Jobben som administrerende direktør i Forskningsrådet gjør at Arvid Hallén må vente med å bli styreleder ved Høgskulen på Vestlandet.
Jobben som administrerende direktør i Forskningsrådet gjør at Arvid Hallén må vente med å bli styreleder ved Høgskulen på Vestlandet.

Styreleder på vent

Påtroppende styreleder for Høgskulen på Vestlandet, Arvid Hallén, kan ikke begynne i jobben før 1. mars. Det er fordi han fremdeles er direktør i Forskningsrådet, og han ønsker å unngå habilitetsproblemer.

Publisert   Sist oppdatert

Arvid Hallén skal bli styreleder i interimstyret som skal ta avgjørelser for den nyfusjonerte Høgskolen på Vestlandet (HVL). Det reiser noen spørsmål rundt hans habilitet, ettersom han fremdeles er administrerende direktør i Forskningsrådet, som bevilger penger til HVL.

Kunnskapsdepartementet vil løse disse habilitetsutfordringene ved at Hallén sitter som vanlig styremedlem fram til han går av i Forskningsrådet, og deretter blir styreleder. Inntil da fungerer et annet departementsoppnevnt styremedlem, Kari Kjenndalen, som styreleder.

— Om noen oppfatter dette som problematisk, må vi diskutere om jeg heller bør ha en observatørrolle, sier Hallén til På Høyden

Inntil videre setter Hallén alle kluter til for å være så godt forberedt som mulig. Noen tanker har han allerede gjort seg.

Første styremøte i neste uke

Jeg blir definitivt en tradisjonell styreleder. En ekstern styreleder skal ikke endre på det faktum at rektor er institusjonens 
leder.

Arvid Hallén
Påtroppende styreleder, Høgskulen på Vestlandet

— Som påtroppende styreleder har jeg ikke vært involvert så langt, men jeg har store forventninger til det arbeidet som er i gang. Det skal lede fram til et veldig godt utgangspunkt for den nye høyskolen. Derfor gleder jeg meg til neste uke. Det blir et veldig viktig møte. 

Større spenning er knyttet til hvem som skal ta over rektorkjedet de neste fire årene. Hallén opplyser at han ikke har sett søkerlisten, men at han er spent på hvem som har søkt. Han og resten av interimstyret blir oppdatert på styremøtet på onsdag 15. september. Høyskolens hodejegere kartlegger nå navn utenfor de tre høyskolene. 

Hallén vil ikke kommentere interne søkere. Sittende rektor ved Høyskolen i Bergen (HiB), Ole-Gunnar Søgnen, er antatt å være en åpenbar kandidat. Det er ikke kjent om han vil søke, men han har ikke avvist at han kommer til å gjøre det. 

— De som kan institusjonen best, er opplagt aktuelle, sier Hallén. 

Uansett hvem som blir tilsatt rektor, understreker Hallén at han ikke vil bli en arbeidende styreformann. 

— Jeg blir definitivt en tradisjonell styreleder. En ekstern styreleder skal ikke endre på det faktum at rektor er institusjonens leder, sier han. 

Best med tilsatt rektor

Det er ingen hemmelighet at Hallén er svoren tilhenger av ledermodellen med ansatt, framfor valgt rektor.

— Jeg har forståelse for enkelte av argumentene for valgt rektor. Samtidig er jeg overbevist om at ansatt rektor er en bedre modell.

Hallén har erfaring fra styrevirksomhet i Danmark, og trekker derfor fram noen erfaringer fra dansk akademia. Danmark er kjent for å ha gjennomgått en omfattende omstrukturering av akademia for omlag ti år siden. Da fusjonerte flere danske universitet, høyskoler og forskningsinstitutter. Prosessen er blitt kritisert av danske forskere, men en ordentlig evaluering lar vente på seg.

— Fusjonene har dratt dansk forskning i riktig retning, mener Hallén. 

Han hevder samtidig at ikke alle fusjonene var like godt gjennomtenkt.

— Det ble gjort endel feil, det var noen konstellasjoner som ikke var de beste, eller de mest naturlige. 

Universitetsstatus

Hallén mener at det godt kunne blitt laget et eget, separat intervju om Høgskulen på Vestlandets ferd mot universitetsstatus. Han har et delt syn på hvor liberale myndighetene bør være med bruken av institusjonsbetegnelsen.

— Men renommé er noe man opparbeider. Et frislipp av universitetstittelen kan slå tilbake på Norge som seriøs forskningspartner, sier Hallen og mener veletablerte, forskningstunge profesjonshøyskoler ikke ville ha noe problem med å titulere seg som university. 

— Store høyskoler som HiOA og HVL kan også utvikle seg i kategoriens tradisjonelle betydning, sier han.

Best på Vestlandet, god i verden

Den nye høyskolen opererer med blandede ambisjoner: Den skal tjene regionen og levere ut gode lærere, sykepleiere og ingeniører. Samtidig skal den bli bedre på forskning og konkurrere nasjonalt og internasjonalt. 

— Jeg tror det er to perspektiver på vekst som vil gli sammen. Innenfor høyere utdanning, har alle høyskolene en regional forankring. Rollen er viktig, men ingen høyskoler deltar lengre i kretsmesterskap. 

Forholdet til UiB

Dekaner både på HiB og på UiB ivret, før Høgskolen på Vestlandet ble en realitet, for en ren Bergensfusjon. Drømmen er ikke helt død: Klyngesatsinger skal bringe høyskole(ne) og universitetet tettere sammen.  Forholdet til UiB vil Hallén «skrive inn i sin bok» som et tema av stor viktighet. 

Relasjoner til næringslivet

Et annet forhold som går inn i boken til Hallén, er relasjoner til næringlivet. Som leder for Forskningsrådet, har han økt forventningene til mer samarbeid med næringslivet. Fortsatt har institusjonene «en vei å gå» i relasjon til næringslivet, mener han. 

— På generelt grunnlag, kan jeg si at norske universiteter og høyskoler fortsatt må styrke denne delen av arbeidet. Så vidt jeg kan se har vi ikke gått langt nok. Deltakelse fra samfunn og næringsliv er viktig som respons på kvalitet og relevans i forskningen.

Ser stort potensial

Hallén gleder seg til å begynne jobben, fordi han ser et stort potensial i vestlandshøyskolen. 

— Jeg tror situasjonen ligger veldig godt til rette for en vellykket fusjonsprosess. Vi skal ikke undervurdere utfordringene, ofte er ting litt vanskeligere enn de syntes da vi startet. Det er viktig å få alle med. Man må være tydelig på hva grunnlaget for beslutningene, er. Og, fra første dag, ta ut potensialet som ligger i en ny høyskole for Vestlandet.