Frykter dominoeffekt mot akademiske frihet

— Dette er den skremmende tanken.

Sunniva Folken Høiskar stanser opp et øyeblikk før hun fortsetter:

— Om du sier at «ja, vi kan fjerne den akademiske friheten for kjønnsforskere», da setter du presedens. Du sier i praksis at det kan gjøres mot hvem du vil. Så da blir det store spørsmålet hvem de neste er.

Denne uka ruller Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) ut kampanjen «Dominoeffekten» til forsvar for akademisk frihet. Som ledd i dette maner SAIH-leder Høiskar norske akademikere og politikere til å slå ring om kjønnsforskningen.

Det skjer i en tid da kjønnsforskningen står under press i flere land, slik Khrono har beskrevet tidligere. Et av de mest omtalte er Ungarn, der kjønnsstudiene ble lagt ned av regjeringen under statsminister Viktor Orban og hans høyrepopulistiske parti Fidesz. Finansieringen ble stanset. Studiene ble fjernet fra listen over akkrediterte studier.

Høiskar og SAIH advarer nå norske akademikere mot å tro at press mot kjønnsstudier bare rammer ett bestemt fagfelt, og at det ikke vil påvirke resten av akademia. Det er her «dominoeffekten» kommer inn. De hevder at kjønnsstudiene kan bli den første brikken som faller i et ras mot den akademiske friheten.

Beskriver «backlash»

Khrono møter på SAIH-lederen på en kafe ved Youngstorget i Oslo sammen med Haley McEwen, som til daglig jobber som forsker ved University of the Witwatersrand i sørafrikanske Johannesburg.

Som ledd i kampanjen har McEwen skrevet en rapport på oppdrag fra SAIH om akademisk frihet og det de mener er et internasjonalt «backlash» mot kvinners rettigheter og LHBT-rettigheter.

Eller som det heter i presentasjonen av kampanjen «Dominoeffekten»: «I lang tid har kampen for likestilling og skeives rettigheter hatt vind i seilene. Men nå jobber en global bevegelse med å snu denne vinden.»

LES OGSÅ:

Kjønnsstudier står under angrep i flere land. I Ungarn ble studiene lagt ned av regjeringen.

De mener det er en klar lenke mellom den akademiske friheten og angrep på disse rettighetene.

— Det vi ser er angrep på kunnskap, som Høiskar sier det.

Transnasjonalt nettverk

McEwen tegner opp et bilde av en internasjonal «anti-gender» bevegelse som har siktet rettet inn mot blant annet kjønnsstudier, som de gjør sitt ytterste for å diskreditere.

— De kaller seg selvsagt ikke «anti-gender» selv, men «pro family», understreker hun.

McEwen beskriver inngående hvordan denne bevegelsen jobber, og hvordan den gjerne vil framstå som lokale «grasrotbevegelser», men er integrert i et større transnasjonalt nettverk av organisasjoner med finansiell og ideologisk støtte fra krefter i USA.

I rapporten beskriver hun hvordan dette arter seg i fire ulike land — Ungarn, Polen, Sør-Afrika og Brasil — men McEwen understreker at dette på ingen måte er begrenset til disse landene. De tjener som eksempler.

Så hvordan arter det seg?

Det tar ulik form i ulike land, men det er noen klare likheter, sier hun.

— Det ganske bemerkelsesverdige med «anti-gender» bevegelsen og hvordan den mobiliserer folk, er likheten mellom de ulike kontekstene, sier McEwen.

Og det er her kjønnsstudiene kommer inn, forsøket på å diskreditere disse studiene som «bogus science» er ifølge forskeren et fellestrekk. Angrepene kommer dessuten ikke bare direkte mot selve studiene. I rapporten beskriver McEwen hvordan de også retter seg mot skoler.

— Vi kan se det gjennom forsøkene på å stanse seksualundervisning på skolene, sier hun.

Utfordrer seksualundervisningen

McEwen beskriver hvordan feltet har lagt grunnlaget for comprehensive sex education (CSE), seksualundervisning på skolene, og at dette nå utfordres, blant annet i Sør-Afrika, der hun selv jobber.

— Jeg kan fortelle litt om dette, sier McEwen og strekker seg etter telefonen.

Hun forteller at det har vært en ganske lang prosess gående i landet for å utarbeide nytt pensum som omfatter seksualundervisningen.

— For et par måneder siden dukket det opp meldinger fra på whats app med bilder som ble spredt av en konservativ lærerorganisasjon. De begynte å sirkulere disse blant foreldre og lærere og hevdet det var det nye innholdet i pensumet.

I tillegg ble det ifølge McEwen spredt en underskriftskampanje som kunne spores tilbake til en global kampanje mot comprehensive sex education, fra en organisasjon med base i den amerikanske delstaten Arizona.

— Dette var budskapet som ble sirkulert, sier hun og holder opp telefonen med tegninger av et par som har samleie.

Dansk 70-tallsbok

Bildene hun holder opp er velkjente, også fra Norge. Men før vi kommer dit: McEwen forteller at hun har venner og kolleger som jobbet med å utvikle det nye pensumet, også hennes eget institutt var involvert på et tidspunkt.

— Jeg vet at en av de tingene man forsøker er å sikre at det blir representativt, så når jeg ser dette bildet tenker jeg at det kan ikke være et nytt innhold. Det er for hvitt, det er ekstremt grafisk og ser ut som det er hentet ut av 70-tallet. Så jeg gjør et bildesøk i google.

Det hun fikk opp var tegninger hentet fra en dansk barnebok fra 70-tallet, som også ble oversatt til norsk og utgitt her hjemme under tittelen «Slik får man et barn». Den skapte «ballade» da den kom, og tilbake i 2015 kunne Aftenposten fortelle hvordan boka nå fikk det til å koke på Facebook.

— De sprer bevisst falsk informasjon for å skape mer sinne og frykt, og portrettere progressive som noen moralsk fordervede som forsøker å pervertere ungdommen, sier McEwen.

Klimaforskere under press

Men hvorfor kommer dette nå? Og handler det bare om kjønnsstudier, eller er det del av et større press mot akademisk frihet?

— Det er en kritisk disiplin som alltid har hatt nære bånd til sivilsamfunnet, sier McEwen.

Måten den opererer på gjør at den anklages for ikke å være virkelig vitenskap, fordi den har politiske mål, sier hun.

— Om de kan si at kjønnsstudier må diskrediteres på grunnlag av at det er politisk kunnskap, da vil det ikke stoppe, de kan gjøre det med enhver disiplin som sees på som å fremme sosial rettferdighet og likhet.

Les også:

Svenske kjønnsforskere blir truet. Måtte ta ned skilt som viste hvor de holder til.

SAIH frykter som sagt en dominoeffekt. Høiskar peker på klimaforskningen som et annet fagfelt hun mener kan stå under angrep.

— Denne forskningen er allerede er under angrep i USA, av mange av de samme grunnene som kjønnsforskningen. Også i andre land er klimaforskere under hardt press, sier hun og peker på historie som et annet felt.

— Måten du skriver historie på er svært sensitivt i mange land, i Kina og Russland er det allerede en disiplin der det finnes mange spørsmål du ikke skal stille.

Peker på klimaforskning og historie

Høiskar peker på debatten i Sverige, der SVT nylig kunne fortelle at mange kjønnsforskere vegrer for å uttale seg offentlig og flere har mottatt trusler på grunn av det de forsker på. Ved Göteborgs universitet hadde de tatt en en skilt som viste hvor «nationella sekretariatet för genusforskning» befant seg, etter at en bombelignende gjenstand ble hengt på en dør ved senteret.

— Sverige har du Sverigedemokratene som ønsker å forby kjønnsstudier, de ønsket å fjerne «kjønnsindoktrineringen» fra universitetssektoren. Det er ganske skremmende. Dette er noe som blir brukt mot kjønnsstudier verden over, at det er en ideologi, at det indoktrinerer, at det er politisk. Det er jo fascinerende, noen jobber for like rettigheter, hva er så radikalt med det? Det blir altså sett på som noe skremmende.

Det er fint med debatt om hva vitenskap og sannhet er, men når man ser angrep mot den akademiske friheten til noen forskere må hele sektoren stå opp for dem, mener hun.

— Alle som er opptatt av akademiske frihet må være opptatt av dette. Om du studerer biologi og er opptatt av akademiske frihet kan du kanskje tenke at kjønnsstudier er tøvete, greit nok, men du burde likevel være svært bekymret når noen fjerner akkreditering og tar vekk finansieringen basert på at noen sier at forskningen er ideologi. Hva om din forskning innen biologi plutselig går inn på et område som stamcelleforskning eller klimaforskning, da kan du være den neste.

Det handler ikke bare kjønnsforskningen, sier hun.

— Det handler om forskning, ideen om at kunnskap må produseres uavhengig av hvor populær den er.

Ber folk låne Judith Butler

Den påståtte «dominoeffekten» beskrives forøvrig i kampanjevideoen under, der SAIH også oppfordrer til å låne den amerikanske filosofen Judith Butlers bok «Gender Trouble» på sitt lokale bibliotek, for å «bidra til å skape oppmerksomhet rundt at forskning på kjønn og seksualitet er under press, og at vi må hegne om den akademiske friheten».