Abelprisen:

Furstenberg og Margulis deler Abelprisen 2020

— Arbeidet til Furstenberg og Margulis har demonstrert hvor effektivt det er å krysse grenser mellom atskilte matematiske disipliner, sier leder av Abelkomiteen.

Hillel Furstenberg og Gregory Margulis tildeles Abelprisen 2020.
Hillel Furstenberg og Gregory Margulis tildeles Abelprisen 2020.
Publisert

Hillel Furstenberg og Gregory Margulis tildeles Abelprisen 2020 for «banebrytende anvendelser av metoder fra sannsynlighetsteori og dynamikk på gruppeteori, tallteori og kombinatorikk».

Abelprisen deles ut for fremragende matematisk arbeid. Det er Det Norske Videnskaps-Akademi som deler ut prisen - på 7,5 milloner kroner årlig.

Fakta

Abelprisen

  • Abelprisen ble etablert 1. januar 2002 med det hovedmål å dele ut en Abelpris for fremragende matematisk arbeid.
  • Prisens størrelse er 7,5 millioner norske kroner og ble for første gang delt ut 3. juni 2003.
  • Prisen deles ut av Det Norske Videnskaps-akademi (DNVA) som har nedsatt en Abel-komite bestående av 5 matematikere til å vurdere nominerte kandidater og anbefale en verdig vinner av Abelprisen.

Kilde: Abelprisen.no

På grunn av koronaepidemien vil det i år ikke bli en fysisk prisoverrekkelse til Abelprisvinnerne slik det var planlagt 19. mai i år.

Karen Uhlenbeck var i fjor den første kvinnen som fikk prisen, som har blitt delt ut siden 2003.

Revet ned et skille

— Arbeidet til Furstenberg og Margulis har demonstrert hvor effektivt det er å krysse grenser mellom atskilte matematiske disipliner, og har revet ned det tradisjonelle skillet mellom ren og anvendt matematikk, sier leder i Abelkomiteen Hans Munthe-Kaas i en pressemelding.

Hillel Furstenberg og Gregory Margulis har nemlig utviklet «random walk-teknikker» for å undersøke matematiske objekter som grupper og grafer, og introduserte sannsynlighetsmetoder for å løse mange åpne problemer i gruppeteori, tallteori, kombinatorikk og grafteori.

En random walk, eller virrevandring, er en bane som består av en rekke tilfeldige steg etter hverandre, og studiet av random walks er en sentral gren innen sannsynlighetsteori.

Leder av Abelkomiteen sier at dette har åpnet opp for et vell av nye resultater, slik som eksistensen av lange aritmetiske følger av primtall, forståelse av gitterstrukturen i Lie-grupper og konstruksjonen av ekspandergrafer med anvendelser innenfor kommunikasjonsteknologi og informatikk.

Hillel Furstenberg

Hillel Furstenberg ble født i Berlin i 1935. Hans familie var jødisk, og de klarte å flykte fra Nazi- Tyskland til USA i 1939. Hans far overlevde ikke reisen, og Furstenberg vokste opp sammen med sin mor og sin søster i et ortodoks jødisk samfunn i New York.

Da han publiserte en av sine første tidlige artikler, gikk det et rykte om at han ikke var en person, men i stedet et pseudonym for en hel gruppe matematikere. Artikkelen inneholdt ideer fra så mange forskjellige områder at det vitterlig ikke kunne være mulig at dette var en eneste manns verk?

Anekdoten kan være usann, skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i sin pressemelding: «men den illustrerer en sannhet som har blitt befestet i løpet av hans akademiske liv: Furstenberg besitter dype tekniske kunnskaper på diverse områder, og han har skapt innsiktsfulle og overraskende forbindelser mellom dem. Særlig har han gitt fundamentale bidrag til feltet ergodisk teori, som har fått vidtrekkende anvendelser innen tallteori, geometri, kombinatorikk, gruppeteori og sannsynlighetsteori.»

Etter en karriere som matematiker ved flere universiteter i USA, forlot han landet i 1965 for å arbeide ved Hebrew University of Jerusalem, der han ble frem til han pensjonerte seg i 2003. Ved å tilbringe mesteparten av sin karriere i Israel bidro han til å etablere landet som et globalt senter for matematikk. Furstenberg har fått Israelprisen og Wolfprisen.

Gregory Margulis

Gregory Margulis ble født i Moskva i 1946. Fra tidlig av viste han et unikt talent for matematikk, ifølge pressemeldingen.

I 1978 vant han Fieldsmedaljen, bare 32 år gammel, men kunne ikke reise for å motta medaljen i Helsinki fordi de sovjetiske myndighetene nektet ham visum. Han var en av de fremste unge matematikerne i Sovjetunionen, men fikk ikke jobb ved Universitetet i Moskva, idet han ble diskriminert på grunn av sin jødiske bakgrunn. I stedet ble han ansatt ved Institutt for problemer i informasjonsoverføring.

Han fikk først tillatelse til å reise til utlandet i 1979, da sovjetiske akademikere fikk større personlig frihet. I løpet av 1980-årene besøkte han akademiske institusjoner i Europa og USA før han i 1991 slo seg ned ved Yale, der han har vært siden.

Margulis har blitt tildelt Lobachevsky-prisen og Wolf-prisen. På grunn av den ti års aldersforskjellen og reiserestriksjonene fra sovjetiske myndigheter har prisvinnerne ikke formelt samarbeidet, men de har gjensidig påvirket hverandres arbeid.