Bjørn Haugstad (H) er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Foto: Henriette Dæhli
Bjørn Haugstad (H) er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Foto: Henriette Dæhli

Uenige om fusjoner rammer distriktene

Foreløpig har ikke fusjonene mellom universiteter og høgskoler ført til at en eneste campus er blitt nedlagt, påpeker statssekretær Bjørn Haugstad. På Nesna er de ikke så sikre.

Publisert   Sist oppdatert

I revidert statsbudsjett som ble lagt fram 11. mai fikk Høgskolen i Molde 30 nye studieplasser innen marin logistikk og økonomi til Høgskolesenteret i Kristiansund.

Studiet er nytt av året og bidrar til å bygge opp campus Kristiansund.

Statssekretær Bjørn Haugstad bruker dette som et eksempel på at studiesteder i regionene er styrket som følge av strukturendringene i universitets- og høgskolesektoren.

— Bekymringene viser seg ikke å stemme. Dette er en reform for institusjoner, ikke for campuser, og foreløpig er ikke en eneste campus lagt ned, tvertimot er studiesteder blitt styrket, sist Kristiansund, sier Haugstad.

Mandag deltok han på en konferanse på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) mandag, med temaet «Fusjoner i høyere utdanning – på bekostning av distriktene?».

Dette er en reform for institusjoner, ikke for campuser, og foreløpig er ikke en eneste campus lagt ned, tvertimot er studiesteder blitt styrket, sist
Kristiansund.

Bjørn Haugstad
Statssekretær, Kunnskapsdept.

Les også: Debatterer distriktenes skjebne etter fusjonene

— Hadde behov for konsentrasjon for kvalitet

Ifølge Haugstad har fusjonene slett ikke svekket studietilbudene i distriktene, eller regionene som de heller kalles nå.

— Vi hadde for mange små og fragmenterte fagmiljøer, som forhindret kvalitetsutvikling. Mange slet med rekruttering av studenter og ansatte, og trengte å bli større og sterkere for å bli attraktive samarbeidspartnere for sitt regionale arbeidsliv, sier han.

— Vi har behov for konsentrasjon for kvalitet samtidig som vi har behov for distribusjon for tilgjengelighet, sier han, og også:

— Jeg er stolt av hva vi - og da mener jeg det store vi - har fått til med strukturreformen. Fusjonene er gjennomført med et bergrenset konfliktnivå, og vi er kommet i land, legger Haugstad vekt på.

Bekymring på Nesna

Ved Nord universitet foregår et prosjekt der de har satt kritisk søkelys på studieporteføljen sin, men også på hvor de skal opprettholde campus, og hvilke campus som bør legges ned.

— Helt nødvendig gjennomgang for å sikre vårt samfunnsoppdrag, sier rektor Bjørn Olsen til Khrono.

Et av spørsmålene er hva som skal skje med campus Nesna, tidligere Høgskolen i Nesna, og ansatte der er bekymret over at det er skapt usikkerhet om Nesnas videre framtid.

.. og for Blæstad

Anne Tingelstad Wøien, stortingsrepresentant Senterpartiet (Sp) og medlem i utdanningskomiteen, sa på konferansen at hun er bekymret både for Nesna og for Blæstad, som er den minste campusen til nyfusjonerte Høgskolen i Innlandet.

Blæstad ligger på en gård 8 kilometer utenfor Hamar og har 220 studenter og 12 ansatte innen jordbruksutdanning.

Campus Blæstad er en av to campuser ved Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag ved Høgskolen i Innlandet og for tiden utredes det om den skal samlokaliseres ned den andre av de to campusene, som ligger på Evenstad.

Redd for forvitring

Tingelstad Wøien påpekte at det er en tendens til at studentene blir igjen på stedet der de har tatt høyere utdanning og går ut i arbeidslivet der, og at det derfor er viktig å beholde spredte studietilbud.

— Jeg er redd for at det blir en forvitring av små studier, for eksempel etter- og videreutdanning. Hvor er vi om 10-15 år, det er vi bekymret for, sier hun.

Som et eksempel pekte hun på NTNUs campus på Gjøvik.

— Vi er ikke bekymret for Campus Gjøvik i dag, men vil det for eksempel fortsatt være sykepleieutdanning der om  20 år, når dette tilbudet finnes på Elverum, spør Sp-politikeren.

Mener Finnmark har tjent

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus var prorektor ved Universitetet i Tromsø under fusjonen ved Høgskolen i Tromsø, og rett etter hans prorektorperiode ble også Høgskolen i Finnmark fusjonert inn.

— Mitt inntrykk er ihvertfall at Finnmark har fått et sterkere utdanningstilbud som følge av dette - at det har skjedd en kompetanseheving i Finnmark og at en del ressurser er kanalisert fra Tromsø til Finnmark. Dermed har regionen tjent på bekostning av det sentrale, sa han.

Les også: Usikker framtid for fakultet i Finnmark

Bjørn Haugstad trekker fram Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) som et godt eksempel på at det fint går an å ha et veldig spredt studietilbud. Her er det åtte campuser, spredt rundt i tre fylker.

Les også: Én høgskole på åtte steder

HSN tar i bruk mulighetene som teknologien gir og overskrider geografiske avstander ved hjelp av en virtuell campus, sier Haugstad.

Tingelstad Wøien var ikke enig i at dette nødvendigvis er noe å gi skryt for.

—  Vi vil også ha høy kvalitet, men også ivareta det regionale samfunnsansvaret. Om studentene blir sittende i et virtuelt klasserom, er ikke det det samme som å tilhøre et fagmiljø. Det blir en helt annen type studier med en virtuell campus, sier hun.

Uenige om rekkefølge

Hun kritiserer også regjeringen for å ha gjort ting i feil rekkefølge, ved at strukturreformen kom først, så endringer i finansieringssystemet og kvalitetsmeldingen etterpå.

— Det blir som å «arbe med ræva føre», som vi sier. Det var synd at vi begynte med struktur og endte med kvalitet. Det burde vært gjort omvendt, slik at vi visste hva vi ønsket å oppnå av kvalitet først, og så laget en struktur etter det, sier hun.

Bjørn Haugstad på sin side trekker fram at strukturen måtte på plass først.

— Vi måtte få struktur på plass som en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for kvalitetsforbedring, sier han.