Over en tredjedel bruker mer enn seks år på doktorgraden

Stavanger. Over en tredjedel av PhD-studentene som disputerte ved Universitetet i Stavanger (UiS) i fjor var ikke ferdige med doktorgraden før det var gått seks år. Dermed ligger UiS under snittet for sektoren.

Publisert   Sist oppdatert

(Følg styremøtet ved Universitetet i Stavanger direkte nederst i saken)

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) var det 50 doktorgradsstudenter som disputerte i 2018. Det er ny rekord og to flere enn året før, går det fram av en en sak om disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen som legges fram for universitetsstyret 7. mars.

Selv om antall disputaser øker noe, hadde de fleste brukt betydelig lenger tid enn de tre årene som er normert tid. Tallene for 2018 viser at 63,5 prosent av de som begynte på doktorgraden ved universitetet 6 år tidligere nå var ferdig disputert, eller sagt på en annen måte så hadde 36,5 prosent brukt mer enn seks år på å bli ferdig.

Fakta

Tidsbruk på doktorgraden

Andelen PhD-kandidater som gjennomfører innen seks år er et av de nasjonale styringsparametrene for universitets- og høgskolesektoren.

Andel som fullfører innen seks år (2018-tall) ved universitetene:

  • Universitetet i Stavanger: 63,49 prosent
  • Universitetet i Agder: 58,82 prosent
  • Nord universitet: 64,29 prosent
  • Universitetet i Sørøst-Norge: 57,89 prosent
  • OsloMet: 50 prosent
  • UiT Norges arktiske universitet: 65,67 prosent
  • Universitetet i Bergen: 68,8 prosent
  • NMBU: 77,11 prosent
  • Universitetet i Oslo: 66,03 prosent
  • NTNU: 75,91 prosent

Snitt for alle statlige institusjoner i 2018: 68,29 prosent

Kilde: KD-portalen i Database for statistikk om høgre utdanning/NSD

Vi har noen gamle doktorgradsavtaler som drar opp tidsbruken, og det prøver vi å rydde opp i.
Troels Gyde Jacobsen
Forskningsdirektør, UiS

I saksframlegget viser universitetsdirektør Ole Ringdal til at det framover vil komme større kull med doktorgradsstudenter, og antall disputaser ved UiS må økes kraftig for å oppnå en tilfredsstillende gjennomstrømming.

Andelen PhD-kandidater som gjennomfører innen seks år er et av de nasjonale styringsparametrene for universitets- og høgskolesektoren, og et av områdene som Kunnskapsdepartementet er særlig opptatt av i styringen av sektoren.

Ligger under snittet

UiS ligger dårligere an enn snittet for alle statlige universiteter og høgskoler i 2018, som viser at 68,3 prosent av de som begynte på doktorgraden seks år før hadde gjennomført.

Andelen som var ferdig disputert innen seks år økte fra i snitt 65,9 prosent i 2017 til 68,3 prosent i 2018 ved statlige institusjoner.

Tiden det tar å bli ferdig med en doktorgrad varierer mye mellom de statlige universitetene og høgskolene. Ved OsloMet var bare 50 prosent ferdig disputert etter seks år, viser 2018-tallene fra Database for høyere utdanning, NSD/DBH.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge var 57,9 prosent ferdige etter seks år, mens ved Universitetet i Agder var andelen 58,8 prosent. NMBU og NTNU skiller seg ut med en relativt høy andel som fullfører før det har gått seks år; 77,1 prosent ved NMBU og 75,9 prosent ved NTNU, mens Universitetet i Bergen såvidt ligger over snittet med 68,8 prosent.

Har noen som trekker opp tiden

Ved Universitetet i Stavanger har styret bedt om en årlig rapportering som viser gjennomstrømmingen på doktorgradsprogrammene; det vil si hvor lang tid doktorgradskandidatene bruker fram til disputas.

Forskningsdirektør Troels Gyde Jacobsen ved UiS sier at han synes universitetet ligger godt an.

— Vi har noen gamle avtaler som drar opp tidsbruken, og det prøver vi å rydde opp i, sier han.

Troels Gyde Jacobsen er forskningsdirektør ved Universitetet i Stavanger
Troels Gyde Jacobsen er forskningsdirektør ved Universitetet i Stavanger

— Gjør dere noe mer for å bedre gjennomstrømmingen?

— Vi kan bli bedre på dette. Internasjonalt finnes det universiteter som har hyppige evalueringer underveis i doktorgradsløpet. Slike planmessige evalueringer vil vi se litt på. Det handler om at kandidaten skal bli sett og også være oppmerksom på at man blir sett, sier han.

Fra under 2 til over 10 år

Ifølge sakspapirene til styremøtet 7. mars finnes det eksempler på at tallene kan bli påvirket av enkeltkandidater som bruker altfor lang, eller eventuelt spesielt kort tid.

Ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora (UH) var det to kandidater som brukte over 10 år fra start til innlevering. På teknisk-naturvitenskapelig fakultet (TN) var det i 2018 tre kandidater som hadde brukt 8 år eller mer, samtidig som det var flere som brukte rundt 2,5 år. Ved Handelshøgskolen var det én kandidat som brukte under to år.

Snitt rundt 5 år

I snitt hadde de som disputerte ved UiS i 2018 brukt 5,15 år brutto, det vil si inkludert for eksempel permisjoner og sykdom. Netto var tidsbruken på 4,3 år.

Tallene varierer mellom fakultetene ved UiS. Lengst tid (brutto) brukte kandidater ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, med 6,04 år, mens på teknisk-naturvitenskapelig fakultet var gjennomsnittstiden på 4,53 år.

De nasjonale tallene på tidsbruk i 2018 er ikke publisert ennå, men 2017-tallene fra NSD/DBH viser at PhD-kandidatene ved universitetene i snitt brukte 4,9 fra start til disputas. Ved høgskolene brukte de 4,4 år i snitt.