Utreder kunstfusjon i Oslo

Fusjon mellom Kunsthøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er et av alternativene som vurderes av en arbeidsgruppe som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet. 

Oppgaven til arbeidsgruppen er å gjennomføre det som kalles en mulighetsstudie for forpliktende samarbeid mellom de tre høgskolene, og vurdere sammenslåing til «en nasjonalt og internasjonalt attraktiv forsknings- og utdanningsinstitusjon», som det står i mandatet.

Arbeidsgruppen skulle hatt sine tilrådinger klare til 1. januar i år, men utvalgets leder, medieprofessor Trine Syvertsen, opplyser til Khrono at hun først regner med å bli ferdig ved påsketider. Nå er hun og resten av arbeidsgruppen på tur til Glasgow og driver research til utredningen.

— Vi er langt fra å konkludere, men vi jobber i vei, sier hun.

Vil helst stå alene

Rektor Jørn Mortensen ved Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO) har tidligere uttalt at han primært ønsker at høgskolen skal stå alene. Det gikk også fram av KhiOs innspill til strukturmeldingen høsten 2014.

Mortensen sier at han fortsatt har vanskelig for å se at Kunsthøgskolen i Oslo vil bli noe bedre av å slå seg sammen med Arkitekthøgskolen og Musikkhøgskolen.

— Vi har en del praksisfag her, blant annet scenefag, og det er vanskelig å se for seg at de vil bli noe bedre av å slå seg sammen med for eksempel Arkitekthøgskolen, sier han.

— Det riktigste, hvis vi skulle fusjonert med noen, ville vært Kunsthøgskolen i Bergen, men nå er jo den blitt en del av det nye kunstfakultetet ved Universitetet i Bergen, sier han.

Tror det blir nyttig

— Hvilke forventninger har du til utredningen?

— Det kan være produktivt og nyttig at vi får en grundig vurdering av de ulike alternativene, så kan vi vurdere om dette endrer på det vi mente for to-tre år siden. Så blir det opp til styret vårt å avgjøre hva vi går for, sier han.

Kunsthøgskolen i Oslo ble etablert i 1996 ved at fem høgskoler slo seg sammen:  Statens håndverks- og kunstindustriskole,  Statens kunstakademi, Statens teaterhøgskole,  Statens operahøgskole og Statens balletthøgskole. I 2011 ble Kunsthøgskolen omorganisert, slik at den nå består av seks avdelinger

— Har det noen betydning for holdningen til fusjon nå at dere har vært gjennom flere fusjoner tidligere?

— Ja, det er absolutt slik at organisasjonen husker at det var en krevende øvelse å fusjonere. Det har preget oss, men nå merker vi en økt nysgjerrighet på tvers av fagområdene, sier han.

Avventer utredning

Rektor Ole Gustavsen ved Arkitektur- og designhøgskolen sier at han har lite å melde før arbeidsgruppens konklusjon er klar.

— Vi har ingen intern prosess på dette som går parallelt med deres arbeid, men avventer til mulighetsstudiet foreligger. Da vil vi sette i gang prosesser for å følge opp «funnene» i studiet, sier han.

Det har ikke lykkes Khrono å få kommentar fra rektor ved Norges Musikkhøgskole (NMH), Peter Tornquist, i denne omgang, men i innspillet til strukturmeldingen høsten 2014 var NMH den mest positive til tanken om et kunstuniversitet i Oslo, selv om det primære ønsket var å fortsette alene.

«Vi vil vurdere en fusjon med Kunsthøgskolen i Oslo og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, til et nasjonalt kunstuniversitet», skrev Tornquist og direktør Tove T. Blix i sitt innspill til departementet, men de understreket også at de står godt, og kanskje best, som egen institusjon. Primært ønsker NMH en «tettere oppkobling» mot utenlandske søsterorganisasjoner, men er altså med på en utredning om kunstuniversitet.

Til Morgenbladet i 2015 sa Tornquist likevel dette om fusjonsplanene:

– Jeg skjønner det – Westerdals-tanken, la alle de kreative tenke sammen. Men vi er litt i stuss, for det rimer dårlig med utgangspunktet for strukturreformen, som er kvalitet. Det er lite potensial for å forbedre faglig kvalitet i en slik fusjon. If it ain’t broke, don’t fix it, sa Peter Tornquist til avisen.

Les også: Planer om et kunstuniversitet

Følger opp fusjonsbølge

Utredningen er satt i gang som en oppfølging regjeringens strukturreform i høyere utdanning, som har som mål å skape færre og sterkere universiteter og høgskoler. Hittil har 33 statlige institusjoner blitt til 21 og i tillegg har fire private høgskoler slått seg sammen til VID vitenskapelig høgskole.

Også på kunstfeltet har det skjedd strukturendringer. Fra 1. januar i år ble Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet slått sammen til Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen.

«Høyeste internasjonale nivå»

Ifølge mandatet som arbeidsgruppen har fått skal det utredes «en mulig sammenslåing av de tre institusjonene til en nasjonalt og internasjonalt attraktiv forsknings- og utdanningsinstitusjon som løfter fagfeltene til det høyeste internasjonale nivå, vurdert av de internasjonale fagmiljøene.»

Også muligheter som ligger utenfor de tre høgskolenes fagområder i dag skal vurderes, ifølge mandatet, og fordeler og ulemper ved å fortsette som selvstendige institusjoner skal vurderes opp mot fusjon eller annet forpliktende faglig og administrativt samarbeid.