Med lokal støtte for å tale Røe Isaksen midt i mot

— Det har vært et ladet år.

Ikke noe annus horribilis for avtroppende rektor på Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) Åse Løkeland (62), men i alle fall elektrisk. Det startet med en høststorm, tordenvær ved juletider, stabiliserte seg som jevn kuling utover vinteren og våren, og har nå roet seg til svak bris, skriver På Høyden.

Nå er stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning i boks. Det politiske flertallet har talt.  

Les også: Fusjonsvennlig styreleder i vest

Politiske signaler 

Det har ikke manglet på såkalte «signaler» fra Oslo til høgskolen. Etter en sonderende høst fikk HiSF julen til å komme opp med et svar om sin plass i universitets- og høgskole-landskapet som departementet kunne godta.

Men høgskolestyret opprettholdt vedtaket om alenegang.

Samtidig ble det mobilisert lokalt i fylket. Signaler får være signaler, det er i siste instans Stortinget som bestemmer, insisterte høgskolen på. Den satte sin lit til opposisjonspartiene etter at meldingen om struktur ble oversendt fra regjeringen.

Styrevedtaket stod på selvstendighet, men åpnet subsidiært for en vestlandsfusjon med Høgskolen i Bergen (HiB), Volda og Universitetet i Bergen (UiB). Høgskolen bød opp til dans, uten å invitere dansepartnerne. Ut fra hva de tre andre institusjonene hadde signalisert, var dette en svært lite sannsynlig konstellasjon.

HiSF ba ikke UiB om samtaler - i stedet mente styrelederen at initiativet måtte komme fra universitetet. Bergensrektorene Dag Rune Olsen og Ole-Gunnar Søgnen tok propellfly til Sogndal for å forsøke å tilrettelegge for en aller annen slags vestlandsløsning – uten at det har kommet så mye mer ut av det.

Bestillingen fra Røe Isaksen

— En klar bestilling fra departementet, innrømmer Løkeland (bildet under). 

Ettersom det ikke kom et direkte pålegg om fusjon, valgte HiSF å tolke oppfordringen om å «finne sin plass i UH-landskapet» som et spørsmål. Løkeland opplever ikke at HiSF aktivt har motarbeidet eierens ønsker. Som eneste høgskole i fylket står HiSF i en spesiell stilling. Det distriktspolitiske mandatet er sterkt og høgskolen har en vesentlig del av ansvaret for å skaffe og holde på tiltrengt kompetanse, mener hun.

Færre institusjoner betyr ikke nødvendigvis færre campuser, har Røe Isaksen gjentatt til stadighet.

— Men som del av en større, sammenslått institusjon - enten under UiB eller som del av profesjonshøgskolen Vestlandet – har høgskolen ingen garantier for at et bergenslokalisert styre vil jobbe for å sikre Sogn og Fjordanes interesser, framhever Løkeland.  

— Ja visst, det er det mange områder hvor det ikke er lønnsomt å stå alene.

Løkeland peker på noen av dem – først og fremst administrative. Men hun liker fellesgradene som UiB, HiB og NHH har fått på plass, og ser gjerne flere slike samarbeid.

Samtidig møter HiSF fra høsten av nye, strenge krav til doktorgradsprogrammer, andel førstestillinger og internasjonalisering.

UH-Nett Vest består

— Vi er tjent med fellesløsninger. Men ikke som sammenslåtte institusjoner, slår Løkeland fast.

Hun var i Bergen i forbindelse med møte i det løse samarbeidet UH-Nett Vest. Enstemmig vedtok rektorene å fortsette i nettverket. Mest glad for vedtaket om ikke å legge ned, er kanskje HiSF. Som den eneste formelle samarbeidsarenaen, blir UH-Nett Vest viktig å holde på for små høgskoler.

Fusjonisten Løkeland

Det er lite kjent at Løkeland selv har bidratt til fusjoner. Det var under Gudmund Hernes’ høgskolereform på nittitallet, da Bergen selv hadde alt for mange og små høgskoler. Denne reformen slo sammen langt flere institusjoner enn Røe Isaksen kan håpe på.

Løkeland deltok i høgskolefusjonene i egenskap av å være ansatt ved en av dem.  

— Piece of cake, i forhold til de reformene som er aktuelle idag, sier hun, og legger til:

— Uproblematisk, på grunn av den geografiske nærheten mellom dem. Det er nok ingen som angrer på den fusjonen, i dag.

Geografiske avstander

Avstander har vært viktig for Løkeland. De første to årene som rektor i Sogndal pendlet hun fra hjemmet på Hjellestad til campus Fosshaugane.

Fra kontoret sitt har hun fem minutter ned til hurtigbåten til Bergen, og noenlunde det samme til flybussen til Sogndal lufthavn.

Dessuten er det fem minutter til ordførerens kontor.

Distriktspolitikk

Høgskolen har jobbet politisk for å støtte sin sak om fortsatt alenegang. Løkeland og høgskolen møter stortingsbenken fra hjemfylket fast tre ganger i året.

— De har vært gode til å være i dialog med oss.

Det handler mye om distriktspolitikk.

— Fylkets representanter fra Høyre og FrP kan ha det litt besværlig i disse tider, underdriver hun.

En spørreundersøkelse Infact gjorde for Sogn avis, Firdaposten og Firda viste massiv støtte for selvstendighetslinjen - nesten 84 prosent. Selv Høyre- og FrP-velgerne hadde mest sympati for den lille høyskolen i møte med storbyinstitusjoner. Bare vel 8 prosent av alle sogningene mente HiSF burde bli del av Høgskolen i Bergen. 

Kun 7 av 100 svarte «vet ikke» om hva som er den beste løsningen for forskning og høyere utdanning i Norge.

Direktørrektoren

Høgskolen i trivselsfylket har vært proaktiv og i forkant av departementets ønsker på et annet viktig område – ledelsesmodell. Det er nå åtte år siden høyskolen gikk bort fra «normalordningen» med valgt rektor og Løkeland takket ja til å bli første ansatte, enhetlige leder. 

— Hvis noen hadde ønsket å sparke beina under på meg som ansatt rektor, hadde de all verdens mulighet til det, ler hun. 

— Jeg tror det er klokt gjort av departementet å endre normalmodell fra valgt til ansatt leder, med ekstern styreleder. 

Men Løkeland mener departementet har valgt en klok linje ved fortsatt å åpne for at et flertall i styret kan vedta en ledelsesmodell med valgt rektor. 

Den innarbeidede og ut-testede rollefordelingen oppleves som mest ryddig, tror hun. Todelingen av ansvaret mellom en rektor og en universitetsdirektør opplever hun som passé. Det faglige arbeidet henger for tett sammen med det økonomisk-administrative til at det er naturlig å dele ansvaret mellom en rektor og en direktør.  

Legitimitet er den viktigste kapitalen for en leder. Hun føler ikke at den er blitt noe mindre blant de ansatte etter endringen av ledermodell.

Fra Sogndal til Paris

— Finnes forkortelsen HiSF om fem år…?

— Det avhenger av om høyskolen klarer å skape gode samarbeidsrelasjoner, tror Løkeland. Med mer enn 50 prosents sannsynlighet. Og hun legger til:

— Men visste du forresten at Høgskolen i Sogn og Fjordane og Norges handelshøyskole er nøyaktig like store? NHH slipper å få «signaler». Det er forskjell på både folk og institusjoner.

Formelt slutter Åse Løkeland 1. august. Til høsten drar hun til Paris for å jobbe for UNESCOs program for høyere utdanning. Fra det lokale, til det globale.