Direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Terje Mørland, gir råd til de nyfusjonerte. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Terje Mørland, gir råd til de nyfusjonerte. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Råd for et lykkelig ekteskap

Forskning viser at over halvparten av fusjonene i høyere utdanning feiler. Her er NOKUT-direktørens råd til de nygifte.

Publisert   Sist oppdatert

I 2015 kom beskjeden om at regjeringen ville redusere antall universiteter og høyskoler. I perioden som fulgte la institusjonene ut på intens frierjakt for å finne passende partnere. Frierjakten endte med flere ekteskap, og de nye fusjonspartnerne skal forhåpentligvis leve lykkelig alle sine dager.

Et av de mest ambisiøse ekteskapene er «nye» NTNU. Samlivet innebærer et permanent langdistanseforhold mellom Ålesund, Gjøvik og Trondheim. En stor-familie på 6700 ansatte og 39 000 studenter – fordelt på cirka 400 studieprogrammer. Og ikke minst status som Norges klart største universitet.

Formalitetene er ordnet, og de fire tidligere selvstendige institusjonene har tatt fatt på hverdagen sammen. Og det er nå det virkelige arbeidet begynner.

Utfordringene er mange:

  • Hvordan skape ett universitetsmiljø på tvers av tre studiebyer?
  • Hvordan skape en felles identitet og tilhørighet?
  • Hvordan utnytte den store bredden i fagfeltene NTNU representer?

Jeg minner om at hovedmålet med fusjoner i høyere utdanning er økt kvalitet på utdanning og forskning.

Terje Mørland
Direktør, NOKUT

Disse spørsmålene ble stilt under Universitetskonferansen i Ålesund 1. og 2. mars, en konferanse studentene på tvers av de tre studentbyene hadde tatt initiativ til. NOKUT ble bedt om å holde et innlegg under konferansen, og vi la til et helt essensielt spørsmål som gjelder alle institusjoner som har fusjonert:

  • Hvordan skal den nye institusjonen påse at de faglige ambisjonene for utdanning, forskning og innovasjon ivaretas, og hvordan skal de gjennomføres?

Jeg minner om at hovedmålet med fusjoner i høyere utdanning er økt kvalitet på utdanning og forskning. Det er mange prosesser som gjenstår og det er mange fallgruver. Forskning viser at godt over halvparten av fusjonene innen høyere utdanning mislykkes fordi studentene ikke ivaretas og de faglige ambisjonene mistes et sted på veien når hverdagen kommer.

Så, hva er fasiten på et langt og lykkelig ekteskap? Den har vi dessverre ikke. Men som «nygift» har de sammenslåtte institusjonene fordelen at de fremdeles er nysgjerrige på hverandre. Alle parter som inngår i en fusjon har sine styrker (og svakheter) når det kommer til utdanningskvalitet. Bruk denne nysgjerrigheten til å lære av hverandre, slik at dere kan styrke og videreutvikle noen faktorer vi vet er viktige for å tilby utdanning av høy kvalitet.

Viktige spørsmål som må stilles og utforskes:

  • Hvilke fagmiljøer er ekstra gode på pedagogikk og på å ta i bruk teknologi og nye utdanningsformer?
  • Hvem er best på å inkludere studenter inn i det faglige fellesskapet på et tidlig tidspunkt i studieløpet?
  • Hvem har gode samarbeid med samfunns- og arbeidslivet, og er det miljøer som lykkes spesielt godt med å inkludere studentene i denne koblingen?
  • Hvilke utdanninger har lykkes med internasjonal utveksling som integrert del av studiet?

En siste og kanskje viktigste oppfordring til de nygifte:

Gi studieprogramledere et tydelig oppdrag og gode rammer! De besitter en nøkkelposisjon ettersom det er de som sørger for at studiets ulike deler henger godt sammen. Det er de som må ha ansvaret for at underviserne og støttepersonell driver studiet i fellesskap, og kontinuerlig utvikler undervisnings- og utdanningsformer som stimulerer til mest mulig læring for studentene.

En rapport fra NIFU viser at svært få av dem som leder studieprogrammer faktisk kjenner til omfanget av hvilket ansvar dette innebærer. Her har de fleste institusjonene en lang vei å gå, men fusjonsprosessene er et godt utgangspunkt for å få fortgang i arbeidet.

Innlegget er først publisert på bloggen til NOKUT