En fjerdedel av norske studenter sier de har funksjonsnedsettelse
Student. 23,3 prosent av norske studenter oppgir i ny europeisk rapport at de har en funksjonsnedsettelse. Likevel er det bare litt over 2,5 prosent som får ekstra støtte fra Lånekassen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tall fra undersøkelsen Eurostudent viser at hver fjerde norske studenter forteller at de har nedsatt funksjonsevne. Det er omtrent på det jevne med resten av de nordiske landene, men ligger over snittet i blant de 28 europeiske landene som er med i undersøkelsen.
Samtidig er det bare ca 2,5 prosent av studenter som som får støtte fra Lånekassen, som får ekstra støtte fordi de har en funksjonsnedsettelse.
De som kan få støtte er de som ikke kan jobbe ved siden av studiene. Ekstrastipendet er i 2018 på 3.696 kroner i måneden, i tillegg til vanlig studiestøtte.
Regjeringen er nødt til å gi mer studiestøtte til studenter med funksjons-nedsettelser.
Mats J. Beldo
— Lånekassen må bli bedre på å informere studentene om mulighetene de har. De har et ansvar for å senke terskelen for å søke støtte, og sørge for at folk får den støtten de har rett på, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats J. Beldo.
- Les også: Dysleksistudenter kan få ekstra stipend
Flere får ekstra støtte nå enn før
Siden ordningen med at studenter med funksjonsnedsettelser kunne få ekstra stipend, ble innført i 2011, har antall studenter som mottar støtte økt kraftig.
I 2011 var det 505 studenter som fikk ekstra støtte. Til nå i studieåret 2017-2018 er det 6.122 studenter som har fått innvilget søknader om ekstra støtte, men dette tallet kan øke da det fremdeles er noen måneder igjen av studieåret.
Lånekassen har ikke oppdelt statistikk på årsakene til at studentene mottar ekstra støtte, men ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) som har analysert disse tallene fra Eurostudent oppgir 7,5 prosent av de norske studentene at de har en kronisk lidelse som gir funksjonsnedsettelse.
6,7 prosent trekker fram psykiske problemer som årsak, mens 5,1 prosent sier deres funksjonsnedsettelse skyldes lærevansker (herunder dysleksi).
Vil ha mer studiestøtte
NSO-leder Beldo sier til Khrono at tilgang til høyere utdanning er helt vesentlig.
— Det verste som kan skje er at høyere utdanning ikke blir tilgjengelig for folk med en funksjonsnedsettelse, sier Beldo.
— Den beste måten å sikre at dette ikke skjer, er å sørge for at institusjonene sørger for at det ikke blir en belastning for den enkelte student å be om tilrettelegging, i tillegg til at de må ta ansvar å sørge for at alle bygg er universelt utformet, fortsetter han.
Beldo mener likevel at ikke alt ansvaret ligger hos institusjonene.
— Regjeringen er nødt til å gi mer studiestøtte til studenter med funksjonsnedsettelser. De som har så sterke funksjonsnedsettelser at de ikke kan jobbe ved siden av studiene, er nødt til å få minst 2,5 G i studiestøtte, sier Beldo. 2,5 G tilsvarer per 2017 omtrent 234.000 kroner.
— Lånekassen må bli bedre på å informere studentene om mulighetene de har. De har et ansvar for å senke terskelen for å søke støtte, og sørge for at folk får den støtten de har rett på.
- Les også: Fit for fight for jobb med rullestol
Bør vurdere å behovsprøve ordningen
Generalsekretær Caroline Solem i interesseorganisasjonen Dysleksi Norge, mener at ekstrastipendet til studenter med funksjonsnedsettelser utjevner mye.
— Stipendet man får fra Lånekassen er kjempeviktig. Mange kjenner noen med dysleksi, men de færreste forstår hvor krevende det er å komme seg gjennom store mengder pensum når du har lesevansker, sier hun.
Man bør kanskje diskutere om stipendet burde vært behovsprøvd og at de som sliter mest burde få mer enn de som bare sliter litt.
Caroline Solem
Hun trekker blant annet fram viktigheten av tilrettelagt eksamen, og at man kan høre på pensum, for å sørge for at alle får lik mulighet til å ta høyere utdanning.
— Mange tenker at studenter med dysleksi ofte faller fra, men sannheten er at det er ganske mange med dysleksi som tar høyere utdanning. Det som er interessant er også det at mange av de med dysleksi i høyere utdanning ikke har fått diagnosen før de begynte på studiet, sier hun og legger til at skolene burde gjort en bedre jobb tidligere, for å plukke opp disse utfordringene så tidlig som mulig.
Solem mener at man må diskutere å behovsprøve størrelsen på stipendet.
— Det stipendet utjevner ganske mye, og våre medlemmer er veldig fornøyde med at de får ekstra støtte. Likevel bør man kanskje diskutere om stipendet burde vært behovsprøvd, og at de som sliter mest burde få mer enn de som bare sliter litt, sier Solem.
— Slik ordningen fungerer nå, hvor alle får like mye, kan føre til at de som trenger det mest, får mindre.
Generalsekretær Solem mener at Lånekassen har en vei å gå.
— Vi merker i alle fall stor overraskelse når vi forteller våre medlemmer om ordningene til Lånekassen, så der har man kanskje en vei og gå.
SSB: Mange grunner til forskjell
Selv om Norge ligger omtrent jevnt med andre land på antall studenter med funksjonsnedsettelser, ligger vi fortsatt langt over en del av de andre landene i Europa. Statistisk sentralbyrå (SSB) trekker for eksempel fram Frankrike og Italia som land med langt færre studenter med funksjonsnedsettelser.
— Det er mange grunner til forskjellen mellom Norge og Frankrike. En av dem kan være at studentpopulasjonene ikke er helt like. For eksempel er studentene i Frankrike en del yngre enn studentene i Norge, sier forsker ved SSB, Anna-Lena Kaute.
— En annen årsak til forskjellene er utvalget man har tatt med. For eksempel er det bare heltidsstudenter som har deltatt i undersøkelsen i Danmark, mens i Norge var deltidsstudentene også med.
Kaute trekker også fram at det er en forskjell i hva slags funksjonsnedsettelser studentene har.
— Vi ser også at det er en del forskjeller i hva slags funksjonsnedsettelser studentene oppgir å ha. I Frankrike er kategorien «andre langvarige nedsettelser» vanligst, mens det i Norge er «kroniske sykdommer» som forekommer oftest.
Universell utforming er helt vesentlig
Karen Kvam er leder for seksjon for politikk og samfunnskontakt i Norges Handicapforbund. Hun mener at det er viktig at norske utdanningsinstitusjoner er universelt utformet.
— Veldig mange studiesteder er ikke utformet på en slik måte at bevegelseshemmede kan komme inn i eller bevege seg fritt i byggene, sier hun.
— Vi er opptatt av at alle bygg som er rettet mot offentligheten, ikke minst skoler og utdanningsinstitusjoner, skal være universelt utformet, slik at alle kommer til, også bevegelseshemmede, sier Kvam til Khrono.
Hun mener også at teleslynger og studiemateriell for synshemmede er vesentlig.
— I tillegg er det viktig at det finnes både teleslynger for hørselshemmede og studiemateriell for synshemmede tilgjengelig, sier hun.
Les også: Måtte dokumentere CP hvert år (og Lånekassens svar)
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!