoner og bedrifter som er interessert i forskning på pasienter i fastlegepraksis, kan søke om å få bruke PraksisNett.

Dersom pasienter på grunn av sin nåværende eller tidligere sykdom er aktuelle for en klinisk studie, vil fastleger som deltar i studien kontakte dem, men det er selvsagt frivillig å delta.

— I tillegg har vi en IT-infrastruktur som gjør at vi lett kan plukke ut riktige pasienter for fastlegene som de kan invitere, sier hun.

Snow Health Appliance Box er en liten datamaskin som installeres lokalt på fastlegens kontor og som automatisk trekker ut anonyme data fra pasientjournaler. Snow-boksen kobles til fastlegepraksisens server og henter data i henhold til en avtalt variabel-liste hver natt. Alle data som blir lagret på boksen lokalt er pseudonymisert, både pasient- og legeinformasjon.

Aggregerte, og dermed helt anonyme, data blir så overført til PraksisNett og inngår i en database som beskriver praksis- og pasientgrunnlaget i nettverket og danne grunnlag for planlegging av studier.

Dette går pengene til

— Hva går pengene dere får til?

— Vi har ca. 30 personer som jobber med dette i ulike stillingsprosenter, ulike steder i landet. Utviklingen av IT-infrastrukturen er også kostbar. Dessuten har fastlegene som er med på dette noen utgifter, som bli dekket. De skal ikke gjøre dette på dugnad, sier Guri Rørtveit.

De ansatte i de regionale nettverkene har ansvar for å støtte forskerne og legepraksisene i det praktiske og daglige arbeidet i de ulike forskningsprosjektene.

PraksisNett har et prosjekt-team av forskningskompetente regionledere i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø som går i dialog med prosjektledere om innretting av prosjekter for bruk av PraksisNett.

Koordinator-teamet ved Universitetet i Bergen fungerer som mottaker av alle søknader om bruk av nettverket.

Ledergruppen for PraksisNett avgjør hvilke prosjekter som får bruke infrastrukturen basert på kriterier som gjennomførbarhet, etiske vurderinger og relevans for primærhelsetjenesten.

Banebrytende teknologi

Inspirasjonen til det hele kom fra Storbritannia og Nederland, hvor de har holdt på med slike forskningsnettverk i flere år.

— Det som er innovativt hos oss er IT-infrastrukturen. Tilsvarende har de ikke i andre land. Den teknologien kan hjelpe forskere å planlegge studier på en helt annen måte enn før, og forenkler arbeidet til fastlegene betydelig.

Rørtveit tror tildelingen fra regjeringen vil være med på å styrke rekruttering av fastleger.

— Hvorfor det?

— De får anledning til å delta i spennende forskning gjennom tilbud om å være med i prosjekter på en mye mer forutsigbar og tilrettelagt måte enn tidligere. Mange forskere som har henvendt seg til fastleger tidligere, har ikke forstått hvor mye tid det vil ta for fastlegene å vurdere prosjektene som henvender seg, om alle tillatelser er på plass og finne ut hvilke pasienter som er aktuelle. Alt dette gjør PraksisNett for fastlegene. Vi tilrettelegger for at arbeidsflyten går enklest mulig, sier hun.

En gulrot for fastlegene

Regin Hjertholm er fastlege ved Eidsvåg legekontor i Bergen, som har vært med i PraksisNett siden starten.

— Det viktigste for meg er at dette gir muligheter for veldig god forskning på normalbefolkningen, og man får data fra hele landet. Min drøm er at vi klarer å generere mange gode data, uten at det gir ekstraarbeid for fastlegene, sier Hjertholm til Khrono.

Helt der er man ikke ennå, men det er ikke mye som skal til, sier han.

— Hva får legekontoret ditt ut av å være med i PraksisNett?

— Vi får bidra til at det er mulig å forske på primærhelsetjenesten. Det blir også enklere for oss å være med i forskningsprosjekter. De passer på at det blir en overkommelig arbeidsmengde.

— Er det lett å få med pasienter på forskning?

— Med det datauttrekket går det mye av seg selv. Forskningsprosjektene der det er ønskelig at vi stiller med 10, 20 pasienter er mer jobb. Men PraksisNett har også her gitt oss noen verktøy som gjør dette enklere og arbeidet er honorert, sier Hjertholm.

En gulrot for fastlegekontorene som er med, er tilgang til programmet MedRave som kan brukes til å lage praksisprofiler med diagnoser, medisinske analyser og behandling av egne pasienter.

— Dette bidrar til faglig utvikling og økt pasientsikkerhet, sier han.

Powered by Labrador CMS