sykepleie
Gikk fra å være «versting» til å bli blant de beste
I fjor strøk over halvparten av sykepleiestudentene i Harstad i faget anatomi, fysiologi og biokjemi. Årets resultater viser stor framgang.
— Vi har jobbet på mange ulike områder parallelt. Det startet med at vi delte studentene i små grupper rett etter studiestart. Hver gruppe fikk en kontaktlærer som skulle få studentene i gang, forteller Trine Bruun Harberg. Hun er assisterende instituttleder ved sykepleieutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet, campus Harstad.
Harberg forteller til Khrono at resultatene for deres sykepleiestudenter i 2021 var svært dårlige og man skjønte at man måtte gjøre flere tiltak for å løfte studentene.
I 2021 strøk 53,6 av sykepleiestudentene ved UiT campus Harstad i faget anatomi, fysiologi og biokjemi. I år var strykprosenten nede i 16 prosent, det laveste man har hatt siden 2016, og man er nå blant de beste studiestedene i landet.
— Tanken her var at vi har sett at studentene ofte bruker litt tid på å komme i gang. For mange er overgangen fra videregående skole krevende. Hos oss har de jo ikke lekser fra dag til dag, man må komme i gang med lesing og studier mer på egen hånd, og det er svært viktig at studentene kommer i gang fra dag en og ikke venter til de to siste ukene før eksamen, forteller hun videre.
Hver fjerde stryker i snitt
Sykepleiestudentene er en av fire studentgrupper som blir testet i en nasjonal deleksamen. Revisjonsstudentene er oppe i revisjon, lærerstudenter i matematikk, barnevernsstudenter i juss, mens sykepleiestudentene blir testet i anatomi, fysiologi og biokjemi.
I 2016 var det nær 22 prosent av studentene som strøk. I 2021 og 2022 ligger tallet på over 25 prosent, for 2022-kullet på 25,1 prosent.
Men 9,2 prosent av studentene oppnådde på høstens eksamen karakteren A, noe som er den høyeste andelen noensinne.
— Mange av de som tar denne eksamen kommer rett fra videregående og er førstesemesterstudenter, påpekte Nokut-direktør Kristin Vinje, da resultatene ble offentliggjort denne uka.
— Pandemien gjorde at disse studentene knapt hadde hatt en eksamen før de tok denne. At så mange har mestret denne krevende eksamenen er veldig bra, og noe studentene kan være stolte av, la Vinje til, i en pressemelding fra Nokut.
Obligatoriske seminarer og oppgavesett
Harberg ved UiT Harstad forteller også at emneansvarlig for dette faget, Jørn Hjellnes, har fulgt studentene tett opp, og man har skrudd sammen et helhetlig opplegg i, dette for mange sykepleiestudenter, krevende faget anatomi, fysiologi og biokjemi.
— Studentene har fått oppgavesett knyttet til de temaene de har jobbet med, og vi har fulgt opp med obligatoriske seminardager. Studentene som ikke har møtt fram her har måttet levere skriftlige innspill til emneansvarlig, sier Harberg.
Hun trekker også fram at oppgavesettene er svært omfattende og både undervisning og oppgaver er direkte rettet mot seminarene og er kvalitetssikret som eksamensrelevant.
Til sammen har studentene hatt 10 obligatoriske seminardager, og Harberg tror dette samt den tette oppfølgingen, og oppgavesettene som har vært rettet inn mot de enkelte temaene man har jobbet med er mye av forklaringen til at man har gått fra 53 prosent stryk til 16 prosent.
— Så har det vært lagt vekt på repetisjon og vi har gjennomført prøveeksamen. Vi vil selvsagt følge opp dette også til høsten, men da vil vi også få på plass mer simulering. Simuleringen gir studentene økt forståelse for eksempel temaer som sirkulasjon og respirasjon, slik at det ikke bare blir pugging for studentene. Økt forståelse bidrar til bedre resultater, sier Harberg.
Fleksitilbud med suksess
Også et helt annet sted i landet, nærmere bestemt ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har man oppnådd suksess på sykepleieeksamen.
Programansvarlig Rita Li og Ösp Egilsdottir ved USN forteller at de høsten 2022 startet opp med fleksibel sykepleierutdanning med 50 studieplasser som var øremerket for søkere som bor i distriktene Telemark og Viken.
— Målet er å styrke en sårt tiltrengt sykepleiekompetanse i distriktet. Fleksibel sykepleierutdanning, «FleksiSykepleie» er trolig den første i Norge som er gjennomgående strukturert i alle studieårene etter læringsdesignet Flipped classrom eller omvendt undervisning, sier de.
Hun forteller at studiet FleksiSykepleie i utgangspunktet er lagt opp som nettundervisning basert på tre ukers flippa læringsstier som inneholder webinarer med ulike formål.
— Korte webinarene er både formelle og uformelle møteplasser mellom lærer og studenter hvor temaene gjerne berører større temaer som løftes opp i et lengre fagwebinar. Etter fagwebinaret er det planlagt læringsaktiviteter som bidrar til faglig fordypning hos forhåndsbestemte læringsgrupper. Mulighetsrommet til digitale læringsressurser er benyttet i aller høyeste grad som eksempel digitale læringsressurser og bruken av virtuelle pasienter, forklarer Li, og så til suksessen:
— I det naturvitenskapelig emnet har vi altså valgt å ha ikke en eneste forelesning, men heller vektlagt aktiv læring, anatomiske bootcamper og nøye struktur av innholdet i læringsstiene. Det var derfor med stor spenning vi ventet på resultater fra den nasjonale deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Våre studenter fikk en strykprosent på 14 prosent som gjør at vi ligger helt i toppen på landsbasis.
Li og Egilsdottir legger til at dette er ekstra gledelig ettersom resultatene tradisjonelt har deltids- eller nettstudier hatt lave poenggjennomsnitt på denne eksamen.